Kort fortalt
Fra 2026 innføres nye skatteregler for rentefond i Norge, som gjør dem mer attraktive.
Eksperter mener at endringen vil gjøre rentefond til et bedre alternativ enn sparekonto.
Skatten på avkastning betales først ved uttak, noe som gir renters renteeffekt.
Rentefond gir lavere risiko enn aksjefond, men kan ikke settes på aksjesparekonto.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.
Vis mer
Vis mindre
Tips oss
Har du innspill til saker om dagligvarepriser, sparing eller skatt? Send oss et tips! 💰
Fra og med 2026 innføres det nye skatteregler for rentefond i Norge, som innebærer at du ikke lenger må betale skatt hvert år av gevinsten på fondet.
Eksperter som DinSide har snakket med tror at regjeringens skatteendring vil gjøre det mer attraktivt å investere i rentefond.
Som vi tidligere har skrevet om, er rentefond et godt alternativ til vanlig bufferkonto, men fra neste år blir det enda mer aktuelt.
Jubler
Nils Hast, investeringsdirektør for renter i Odin Forvaltning, forteller til DinSide at dette er noe bransjen i Norge har ønsket lenge.
– Plutselig var det noe som fikk politikerne til å våkne, noe vi er veldig glade for, men det skulle vært gjort for ti år siden, mener han.
⬅ Nils Hast
⬅ Nils
Hast
Investeringsdirektør i Odin Forvaltning
I våre naboland Sverige, Finland og Danmark har det i lang tid vært slik at du ikke skatter av avkastningen på rentefond før du selger deg ut. I 2026 følger Norge altså etter.
– Hva gjør investering i rentefond så gunstig neste år?
– Tidligere har du betalt skatt av avkastningen løpende, men nå kan du reinvestere beløpet videre. Det vil gi renters renteeffekt på investeringen.
Renters renteeffekt
I et innlegg på Sparebank 1 Forvaltnings nettsider forklarer Nils Hast renters renteeffekt:
– Har du 10 000 kroner investert, og tjener 500 kroner første året, vil du neste år tjene renter også på de 500 kronene. Med den «gamle» ordningen må du først betale 22 prosent skatt på gevinsten og får dermed mindre å investere videre med.
Vis mer
Vis mindre
Også Camilla Vik, investeringsøkonom i DNB, er positiv til endringen.
– Når du ikke skatter før pengene tas ut, betyr det at mer av pengene får stå og jobbe for deg over tid, og ikke forsvinne i skatt underveis – og det kan gi bedre avkastning på sikt.
Utfordrer sparekontoen
Har du pengene på en vanlig sparekonto, betaler du skatt (22 prosent) på renteinntektene hvert år. Med et rentefond betaler du et årlig forvaltningshonorar til dem som forvalter fondet (mellom rundt 0,10 og 0,75 prosent beroende på type av rentefond), men du skattlegges av avkastningen først når du tar ut pengene eller bytter til et annet rentefond.
Ulike typer rentefond
I «Den lille fondshåndboken» til Verdipapirfondenes forening (VFF) får du en rask innføring i de ulike typene med rentefond:
Likviditetsfond (Pengemarkedsfond)
Pengemarkedsfond er fondsgruppen med aller lavest risiko. Denne typen rentefond investerer utelukkende i rentepapirer med kort bindingstid (maksimalt ett år). Samtidig betyr lav risiko også lavest forventet avkastning. Over tid kan du forvente å få litt høyere avkastning enn på en høyrentekonto i bank, forklarer VFF.
Et pengemarkedsfond er altså egnet for plassering av kortsiktig bufferkapital, for eksempel hvis bilen må på verksted eller vaskemaskinen ryker.
Obligasjonsfond
Den største forskjellen mellom obligasjons- og pengemarkedsfond er derfor at obligasjonsfondene har større kursrisiko (variasjon i verdien av fondsandelen) som følge av en renteendring, men samtidig vil avkastningen i et obligasjonsfond normalt være noe høyere enn i et pengemarkedsfond over tid, forklarer VFF.
Obligasjonsfond er verdipapirfond der midlene investeres i langsiktige rentepapir, det vil si med bindingstid over ett år.
Andre rentefond
Rentefond som ikke tilfredsstiller kravene for å kunne bli klassifisert i de gruppene som er nevnt ovenfor klassifiseres i en egen kategori, kalt andre rentefond. Dette kan for eksempel være rentefond som investerer i rentepapirer med lavere kredittkvalitet enn det som tillates i de andre kategoriene, eller bruker derivater eller investeringsteknikker som for eksempel gearing eller shortsalg, som ikke er tillatt for de andre gruppene.
