– Det var en «nær døden»-opplevelse. Jeg visste ikke at det gikk an å ha slike smerter. 

Det sier Christine Leer-Salvesen (32) til KK.no. Hun snakker om dagen for tre år siden, da hun ble rammet av intense magesmerter og endte opp på akutten. 

Christine jobber som skuespiller, og er på turné når KK Pluss snakker med henne på FaceTime fra Haugesund. 

– Det hadde vært innspurt på teateret i Stockholm mot premiere av en forestilling, sier hun om den dagen i 2022 da smertene kom. 

– Jeg hadde hatt feber i noen dager i forkant og magen hadde vært litt uvel, men jeg tenkte ikke at det var noe annet enn vanlig nervøsitet. Det er jo ofte en del av pakka i en hektisk innspurt som skuespiller, sier Christine 

Det var ellers en helt vanlig morgen, forteller hun. Første forestilling gikk fint. Men da publikum for andre forestilling satt klare i salen, fikk Christine sterke magesmerter som bare ble verre og verre. 

– Magen vokste, og jeg så gravid ut, forteller hun. 

«Dette er farlig» 

Nettopp dette hadde Christine opplevd før. Da hadde hun antatt at det kun var kraftige luftsmerter, fordi det ga seg etter noen timer med sterke smerter. 

Først konkluderte hun derfor med at disse smertene også måtte være noe av det samme. 

– Publikum satt klare – så «the show must go on», tenkte hun. 

Christine tror det var adrenalinet av å være på scenen som gjorde at hun klarte å gjennomføre forestillingen. For smertene ble bare verre underveis. Da hun hadde fullført, fant hun seg et rom der hun ble liggende i fosterstilling. 

– De andre skulle ut og feire, men jeg ble bare liggende. Plutselig eskalerte smerten og da kjente jeg at «dette er farlig». 

– Som om hele magen vrengte seg

Christine ble redd av de høye smertene og forsto at hun måtte få hjelp.

– Magen så nærmest firkantet ut på dette tidspunktet, forteller hun. 

Hun klarte så vidt å komme seg ut av rommet hun lå på og dit det var andre folk. Så kollapset hun. 

Ambulansen ble tilkalt, Christine fikk morfin og ble tatt med til akutten. 

– Det føltes som om hele magen vrengte seg, og det bare eskalerte. Det var som om en ulv sto og spiste av magen min. Da legene kjente på meg, føltes det som om de hadde hendene inni magen, sier hun. 

PÅ SYKEHUSET: Christine var innlagt på sykehuset i flere dager. FOTO: Privat

Etter noen undersøkelser fant legene ut at Christine hadde alvorlig tarmslyng. Tarmen hadde laget en kjerringknute på seg selv, og legene sa at Christine måtte ha full buk-operasjon fremfor kikhullsoperasjon som vanligvis benyttes. 

– Men de måtte operere en annen før meg, så jeg måtte vente i flere timer til. Jeg fikk epidural, men det hjalp ikke – det var helt forferdelig, sier hun. 

På akutten der i Stockholm var det kaos – og få på jobb, forteller hun. 

Dette skjer ved tarmslyng

– Tarmslyng betyr at tarmen får en stopp, forteller gastrokirurg i Aleris, Carl Fredrik Schou, til KK. 

– Det kan enten skyldes at tarmen knekker, snurrer seg, eller at noe blokkerer passasjen inni tarmen. Når dette skjer, kommer ikke mat, væske og luft videre slik det skal. Tarmen fortsetter å jobbe og trekke seg sammen, men innholdet står stille. 

Vanlige symptomer er: 

  • Kraftige magesmerter, ofte i bølger
  • Oppblåst mage
  • Kvalme og brekninger
  • Manglende luft- og avføringsavgang

– Hvis tilstanden varer, kan blodforsyningen til tarmen bli redusert. Da kan tarmveggen ta skade, og tarmslyng blir en akutt og alvorlig tilstand som krever rask legebehandling, sier Schou. 

GASTROKIRURG: Carl Fredrik Schou. FOTO: Aleris

Hva er de vanligste årsakene til tarmslyng?

Schou forteller at tarmslyng ikke oppstår av overspising. Det er en utbredt myte. 

De vanligste årsakene er:

  • Arrvev etter tidligere operasjoner i magen (sammenvoksninger)
  • Brokk, der en del av tarmen klemmes fast
  • Svulster i tarmen
  • Dreining av tarmen, særlig hos eldre
  • Betennelser eller tarmsykdommer som gir innsnevring

– Noen ganger kan også tarmen «stoppe opp» uten fysisk blokkering, for eksempel etter kirurgi eller ved alvorlig sykdom, sier Schou, og fortsetter: 

– Tarmslyng skyldes nesten alltid en mekanisk stopp i tarmen – ikke at man har spist for mye. Det er en alvorlig tilstand som gir sterke smerter og må vurderes raskt av lege.

Trodde ikke hun skulle våkne 

Christine forteller at hun har vært gjennom flere mindre alvorlige operasjoner tidligere i livet. Da har hun opplevd operasjonsstuer med rolig helsepersonell. 

– Denne gangen var det et mareritt. Jeg kunne se at legene var stresset og at kriseteamet stod klar. Jeg har aldri sett så mange ansatte i en operasjonsstue. Det var da jeg tenkte at jeg ikke kom til å våkne igjen etter operasjonen, forteller Christine. 

Men det gjorde hun. Da ble hun fortalt at kirurgen hadde kuttet vekk 30 centimeter med tarm, og at den hadde begynt å sprekke opp. Hadde innholdet i tarmene begynt å lekke ut, kunne Christine dødd. 

Skjedd tre ganger før 

Da Christine våknet opp tenkte hun at smertene endelig var over. I stedet våknet hun opp til seks dager i et smertehelvete.

– Hele magen min var et arr, og bare et lite host ga sterke smerter.  Tarmene fungerte ikke – det tok mange dager og tett oppfølging for å få dem i gang igjen, sier hun. 

Ingen har kunnet fortelle Christine nøyaktig hvorfor hun fikk tarmslyng. Noen er bare født med mer bevegelig tarm, har hun fått beskjed om. 

– Legene kunne også se at dette har skjedd før, fordi tarmen hadde hatt vridninger på det samme stedet og skapt et svakt punkt i tarmen. De gangene jeg har trodd at jeg har hatt matforgiftning eller luftsmerter har det mest sannsynlig vært tarmslyng. 

– Bedre å ringe én gang for mye 

I dag lever Christine normalt. Nå vet hun hvilke smerter hun skal ta alvorlig og at hun da skal ta kontakt med lege eller sykehus. Hun forteller at hun også har lært å ikke stole på sin høye smerteterskel. 

Hendelsen har satt sine spor: 

– Jeg reiser mye jorda rundt, og jeg sjekker alltid hvor nærmeste sykehus er, som en trygghet. 

Christine understreker at hun forteller sin historie for å opplyse andre: Vi skal ikke være redde for magesmerter, men hvis vi kjenner at noe er alvorlig galt, så skal vi ta det på alvor, har hun lært. 

– Ikke bit tenna for mye sammen – det er bedre å ringe legen én gang for mye enn å ikke ringe, understreker hun. 

Hendelsen har også lært Christine å sette pris på det enkle faktum at vi er i live. At vi er heldige som får bli eldre. 

– I stedet for å stresse med at vi får rynker og aldringstegn, så må vi huske på og være takknemlige for at vi kan spise, leve og at vi har en kropp som fungerer!, avslutter hun.