Hva skjer når to NTNU-professorer som er opptatte av «hvithet» skal forske på om 6-åringer som leker med Barbie er rasister?
Ja da, ungene var rasister så klart. Forskere fra NTNU beskriver funnene som ubehagelige i en artikkel i NRK i dag.
Men noe skurrer her. Eller – omtrent alt.
Observerte ikke ungene selv
Jeg har lest denne Barbie-studien nå og har noen observasjoner:
Barn på 6 år skal ha lekt med Barbie, og noen (to?) av disse skal ha sagt at en mørkhudet Barbie var stygg.
Studien handler i stor grad om å beskrive smerten disse to professorene personlig føler av å observere de rasistiske barna. De kaller dette «post-kvalitativ metode», som handler om at teori springer ut av personlige eller kroppslige følelser. Noe som er ganske fjernt fra normal vitenskapelig metode.
Men professorene observerte ikke engang «rasist-ungene» selv, de sendte en assistent som tok notater og rapporterte videre. Dette bidrar til at det virker ekstra merkelig at det skal være så mye fokus på disse to professorenes personlige smerte. Assistenten som gjorde mesteparten av jobben har ikke engang fått navnet sitt som medforfatter av studien.
Are Søberg
Skriver om offentlig ressursbruk og er mest kjent som redaktør for den satiriske Facebook-profilen «Sløseriombudsmannen». Søberg er økonom og har tidligere jobbet som controller og porteføljeforvalter.
Snakker stygt om en mørk Barbie
Professorene bruker mye tid i teksten på å ta avstand fra «hvithet» og «kolonialisme». Folk som forsker på rasisme har en merkelig tendens til å ha sterk forakt for enkelte hudfarger. Begge professorene ser temmelig hvite ut, men de legger grundig fram sine alibier for hvorfor de ikke er det – den ene har familiebakgrunn fra Chile, mens den andre skal ha fått barn med en brasilianer som har noe mørkere hud.
Litt som da karakteren Stian fra «Nissene i skjul» sa han ikke kunne være rasist siden han var så glad i Thai-damer.
Og er det ikke noe «kolonialistisk» med det å sende en ung, lavtlønnet assistent for å gjøre jobben ute i feltet, som ikke får noe av æren når mediene dukker opp?
Det høres jo ikke bra ut at et par av ungene snakker stygt om en mørk Barbie. Men kanskje grunnen til at ungene ikke liker den egentlig er at den ser ut til å ha influenser-aktig duckface-munn og øyne som ser ut til å være skrapt ut? Litt dårlig illustrasjonsbilde i forskningsartikkelen – bildet som brukes i NRK-artikkelen er en annen dukke.
Det er også interessant å merke seg hvem av ungene som er kritiske til den mørkhudede Barbien. Den mest kritiske ungen er fra «sør-asia», mens den mest vennligsinnede ungen er etnisk norsk.
Hvithet er selve problemet
Den etnisk norske jenta med blondt hår og blå øyne forteller at hun elsker den mørke Barbien. Likevel er det hvithet som er problemet her, ifølge forskerne.
Er det ikke bra at de etnisk norske ungene likte den mørke Barbien? Nei, det er også problematisk.
Forskerne mener at ungene liker den mørke Barbien fordi de har «eksotifisert» mørk hudfarge, og at dette har «rasialiserte» og seksualiserte undertoner. Dette kommer ut av konseptet hvithet. Den sammenhengen begrunnes ut fra teori, ikke fra konkrete utsagn fra ungene. Merk, premisset nevnt tidligere -at teori ifølge «post-kvalitativ metode» kommer ut fra forskernes egne følelser.
Dette er altså problematisk og vondt for professorene, uansett om ungene liker eller misliker den mørke Barbiedukken. Hvithet er selve problemet, og det tydelig at det er ingenting ungene kunne ha gjort for å unngå at forskningen endte i den konklusjonen. Hvorfor trengte de da i det hele tatt å gjennomføre forsøket?
Det drøftes ikke.
Skulle gjøre den ene dukken lei seg
Til sist i forskningsartikkelen forklarer forskerne noe mer av premisset for øvelsen med barna og dukkene. Her skriver de at assistenten de sendte for å leke med Barbie på et tidspunkt hadde instruert barna om at de skulle leke en lek hvor den ene Barbie-dukken ble lei seg.
Kan det ha vært dette premisset som utløste at ungene brukte noen stygge ord i Barbie-leken? Det kan det så klart ha vært. Men det drøftes ikke.
Studien ender ikke opp med noen klar konklusjon eller klare anbefalinger. En observasjon kan jeg riktignok være enig i – at kommunen ikke hadde trengt å bruke ressurser på å kjøpe inn så mange Barbie-dukker.
Innlegget ble først publisert på skribentens Facebook-vegg.