Det er gått fire dager siden USAs angrep i Venezuela, men på Senter for global bærekraft ryker det ennå av Benedicte Bull, Norges fremste Venezuela-ekspert som du helt sikkert har sett og hørt de siste
dagene. I nyhetssendinger, debattprogrammer, i podkaster, radio — overalt i
aktualitetsbildet, egentlig.
Travle timer
Benedicte Bulls kalender
Khrono ba Benedicte Bull rekonstruksjon de to første dagene etter at Venezuelas president ble bortført. Hun har oversikt over lørdag og søndag. Mandagen inneholdt for mange punkter til at hun klarte rekonstruere:.
Lørdag
- 7.30. Masse meldinger på WhatApp om angrepet
- 8.45 NRK
intervju til nettsak - 9.03 Dagblad
intervju - 9.07 NRK
ringer og avtaler om videre sendinger - 9.13 TV2
ringer om videre sendinger - 10.00
Direkte intervju TV2 nyhetskanalen hjemmefra - 10.15 Intervju
med Dagbladet - 11.00 I
studio på NRK - 11.15
Intervju med Aftenposten - 11.44
Intervju med VG - 12.00
Ukeslutt NRK - 12.30
Oppmøte hos TV2 - 13.30
Intervju med NTB - 17.30
Intervju med Aftenposten om pressekonferansen - 18.00
Oppmøte TV2 studio for kveldssending - 19.00
Dagsrevyen
Søndag
- 8.15 Oppmøte TV 2, på
fra 8.30 - 8.40 Oppmøte
Helgemorgen, NRK. Mannen min kjørte som et svin, jeg kom litt for seint men
rakk programmet - 9.20 Opptak til
formiddagssending - 9.30
Opptak til Oppdatert podcast NRK - 10.30
Intervju med VG - 11. 40
Intervju med Dagbladet - 12.00 Opptak til
Forklart podcast Aftenposten - 13.34 Intervju med Nettavisen
- 20.00 Intervju med Dagbladet
Nå går det i et bankende kjør for professoren som en gang i
tida søkte seg mot journalistikken for å få litt action i tilværelsen, men som
fant sin plass i akademia i stedet. Men sannelig smeller det også her. Khrono
møter henne på senteret, som er en del av Universitetet i Oslo, hvor hun har
jobbet siden 1997.
Venezuela har vært i nyhetsbildet i noen måneder nå, etter at opposisjonsleder María Corina Machado ble tildelt Nobels fredspris, men det
var først i helga det tok av for Bulls del.
Geopolitikk
— Det er ingen grunn til å tro at vi uten videre kan stole på universitetene i krisetider
Travelt!
— I dag startet jeg klokka 07 hos God Morgen Norge på
TV2, og videre også til Nyhetskanalen for en sending der. Og så er det …
Pling!
Professoren ser ned på sin hardt prøvede telefon.
— Jeg er nesten nødt til å svare Dagsnytt 18, sier hun
og taster. Ja, hun kan komme for å snakke om hvorfor fredsprisen til Maria
Corina Machado i desember ikke var en altfor god idé.
— Og så skal jeg på en podkastinnspilling nå i etterm…
Pling!
— Beklager, jeg må bare svare på denne.
geopolitikk
Han er norsk professor i USA — og meir uroleg enn dei fleste
Avbrutte planer
Da de første nyhetsmeldingene kom inn om USAs angrep tidlig
lørdag morgen, lå Benedicte Bull og sov, og våknet av seg selv i halv
åtte-tiden. Det første hun oppdaget på telefonen, var et ragnarok av
WhatsApp-meldinger.
— Jeg tenkte: «Herregud, hva er det som skjer nå? Er
dette angrepet vi har ventet på?» Og det var det jo. Det var meldinger fra
mange ulike kanter, spesielt fra venzuelanere som bor andre steder enn i
Venezuela.
— Og deretter?
— Jeg tenkte at det sikkert kom til å ringe
journalister, så jeg kom meg bort på treningssenteret, og så var planen at jeg
kunne snakke med dem der. Jeg kom meg så vidt opp på tredemølla, før det bare
begynte å hagle med telefoner. Etter noen minutter ga jeg bare opp og gikk
hjem. Så var det bare slag i slag i slag. Hele lørdagen, hele søndagen og hele
mandagen.
— Beklager, jeg må bare svare på denne., sier Benedicte Bull.
Sverre Gunnar Haga
Akademisk friet
Krever at akademisk frihet blir beskyttet ved lov
— Ingen pusekatt
Intervensjonen natt til lørdag var dramatisk nok, men da
pressekonferansen med president Trump endelig fant sted ved 19-tida lørdag
kveld, skjønte Benedicte Bull at dette var noe mer enn bare en hit and
run-aksjon fra amerikansk side. Der meldte Trump at USA ville ta over
styringen av Venezuela.
— Denne så jeg ikke komme. Det tror jeg heller ikke mange
andre gjorde.