Vis mer
Vis mindre
Det gjør at både Hast og Vik tror at rentefond kan bli et godt alternativ til buffersparing på høyrentekonto framover.
– Har du et rentefond, jobber vi som forvalter fondet ditt for at avkastningen skal bli så høy som mulig, mens bankene har jo ikke et ønske om at sparerenta skal være så høy som mulig, forteller Hast i Odin.
Tall fra SSB viser at den årlige sparerenta for husholdninger lå på rundt 3 prosent ved utgangen av oktober 2025. En oversikt fra Nordnet viser at en rekke rentefond har hatt langt høyere avkastning det siste året.
⬅ Camilla Vik
⬅ Camilla
Vik
Investeringsøkonom i DNB
Større risiko, høyere avkastning
DNBs investeringsøkonom tror at rentefond vil gi bedre avkastning enn sparekonto fordi pengene investeres i obligasjoner.
– Dette er fordi markedet normalt betaler deg for å tørre å ta litt mer risiko. I tillegg til endringen fra 2026, når du betaler skatt først ved salg, vil det også kunne gi deg høyere avkastning enn å sitte med kontanter som beskattes løpende. Fondet passer godt for buffer når du ikke trenger pengene med en gang. Verdien kan svinge litt, men risikoen er lavere enn i aksjefond.
Også Hast er klar på at du må være forberedt på svingninger. Ønsker du mer stabilitet i sparingen, er nok en høyrentekonto et bedre alternativ.
– Dessuten finnes det mange flere typer av rentefond å velge mellom i dag. Alt fra likviditetsfond som har lav risiko til høyrentefond som har høyere risiko, men også potensial for høyere avkastning.
– Det svinger mindre enn aksjefond, gir bedre forutsigbarhet og er mer motstandsdyktig når det er en nedgangsperiode og du kanskje trenger pengene.
Slik blir skatten din i 2026
Kan ikke settes på ASK
Har du kjøpt rentefond har du kanskje sett at du ikke kan plassere dem på en aksjesparekonto (ASK).
Dette fordi ASK bare tillater aksjefond med over 80 prosent aksjeandel.
I stedet har du tre alternativer: en generell fondskonto, investeringskonto (se faktaboks under) eller IPS-konto (individuell pensjonssparing).
Ettersom du i hovedsak ikke kan ta ut pengene fra en IPS-konto før du når pensjonsalder, og rentefond gjerne har kortere sparehorisont, anbefaler Vik at du setter rentefondet på en vanlig fondskonto.
– Du kan bruke rentefond for pensjon, men er det lenge til du skal pensjonere deg, så er det mer vanlig å bruke aksjefond. Dette er fordi aksjemarkedet historisk sett har gitt høyere avkastning. Rentefond kan gi lavere svingninger, men også lavere langsiktig avkastning, forteller Vik og legger til:
– Rentefond passer best for dem som har en sparehorisont på minst cirka 1-3 år, gjerne litt lenger om markedet svinger. Det er fordi verdien kan variere litt fra dag til dag, og det gir deg tid til å la eventuelle svingninger rette seg ut.
Investeringskonto
Denne er mindre vanlig blant småsparere, forklarer Camilla Vik i DNB:
- En investeringskonto blir definert som et forsikringsprodukt, som vurderes som mer kompleks enn en vanlig fondskonto.
- Verdipapirhandelloven/MiFid II setter hvilke krav som er gjeldende med tanke på dokumentasjon egnethet og hensiktsmessighet når produktet er mer komplekst. Dette er for å sikre at kjøper forstår produktet, og økte regulatoriske krav er for å beskytte forbruker.
- Gitt nye skatteregler, så antar DNB at denne kontoformen blir enda mindre vanlig enn det allerede er.
Vis mer
Vis mindre
Rentefond mot aksjefond
Også Hast i Odin Forvaltning anbefaler aksjefond dersom du har en lengre sparehorisont, for eksempel til pensjon. Du betaler skatt, 37,84 prosent av avkastningen, først når du tar ut pengene fra ASK.
– For langsiktig sparing anbefaler vi gjerne aksjefond. Men skatteendringen gjør det isolert sett enda mer attraktivt enn tidligere å investere i rentefond.
– Fordelen av å utsette skattebetalingen er beskjeden på kort sikt, men jo lenger tid du sparer, og jo høyere avkastningen er, desto større blir fordelen.
Sjekk dette før nyttår