– For at folk er i dårligere form? Det tror jeg hvert fall ikke idretten skal ta ansvar for.
Det sier en bekymret idrettspresident Zaineb Al-Samarai, som peker på at idretten er en av de største folkehelseaktørene.
I den siste episoden av TV 2s dokumentarserie «Pappatreneren» presenteres urovekkende tall fra Forsvaret.
Tall som får sjefen for Sjøforsvarets idretts- og treningssenter, André Ringdal, til å rope varsko.
– I min tid var det ikke veldig mange som ikke klarte det kravet.
Tallene fra forsvaret viser blant annet at i løpet av bare seks år har andelen blant unge menn som klarer Nato-kravet på 3000 meter (15 minutter) ved innrykk på Madla falt fra 96 til 82 prosent.
Det har skjedd noko med det norske folk: – Alarmen bør gå
For kvinnene er utviklingen like dramatisk. Der har nemlig andelen sunket fra 62 til 38.
Ringdal har sett utviklingen på nært hold og skremmes over utviklingen.
– Alle ungdommer har potensial til det (å klare kravet). Det skal ikke mye trening til, men er du inaktiv, som ganske mange er, så ser det ikke ut som om det er så veldig lett lenger.
– Dermed får vi disse enorme kostnadene
Episoden stiller et viktig spørsmål: Er det på tide å prioritere forebygging framfor behandling med tanke på folkehelsen i Norge?
Idrettspresident Zaineb Al-Samarai er tydelig når hun setter seg ned med TV 2: Det offentlige må ta mer ansvar.
Pappatreneren: Svikter staten?
TV 2 Play
Spesielt med tanke på folkehelse.
– Det brukes masse penger hele tiden, men ikke på forebygging, og det er kanskje det politikerne bør tenke mer på.
Jan Oddvar Skisland har ledet et utvalg som har sett på prioritering av folkehelsetiltak.
Utdrag fra utredningen
I dag er ikke-smittsomme sykdommer som kreft og hjerte- og karlidelser de viktigste årsakene til sykdomsbyrde og død i Norge. Dette er sykdommer med potensial for forebygging.
På nasjonalt nivå er det en svakhet at prioritering og ressursbruk i for stor grad styres av kortsiktige hensyn, og at det er krevende å oppnå felles prioriteringer på tvers av en sektorisert stat.
Norges offentlige utvalg: Folkehelse – verdier, kunnskap og prioritering
Han poengterer det samme som idrettspresidenten.
– Det brukes altfor lite ressurser på forebygging. Dermed
får vi disse enorme kostnadene på reparasjon, sier Skisland.
POLITISK KARRIERE: Jan Oddvar Skisland har vært ordfører i Kristiansand for både KrF og Ap.
Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2
Utredningen konkluderer med at tiltak rettet mot folkehelse ikke er langsiktige nok.
Kultur- og likestillingsdepartementet forteller TV 2 at folkehelse er noe regjeringen tar på største alvor.
– Vi ønsker velkommen stemmer som utfordrer og kommer med nye ideer til hvordan utvikle den norske idrettsmodellen videre. Derfor ønsker vi nå også å skrive en idrettsmelding, som nettopp skal se på de store linjene i norsk idrett, sier statssekretær Erlend Hanstveit.
Skolegrep
Både Al-Samarai og Skisland peker på at det å få barn i aktivitet er en av de viktigste tiltakene for folkehelsen.
Skisland foreslår 3 milliarder kroner i året til å innføre daglig kroppsøving fra 1.–10. trinn. Det er beregnet på rene lærerkostnader.
– Sist jeg sjekket var det egentlig flertall for dette på Stortinget. Men så må det være en politisk vilje til å gjennomføre det, sier Al-Samarai, og kan lene seg på Stortingets innstilling fra 2017.
– Hvorfor er ikke den viljen til stede tror du?
– Jeg tror det handler om økonomi. Det er for dyrt for dem, sier idrettspresidenten.
– Vi jobber med å øke antallet kroppsøvingstimer, spesielt for trinnene 5.–7. klasse hvor elevene fra før har fått to timer «fysisk aktivitet» ekstra i uken, i tillegg til kroppsøvingstimene, sier Hanstveit.
ANSVAR: Erlend Hanstveit ble i august 2023 utnevnt som statsråd for Lubna Jaffery.
Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
Skisland mener politikerne må sette av mer penger til nettopp dette tiltaket.
– Arbeiderpartiet har vært veldig opptatt av dette med
daglig kroppsøving. Det ser ut til å være et flertall på Stortinget for det, og
det har det jo egentlig vært i mange år. Men en klarer liksom ikke å få gjort
noe med det, sier Skisland.
Slik svarer Kultur- og likestillingsdepartementet
I mange kommuner er det gratis eller subsidierte leiepriser for idretten. Norske kommuner finansierer bygging, vedlikehold og drift av idrettsanlegg med milliardbeløp hvert år.
Fra statlig hold bidro vi med cirka 2,3 milliarder kroner til anleggsinvesteringer i 2025.
Idretten og frivilligheten er helt avgjørende for folkehelsen i Norge. Breddeidretten gir barn, unge og voksne mulighet til aktivitet, fellesskap og mestring – og er en av de viktigste forebyggende faktorene vi har.
Derfor prioriterer regjeringen idretten høyt. Vi gir hvert år betydelige midler til idretten og til Norges idrettsforbund nettopp fordi vi ønsker å styrke arbeidet idretten gjør for inkludering, aktivitet og folkehelse.
