Gjør fjernvarmen ønsket, ikke til et middel for «straff»

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Beregninger tyder på at 10-15 prosent av Norges energibehov i dag dekkes med fjernvarme, og tidligere rapporter antyder et teoretisk potensial på 50 terawattimer (TWh). Det er med andre ord store muligheter til mer eksisterende energi i form av fjernvarme i Norge.

Luftkjølte datasentre

I debatten om datasentre krever kritikerne at datasenterindustrien må utvikle fjernvarmeprosjekter, underforstått fordi man bruker strøm.

Det kan virke unødvendig å poengtere, men serverne i et datasenter står ikke og brenner på over 600 grader. Det som virkelig skaper varme, er smelting av metall og brenning av avfall. Fra disse går fjernvarmen via førstegenerasjons, høytempererte nett, og kun på steder der det finnes kunde/brukergrunnlag for å tilby dette.

Et datasenter skaper varme, men kanskje ikke så mye som en politiker gir inntrykk av i en debatt. Datasentre er oftest luftkjølte fordi temperaturen som skapes, relativt sett ikke er så høy – og lavere enn de fleste eksisterende fjernvarmenett opererer på i dag.

Det betyr at det må bygges separate lavtemperererte fjernvarmenett og bygg dersom man skal få utnyttet energien fra datasentre. Og selvsagt til en pris som tiltrekker brukere/kunder, ellers er det meningsløst.

Forskjellsbehandling

Datasentre menes å ta en dobbel forretningsutviklingsbyrde. For eksempel ved å planlegge gartneri eller bygge et spesialtilpasset fjernvarmenett for å utnytte varmen, i tillegg til hovedprosjektet.

Jeg sier ikke at datasentre skal slippe, men det fremstår som forskjellsbehandling sett mot annen industri som beviselig bruker mye strøm og skaper langt høyere temperaturer, uten slike forventninger.

Landbruksdepartementet eller andre relevante departementer må ta styring dersom det er selvforsyning av for eksempel tomater basert på spillvarme et politisk flertall ønsker i Norge. Behovet må jo springe ut fra behovet for produktet – fremfor behovet for å kreve at datasenterindustri pålegges noe man ikke pålegger andre industrier.

En fullskala fjernvarme-by

Knyttet til datasentre og strømbruk fastslår man både i nasjonal strategi og debatter at disse bør ligge nært befolkningstette områder for å kunne bruke spillvarmen.  

I så fall: velkommen til Mo i Rana! Mo i Rana har hatt fjernvarme basert på spillvarme fra industrien siden 1985 og fikk på den måten et oppvarmet gågatesystem svært tidlig.

I dag er fiskeoppdrett, oksygenfabrikk, LNG-terminal og flere andre industribygg brukere av fjernvarme. Offentlige bygg som sykehjem, sykehus, skoler og universitet, rådhus, politihus, svømmehall, sportshaller og utendørs fotballbaner, museum, vitensenter, hoteller, små og store boligblokker og gangveier er også påkoblet fjernvarmen.

Omfanget er uten sidestykke i Norge.

Slik sett representerer byen et fullskala «laboratorium» for dem som lurer på hvordan fjernvarme kan brukes i Norge. Men over tid er det blitt mer krevende.

Alle vil ha mer

Nye bygg inn i fjernvarmenettet stoppet opp i Mo i Rana, og det var ikke fordi det manglet nybygg. Derfor ble tilknytningsplikten til fjernvarme for nybygg redusert fra 1000 kvadratmeter nybygg til 500 kvadratmeter.

Fasiten: Så å si null effekt – og høytemperert varme fra smelteindustrien, nok til å varme opp 2500 boliger, kjøres fortsatt årlig rett i Ranfjorden.

Elektrisitet er rett og slett billigere til oppvarming, og panelovner er billigere enn radiatorer. Ikke et særnorsk Nord-Norge-fenomen, også etablerte borettslag på Østlandet går over fra fjernvarme til elektrisitet for oppvarming.

I fjernvarmebyen Mo i Rana er det straks byggestart for Rana kommunes prosjekt «Solsiden», som er prissatt til 1,2 milliarder med sine 18.000 kvadratmeter. Likevel tilfredsstiller ikke dette til Enova-tilskudd for fjernvarme. For kommunen blir fjernvarmen for dyr, og 18.000 kvadratmeter skal derfor oppvarmes med kun elektrisitet.

Siste statsbudsjett med redusert elavgift gjør elektrisitet enda billigere i drift og fjernvarme enda mindre foretrukket. Norge mangler investeringstilskudd for mindre fjernvarmeutbygginger og for konvertering av bygg til vannbåren varme.

Må ikke være «straff»

Poenget er at vil man ha mer fjernvarme, ja, da må man politisk ta beslutninger som gjør at det er mulig å bygge ut og prismessig gunstig å bruke fjernvarme for brukere. For slik er det ikke i dag, fjernvarmen taper.

Derfor fremstår et «politisk pålegg», spesielt for dataindustri, om å utvikle fjernvarmeprosjekter, som forskjellsbehandling og «straff».

Fjernvarmeutvikling bør være en positiv mulighet for å avlaste energinettet i Norge.