Debatt, Bodø Glimt | Hvorfor kan ikke Norges rikeste klubb bygge ny stadion selv?

Det er på mange måter et paradoks; at Norges, ja, kanskje Skandinavias rikeste fotballklubb er ute på tiggertokt blant innbyggere og næringsliv i Nordland. Med hundrevis av millioner kroner i inntekt fra Europa og spillersalg hvert eneste år burde da Bodø/Glimt kunnet finansiere sin nye stadion selv?

Men denne fornemme tiggerunden inneholder, som de fleste andre paradokser, kun en tilsynelatende motsetning. Å bruke det sportslige overskuddet til ny stadion er over tid den sikreste vei mot sportslig fiasko. Det har en rekke fotballklubber fått bittert erfare de siste årene.

De siste tjue årene har norske fotballklubber opplevd en eksplosiv inntektsvekst. Mye av det skyldes stadig mer lukrative tv-avtaler. Mye av det ble investert i stadionanlegg. I løpet av 2007-08 flyttet både Start, Fredrikstad, Odd, Sandefjord og Stabæk inn i splitter nye anlegg. For de fleste av dem ble det etter hvert en stor, økonomisk belastning.

Rosenborg har historisk sett vært Norges rikeste – og mest vellykkede – foballklubb. Gjennom en årrekke ga store inntekter fra spill i Champions League klubben økonomiske muskler andre bare kunne drømme om. Pengene ble stort sett investert i spillerkjøp og styrking av klubbens sportslige side. Det gjorde laget tilnærmet uslåelig her hjemme.

I 2000 overtok de Lerkendal stadion fra Trondheim kommunen og klubben har investert store summer i utbygging og forbedring. Det har skjedd gjennom store opptak av lån og bruk av egne, oppsparte midler fra blant annet den sportslige suksessen. I det den uteble oppsto det en negativ, økonomisk spiral som gjorde den sportslige krisen enda dypere.

Som en del av utbyggingen opprettet Rosenborg heleide Klokkesvingen AS. Nå har styret i Rosenborg vedtatt å selge inntil 2/3 av aksjene i dette selskapet til private investorer, for å redusere den økonomiske risikoen og kunne finansiere en utbygging av arealene bak Lerkendal med et kostnadsanslag på rundt en milliard kroner.

Dette skjer samtidig som Rosenborgs økonomi har gått fra verre til verst. Underskuddet i fjor ble på 47, 5 millioner kroner. I stor grad skyldtes det et klart mindre spillersalg enn det var budsjettert med. Det rettet man opp i denne sommeren med salg av Sverre Nypan og Marius Brovold for til sammen 250 millioner kroner. Det vil gjøre årets resultat klart bedre, men svekker laget kraftig.

Nå er det flere årsaker til at Rosenborgs økonomi har kollapset. Det er lenge siden gullårene i Champions League, men laget tok faktisk fire seriemesterskap på rad så sent som i 2015-18. Siden har det gått rakt nedover, både sportslig og økonomisk og det er naturlig å knytte i hvert fall deler av dette til penger brukt på anleggsbygging i stedet for lagbygging.

Når Bodø/Glimt er tilbakeholdne med å bruke for mye av sine egne penger på nytt stadion er det derfor forståelig. Og klokt. Ikke minst i dagens eiendomsmarked. Mange av de anleggene som ble bygget rundt 2006 var basert på en kraftig overdrevet tro på mulige leieinntekter til boliger og næringsarealer.

Blant disse var de nye banene til Start og Odd som begge ble bygget med store uteleiearealer. For Start gikk det helt galt og Sparebanken Sør Arena, med sine 22 000 m² næringsarealer, måtte etter hvert overtas av kommunen. Skagerak Arena i Skien har det gått noe bedre for, men planene om leiligheter i alle fire hjørner måtte raskt skrinlegges.

Å tro at man skal bygge en bane og få dekket investeringene gjennom utleie er i dag enda mer optimistisk. Ja, rent ut utopisk. Dette gjelder ikke minst Bodø, der eiendomsmarkedet for tiden er stein dødt og der det i løpt av få år skal legges ut svært store arealer for utbygging i den nye bydelen.

Dette vil åpenbart også påvirke mulighetene for å få eksterne investorer med på å finansiere en ny stadion sammen med Bodø/Glimt. Glimt har for eksempel fått PowerOffice med på laget, men ikke som investor. De skal i stedet leie lokaler der og slik bidra til å finansiere driften. Viktig det og, ikke minst som signal til mulige investorer i selve byggingen.

Problemet der er at rent kommersielle investorer nok vil kvie seg for å gå inn. Til det er sjansen for å tjene på investeringen for liten. Derav styreleder Inge Henning Andersens appell via AN etter mandagens styremøte: En del av pengene vi trenger er folkefinansiering derfor oppfordrer vi både privatpersoner og næringsliv til å bidra.

Det er denne tiggerunden som kan framstå som noe fornem, med bakgrunn i Bodø/Glimts enorme inntekter. Samtidig som den altså er helt nødvendig. Ordfører Odd Emil Ingebrigtsen har alt tatt utfordringen og vil bidra med 15.000 kroner av egen lomme. Andre kan bidra med å kjøpe en stol, en plakett eller en murstein. Målet er å nå så mye som 50 millioner kroner gjennom dette.

Byggingen av stadion er ikke avhengig av å nå så høyt, men det vil utvilsom hjelpe for så langt er bare 85 prosent av finansieringen på plass. Det vil si at det fremdeles mangler rundt 150 millioner av en samlet prislapp på rundt 1 milliard. Det må antakelig hentes fra private aktører, kommune og fylke har neppe mer å bidra med i dagens økonomiske situasjon.

Det betyr at styret i Bodø/Glimt tar en betydelig sjanse når de alt nå sier ja til ny stadion. De er alt inne med 125 millioner av sine egne penger, og kan måtte ut med enda mer om entusiasmen rundt laget ikke fører til mer penger fra private bidragsytere. Ut fra andre lags negative erfaringer med å bruke for mye egne penger på anlegg kan man spørre hvor lurt det er å satse allerede nå.

På den andre siden spørs det om Glimt hadde noe valg. Kjetil Knutsen er klar på at hans framtid i klubben avhenger av ny stadion og slik Glimt spiller nå spørs det om entusiasmen rundt klubben kan bli særlig høyere. Ikke minst om de klarer å ta seg til Champions League. Slik sett kan det fort være at denne tiggerunden til Norges rikeste fotballklubb er beste måten å sikre at den forblir det.