Disse midlene kommer i hovedsak fra spillemidlene til idrettsformål, og sikrer både idrettsanlegg og aktivitet over hele landet. I fjor gikk over 4 milliarder til idrettsformål.
Hvem har ansvar for at folkehelsen blir dårligere? spør TV 2.
Det er et felles ansvar, som krever samlet innsats. Det er også verdt å merke seg at medlemstallene i Norges idrettsforbund er høyere enn noen gang før.
Det viser at idretten står sterkt og når ut til store deler av befolkningen, men er kanskje også et tegn på at folkehelseutfordringene vi ser i dag ikke alene kan løses med idrettstiltak.
Vi trenger en bredere innsats – på tvers av skole, helse, kultur og lokalsamfunn – for å redusere helseforskjeller og styrke forebygging.
Derfor la regjeringen før sommeren fram stortingsmeldingen «Tro på framtida – uansett bakgrunn», hvor god helse blir trukket frem som viktig for at barn og unge skal ha like muligheter for en trygg oppvekst, til å utvikle seg, lære, mestre og skape grunnlaget for et godt liv.
Hvordan stiller dere dere til forslaget om å bevilge 3 milliarder i året til å innføre daglig kroppsøving fra 1.–10. trinn? spør TV 2.
Fysisk aktivitet er viktig for helse, men også for læring. Siden 2024 har Arbeiderpartiet doblet antallet fleksible timer som skolene kan bruke til å legge til rette for mer fysisk aktivitet i opplæringen.
I tillegg har regjeringen satset på en mer praktisk og variert skoledag med fysisk aktivitet gjennom dagen på alle trinn.
Samtidig jobber vi med å øke antallet kroppsøvingstimer, spesielt for trinnene 5.–7. klasse hvor elevene fra før har fått to timer «fysisk aktivitet» ekstra i uken, i tillegg til kroppsøvingstimene.
Bør ikke folkehelse og idrett prioriteres i større grad? spør TV 2.
Det viktige er at målet vårt er det samme.
Regjeringen legger til rett for bred idrettsheltakse og i 2025 var bevilgningene rekordhøye til både anlegg og idrettsformål. Blant annet er det i perioden 2023–2025 gitt over 700 millioner kroner i ekstrainnsats for å øke deltakelsen i idrettslag.
Vi har også økt satsingen på bygging og rehabilitering av idrettsanlegg, og med det har vi oppnådd den laveste ventetiden for å få tildelt midler på flere tiår.
Samtidig er folkehelse, som jeg har påpekt, et felles ansvar som regjeringen tar på største alvor. Derfor prioriterer vi både skole, idrett, frivillighet og generelle folkehelsetiltak.
Så ønsker vi velkommen stemmer som utfordrer, og kommer med nye ideer til hvordan utvikle den norske idrettsmodellen videre.
Derfor ønsker vi nå også å skrive en idrettsmelding, som nettopp skal se på de store linjene i norsk idrett.
Besvart av statssekretær Erlend Hanstveit i Kultur- og likestillingsdepartementet.
Urovekkende tall
TV 2 har også konfrontert Kultur- og likestillingsdepartementet med spørsmål om hvem som har ansvaret.
Tidligere landslagsspiller Erlend Hanstveit, som nå er statssekretær for minister Lubna Jaffery, mener alle må ta sin del av ansvaret.
– Det er et felles ansvar, som krever samlet innsats. Det er også verdt å merke seg at medlemstallene i Norges idrettsforbund er høyere enn noen gang før. Det viser at idretten står sterkt og når ut til store deler av befolkningen, men er kanskje også et tegn på at folkehelseutfordringene vi ser i dag ikke alene kan løses med idrettstiltak, sier Hanstveit, og legger til:
– Vi trenger en bredere innsats – på tvers av skole, helse, kultur og lokalsamfunn – for å redusere helseforskjeller og styrke forebygging.
AP-REGJERING: I valgkampen 2025 lovte statsministeren og statsråden at full momskompensasjon til idretten fikk plass i statsbudsjettet.
Foto: Robert Reinlund / TV 2
– Det er helt absurd
Idrettspresidenten mener også at det offentlige må ta mer ansvar for utgifter i idretten.
– Over halvparten av anleggene våre er jo offentlige. Hvem er det som betaler driftskostnadene for dem? Idretten, sier idrettspresidenten, og fortsetter:
– Så på den ene siden skal vi løse en offentlig oppgave, med inkludering, forebygging og alt annet som hører med, og så skal vi betale for det i tillegg. De tjener dobbelt på oss. Det er helt absurd.
PAPPATRENEREN: Idrettspresidenten møtte TV 2 for å delta i den nye serien.
Foto: Robert Reinlund / TV 2
Kultur- og likestillingsdepartementet svarer at bildet er mer sammensatt enn Al-Samarais uttalelser gir uttrykk for.
– I mange kommuner er det gratis eller subsidierte leiepriser for idretten. Norske kommuner finansierer bygging, vedlikehold og drift av idrettsanlegg med milliardbeløp hvert år, svarer Hanstveit, og legger til:
– Fra statlig hold bidro vi med cirka 2,3 milliarder kroner til anleggsinvesteringer i 2025. Disse midlene kommer i hovedsak fra spillemidlene til idrettsformål, og sikrer både idrettsanlegg og aktivitet over hele landet. I fjor gikk over 4 milliarder til idrettsformål.