Kjøp, avtaler, press eller maktbruk. – Det er ikke grenser for hvor mange muligheter man kan snakke om, sier tidligere toppdiplomat.
Grønland er igjen på alles lepper etter at Donald Trump har sagt at han trenger øyen. Foto: ODD ANDERSEN / AFP / NTBPublisert: Publisert:
For mindre enn 20 minutter siden
Kortversjonen
- Trump vil ha kontroll over Grønland og utelukker ikke bruk av militærmakt for å nå målet.
- USA vurderer alt fra å kjøpe øya, få til nye avtaler, påvirkningskampanjer og legge press på Europa.
- Toppdiplomat mener Europa har få virkemidler å ta i bruk overfor USA.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Vis mer
Trumps interesse for Grønland har fått fornyet oppmerksomhet etter USAs militære aksjon i Venezuela. I flere intervjuer har Trump uttalt at USA «trenger» den arktiske øya – og at han ikke utelukker bruk av militærmakt.
Tirsdag bekreftet Det hvite hus at administrasjonen vurderer «flere ulike alternativer» for å nå det som omtales som et sentralt utenrikspolitisk mål.
Så hvilke andre strategier kan USA ta i bruk for å få kontroll over Grønland?
– Det er ikke grenser for hvor mange muligheter man kan snakke om, sier den tidligere toppdiplomaten Kåre Aas til E24.
– Det er det som er farlig med denne Trump-administrasjonen, de er troende til det meste, sier han.
Les på E24+
En ny konsensus etter nyliberalismen
Aas har tidligere vært Norges ambassadør til Israel, Afghanistan og USA – senest under Trumps første presidentperiode – og er i dag strategisk rådgiver i kommunikasjonsselskapet Kruse Larsen.
1. Kjøpe Grønland
En av de mindre konfronterende – men fortsatt kontroversielle – mulighetene USA vurderer er å kjøpe Grønland. Mandag uttalte utenriksminister Marco Rubio at Trump ønsker å kjøpe øya, ikke invadere den, skriver New York Times.
Kåre Aas sammenligner det med da Russland solgte Alaska til USA i 1867 for 7,2 millioner dollar. Først i 1959 ble Alaska en amerikansk delstat.
– Hvem er det da som vil få pengene?
– Først må man ha en som selger, og Grønland vil ikke selge. Og det er jo potensielt bare en kjøper. At Grønland skulle bli solgt virker helt uvirkelig. Skulle det skje vil kjøpesummen måtte gå til danske myndigheter, og så må de finne ut hvordan de skal dele den summen, sier Aas.
– En mulighet er jo å tilby en pris, og deretter sette makt bak kravet. Hvis dere ikke selger det, så tar vi det.
Kåre Aas
Tidligere toppdiplomat og Norges ambassadør til USA
2. Sikre en avtale
Siden mai i fjor har det vært snakk om at Trump-administrasjonen ønsker å inngå en fri assosiasjonsavtale, en såkalt COFA, med Grønland. Det skriver en rekke internasjonale medier, blant annet The Economist.
USA har slike avtaler med blant annet Marshalløyene og Palau, to øystater i Stillehavet. Avtalene innebærer at USA tilbyr grunnleggende tjenester, sikkerhetsgarantier og frihandel, mot at amerikanske militære styrker kan operere uten begrensninger på disse landenes territorium.
Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI), er kritisk til en slik løsning.
– Dette er ikke noe gode avtaler. Innbyggerne får hverken stemmerett i USA eller fulle borgerrettigheter. Med en slik ordning havner man i et ingenmannsland – som et appendiks til en suveren stat – og det er ikke noe særlig, sier han.
Han nevner også Puerto Rico, som i årevis har arbeidet for å bli en amerikansk delstat, uten å lykkes.
Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen og forsvarsminister Truels Lund Poulsen møter pressen etter tirsdagens hastemøte om landets forhold til USA. Foto: Emil Nicolai Helms / Reuters / NTB
Samtidig har Kuno Fencker, en uavhengighetsvennlig grønlandsk opposisjonspolitiker, tidligere sagt at han ikke ønsker at Grønland skal bli et amerikansk territorium som Puerto Rico, men at han er åpen for å diskutere andre typer avtaler, som COFA, ifølge Politico.
– La dem komme til forhandlingsbordet, og så skal grønlenderne avgjøre det i en folkeavstemning, har han sagt ifølge avisen.
Kåre Aas tror imidlertid det foreløpig er lite konkret dialog om en slik avtale.
