- Skuespilleren og komikeren Arthur Arntzen ble bisatt fra Ishavskatedralen i Tromsø.
- Arntzen døde 19. desember, 88 år gammel, med familien rundt seg.
- Hans datter beskrev ham som en familiemann som elsket storfamilien.
- Statsminister Jonas Gahr Støre hyllet Arntzens mange bidrag, spesielt gjennom karakteren Oluf.
- Arntzen har blitt utnevnt som professor ved UiT og har fått en vei oppkalt etter seg i Tromsdalen.
Vis mer
Arthur Arntzen døde 19. desember, med familien rundt seg. Han ble 88 år gammel.
– Dere sa han døde med et smil om munnen, sa biskop Stig Lægdene under bisettelsen og henviste til familiens siste tid sammen med Arntzen.
Komikeren, kanskje mest kjent som rollefiguren Oluf, sovnet inn på Otium sykehjem, der han bodde de siste to årene.
Foto: Therese Alice Sanne / VG
– Jeg tror hele Tromsø by ble rørt da vi på nyttårsaften så opp mot Fjellheisen og så at Oluf ble skrevet i lys på fjellsiden, sa Lægdene.
Arntzen etterlot seg kone, tre barn, åtte barnebarn og fire oldebarn.
I bisettelsen beskrev datteren Cathrine Arntzen faren som et sammensatt menneske. Og i aller høyeste grad var en familiemann som elsket storfamilien.
– Han lærte oss å være snill, sa hun.
Far og datter Arntzen i 2018. Foto: Therese Alice Sanne / VG
I 2018 ble det kjent at Arntzen var rammet av demens.
Datteren, som er professor ved universitetet i Tromsø og har forsket på demens, har vært opptatt av samle minner fra farens liv, selv om demensen tok fra ham stadig flere av dem.
I et intervju med VG i 2018 fortalte hun om da hun startet prosessen med å ta opptak av samtaler med sin far. Der snakket hun med Arntzen om hvordan det var å leve med hukommelsessvikt, og hva ved livet som var blitt annerledes.
Den gamle kompisgjengen til Arthur henter ham hver dag klokken 11 og tok ham med på kafe. Foto: Therese Alice Sanne / VG
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var blant de mange som hyllet den prisbelønte kulturpersonligheten da han gikk bort.
– Som kunstner var han allsidig: forfatter, musiker og journalist, men det er nok som karakteren Oluf han først og fremst vil minnes. I hele sitt virke var han både skarp og observant, alltid med dyp omtanke for folket og kulturen i Nord-Norge, sa Støre om Arntzen etter gans bortgang.
I over 50 år var Oluf Rallkattli manifestasjonen på den munnrappe nordnorske bondetypen som tar en grusom hevn over det urbane og det tilgjorte. Oluf-figuren var et nordnorsk ikon som med et ramsalt språk fikk hele Norge til å le.
Gjennom et langt liv og virke sanket Arthur Arntzen en rekke priser, fra Spellemannpris til Alf Prøysens ærespris, og han ble slått til ridder av første klasse av St. Olavs Orden.
– Pappa var en av de rauseste personene som vi har opplevd. Han betydde noe for alle på alle plan, og hadde en kapasitet som ingen andre, sa sønnen til VG før jul.
Arthur Antzen som «Oluf» i Harstad kulturhus i 1999 Foto: Morten Holm / NTB
Arntzen, som senere skulle bli best kjent for humorkarakteren Oluf fra Rallkattlia, ble født i et hus ved Holtveien på Tromsøya 10. mai 1937. Arntzen var nummer tre av fire søsken, og foreldrene livnærte seg av dagarbeid og vaskejobber. I selvbiografien «Småkarer under frostmåne» forteller han om en oppvekst i materiell fattigdom – preget av humor.
Da Arntzen ble 17 år døde faren og han måtte ta strøjobber. Etter hvert fikk han jobb som journalist i Bladet Tromsø.
– Han jobba som journalist om dagen og opptrådte om kvelden. En eventyrlig karriere var i gang, forteller Lægdene under seremonien.
Arhur Arntzen sa han byr mer på de mørke og ukjente sidene ved seg selv i boka «Eventyr, tårer og latter» som ble lansert i Tromsø i 2007. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB
I 1967 ga han ut sin første Oluf-bok, siden fulgte åtte andre bøker om fyren fra Rallkattlia. I 1989 ble bøkene omarbeidet til teater for Hålogaland Teater. Det ble teatrets største suksessforestilling noensinne. I senere tid har Arntzen blitt utnevnt som professor i flirologi ved UiT, han er blitt til en byste som står utenfor Kulturhuset i Tromsø, og har fått en vei i Tromsdalen oppkalt etter seg, blant annet.