Bull forteller at som de fleste trodde også hun at
amerikanerne var der for å ta ut president Maduro, få bragt ham til USA og
stilt ham for retten der, som et slags trofé. Planen om å bli værende i landet
— som ble annonsert på pressekonferansen – kom som et sjokk.
— Og som om det ikke var nok, begynte denne nyheten om
Venezuelas visepresident Delcy Rodríguez å sive ut, at hun hadde inngått avtale
med USA om å inngå styringen. Det er ikke gode nyheter. Hun er virkelig ingen
pusekatt, altså. Det ser kanskje slik ut, men det er hun ikke.
— Hva kjennetegner henne?
— Hun er en del av kjernen i regimet og har vært
sentral i strategiene de siste seks–sju årene. Samtidig har hun ikke full
kontroll over militæret. Så hvordan dette skal styres i praksis, er helt
uklart.
USA
Forskerflukt fra USA: — Ser på det som en mulighet
Forfulgte akademikere
Benedicte Bull har de siste dagene hatt kontakt med en
rekke venezuelanske venner og kolleger, både i Norge, resten av verden og ikke
minst de som befinner seg i hjemlandet. Hun forteller om stadig tøffere tak for
akademikere der.
— Situasjonen er blitt mye vanskeligere utover høsten. Det
går ikke bare ut over opposisjonelle, men helt vanlige folk og i økende grad
akademikere. Dagen før bombene falt, snakket jeg med min nærmeste
samarbeidspartner og medforfatter om hvordan få ham ut av Venezuela. Han har
gått i dekning etter trusler og etter at en venn av ham ble arrestert. Vi har skrevet
mange artikler sammen. Det er ikke alltid jeg har hatt anledning til å dra dit,
så da er det han som har gjort datainnsamlingen der.
— Hva er det som har blitt vanskelig?
— Frihet til å ytre seg. En artikkel vi skrev sammen var
inne i en «revise and review»-runde, da han plutselig meldte: «Ta navnet mitt
bort fra alt. Det kan ikke stå noe sted.» Det hadde blitt for farlig. Det er
blitt så mye verre. Akademikere har stort sett blitt behandlet annerledes enn
journalister og aktivister, med mindre de var veldig tett knyttet til
opposisjonen. Men nå virker det som om hvem som helst kan bli tatt, sier
Benedicte Bull.
Debatt ● Salwa Suliman og Guro Nore Fløgstad
Styrk støtten til fordrevne forskere
Viktig for beredskapen
— Som forsker – er det du opplever nå med dette
mediekjøret et mareritt eller er det en drømmesituasjon?
— Litt begge deler. Jeg synes faktisk det var vanskeligere å
håndtere situasjonen rundt fredsprisvinner María Corina Machado tidligere.
Fordi det var så mye følelser og konflikt, og fordi det ikke er to sider av
denne saken – det er mange. Å få formidlet det, var utrolig vanskelig.
— Derfor var jeg veldig glad for juleferien, da jeg kunne
legge alt litt bak meg. Så kom dette, da. Nå synes jeg det er både gøy og
slitsomt. Jeg liker at det skjer ting og har alltid likt å forholde meg til
media.
På plass i TV2s studio på Lysaker i Oslo, kl 07 tirsdag morgen. To intervjuer i et jafs. Først på God Morgen Norge, deretter i Nyhetskanalen.
TV2
— Hva er det du liker med det?
— Jeg synes det er ganske lærerikt å ha den utvekslingen.
Journalister kan komme med spørsmål jeg kanskje ikke har tenkt på selv.
— Det blir sagt om deg at du ikke er noe særlig god på
selvskryt, så jeg kan ta dette for deg: Du gjør kanskje en viktig jobb også,
med å kjøre gjennom en hurtig-utdanning om søramerikanske forhold for det
norske folk?
— Noe jeg er opptatt av, er at man har en form for
beredskap. Alt som hadde med Latin-Amerika-utdanning å gjøre, er jo stort sett
lagt ned. Vi hadde et latinamerikaforsknings nettverk jeg drev i ti år,
finansiert av Utenriksdepartementet, men finansieringen ble kuttet.
— Det er en tendens til at myndighetene satser på det som er
aktuelt der og da. Men det er faktisk viktig å ha en kunnskapsberedskap. Det
ser vi nå, når det plutselig er behov for folk som har forsket på Venezuela i
årevis.
— Så Sør-Amerika inn i beredskapsplanen, er et av
budskapene dine?
— Ja, det vil jeg si. I Danmark har de vært enda mer
hardhendte når det gjelder å bare satse på forskning som er nyttig i en snever
og kortsiktig forstand. Latinamerikaforskning finnes nesten ikke lenger. Nå får
jeg telefoner fra danske journalister som plutselig er opptatt av Venezuela
fordi det også kan hjelpe dem til å forstå Grønlands skjebne. De sier de ikke
har noen som kan noe om det i Danmark, sier Benedicte Bull.
Mellom slagene blir det også tid til en kaffeprat med senioringeniør Kristoffer H. Ring på Senter for global bærekraft.
Sverre Gunnar Haga