Nyttårshilsen av Eva Kvelland

Året 2025 besto av 365 dager, 8760 timer eller 525.600 minutter. Et teoretisk hav av muligheter til å optimalisere tidsbruken, rekke absolutt alt og leve livet i slow motion. Likevel er konklusjonen den samme som ved tidligere årsskifter: Hvor ble tiden av?

For meg var 2025 året jeg burde vært i stand til å bruke tiden bedre. Etter seks måneder med døgnåpent høygir på jobb, gikk jeg inn for landing i en sluttavtale før sommeren. Høsten skulle ha hvilepuls, garasjen Marie Kondo-ryddes og hjernen settes i mental lotusstilling. Mindre skjermtid, mer tilstedeværelse. Mindre hastverk, mer mening. Det skjedde selvsagt ikke, og når året nå er omme og jeg begynner i ny jobb, har jeg ingen opplevelse av at høsten 2025 var noe annerledes enn en helt vanlig hektisk høst. Det er bare min feil, men det er fordi jeg lever i spennet mellom forventninger, idealer, vaner og virkelighet. Det er lettere å fylle tiden, enn å aktivt velge hva den skal brukes til.

Det går på automatikk. Vi sjekker telefonen før vi står opp. Vi svarer på meldinger samtidig som vi er midt i en samtale. Vi fyller kalenderen til randen og tror det gjør oss mer effektive. Og når vi endelig får litt ledig tid, skroller vi den bort. Store deler av døgnet er vi på jobb. Det i seg selv er ikke et problem, men kanskje kan vi i året som kommer være litt mer bevisste på hvordan vi jobber. Ikke bare raskere, men smartere. Ikke bare mer, men bedre. Noen ganger er det mest produktive vi kan gjøre å stoppe opp, tenke ferdig og tørre å velge bort.

Resten av tiden ligger utenfor jobbkalenderen. Tiden som ikke er uten forpliktelser, men som kan bety mest. Tiden med barna, vennene og naboene. Tiden til å ringe den vi har tenkt på lenge. Tiden til å sitte stille. Vi kommer ikke til å få mer tid i 2026, men vi kan få mer ut av den. Mer nærvær. Mer omtanke. Mer tid til å forstå. Mer rom for det som betyr noe. Til barna som vil vise oss noe de har laget. Til kollegaen som trenger en prat. Til naboen vi vil bli bedre kjent med. Og til lokalsamfunnet vårt som ikke går rundt av seg selv, men gjennom mennesker som bruker litt av tiden sin på fellesskapet. Det er mitt ønske for 2026; at vi bruker tiden vår litt mer bevisst.

Jeg vet smertelig godt at det er lettere sagt enn gjort, og at også jeg vil mislykkes underveis i forsøket på å bruke timene og minuttene bedre i 2026. Så jeg legger lista lavt, sånn omtrent i ankelhøyde, og oppfordrer meg selv og alle andre til å gjøre følgende tre ting i året som kommer (eller andre ting som passer deg og ditt liv):

  1. Lev litt saktere én gang i løpet av uka – noen få timer bare.

  2. Si nei til flere møter som like godt kunne vært en e-post.

  3. Avslå et par invitasjoner til noe du helst ikke vil bruke tid på.

Og får vi det ikke til i 2026, så har vi alltids 2027. Eller 2028, som tross alt er skuddår og gir oss 24 timer ekstra. Godt nytt år til alle tidsoptimister, tidstyver og tidsakrobater i Lindesnes!