– Jeg tror ikke det har vært så mye kontakt mellom danske og grønlandske og amerikanske myndigheter. Det var møtet i desember, og nå har Danmark og Grønland bedt om å få møte Rubio.
Aas stiller også spørsmål ved om økt militær tilstedeværelse på Grønland egentlig er Trumps hovedmål.
– Danskene har jo tidligere tilbudt at amerikanerne som en del av NATO kan styrke sitt militære nærvær på Grønland. Men det har jo ikke Det hvite hus eller USA svart positivt på. Det samme gjelder interesser for utvinning av kritiske mineraler.
Hvorfor Trump vil ha Grønland, kan du lese mer om her.
– Dette er spørsmål det må forhandles om. USA kan ikke bare diktere hva de ønsker seg, understreker han.
3. Påvirkningskampanjer og provokasjoner
Men dersom en formell avtale viser seg politisk vanskelig, finnes det også andre – og mindre synlige – virkemidler.
I august rapporterte danske DR at personer med tilknytning til Donald Trump skal ha stått bak skjulte påvirkningsoperasjoner på Grønland.
– Dette bekymrer meg stort, fordi man spionerer ikke på venner, sa Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen til Wall Street Journal etter avsløringene.
Også Danmarks etterretningstjeneste, PET, har advart om at Grønland er et mål for «påvirkningskampanjer av ulik art». Ifølge tjenesten kan målet være å «skape splid mellom Grønland og Danmark», eller å «fremme bestemte synspunkter knyttet til USA eller andre land».
Kåre Aas mener dette er noe man må regne med at skjer.
– I den verden vi lever i, så er det påvirkningsoperasjoner fra alle verdens kanter, også på sosiale medier. Det må vi bare ta for gitt, sier Aas.
– Og det trenger ikke nødvendigvis å være amerikanerne som driver påvirkningskampanjene på Grønland, det kan være russere, kinesere, iranere … noen som prøver å skape ustabilitet på Grønland og å styrke saken om at Grønland skal bli en del av USA.
4. Press på Europa
En annen mulighet er å legge press på Europa for å få grønt lys til at USA tar kontroll over Grønland.
– USA har mange pressmidler å bruke mot Europa, sier Aas og ramser opp mulige scenarioer:
USA kan true med å forlate Nato. De kan kutte det forsvarspolitiske samarbeidet med Danmark. De kan trekke hjem amerikansk militært personell som i dag er stasjonert rundt om i Europa. De kan øke tollsatsene hvis europeerne ikke hører etter.
Fredsforhandlingene i Ukraina kan også bli brukt, ved at Ukraina får sterkere sikkerhetsgarantier i bytte mot at USA får en større rolle på Grønland, skriver Politico.
Ifølge Aas er maktubalansen i forholdet mellom USA og Europa betydelig.
– Ubalansen er både militær og økonomisk. Det gjør at det er veldig vanskelig å se for seg hvilke virkemidler Europa har overfor USA – utover å si at «dette er galt».
– Dessverre er Europa en underdog. Vi kan si mye, men vi kan ikke gjøre så mye.
Han mener det er viktig at Europa bygger allianser med amerikanske kongressmedlemmer og næringsliv, som forstår at USA vil ha mye å tape på å fortsette løpet med å få kontroll over Grønland.
Donald Trump Jr. besøkte Grønland i januar 2025. Bildet viser Trump Jr. sammen med blant andre Charlie Kirk. Foto: EMIL STACH / AFP / NTB
Også Iver B. Neumann peker på at USA kan bruke politiske provokasjoner for å legge press på Grønland og Danmark – handlinger som er ment å fremprovosere reaksjoner.
Han viser blant annet til Donald Trump juniors uoffisielle besøk på Grønland i begynnelsen av januar i fjor, der presidentens sønn blant annet delte ut Maga-capser.
Neumann mener flere av de nevnte strategiene allerede er i bruk – og at de neppe vil bli brukt hver for seg.
– Disse virkemidlene utelukker ikke hverandre, sier han.
5. Militær makt
Dersom de mer diplomatiske tilnærmingene mislykkes, kan USAs siste utvei være bruk av makt.
Det vil i så fall ikke være vanskelig, skriver Politico.
– Det amerikanske militæret er i stand til å sette inn et hvilket som helst antall styrker på Grønland, enten via luft eller sjø, og deretter hevde at det er amerikansk territorium, sier Thomas Crosbie, førsteamanuensis ved Royal Danish Defence College, til avisen.
Kåre Aas er imidlertid i tvil om USA i det hele tatt trenger å bruke regulære militære styrker.
– Man kan også se for seg en mer begrenset aksjon, for eksempel i form av en politioperasjon, sier han.