Verden skjelver:

Sjansen for at USA annekterer Grønland er til stede. Norge og verden må ta Donald Trump på alvor, mener FFI-sjefsforsker Bjørn Olav Knutsen.

GJØR SOM HAN VIL: USAs president Donald Trump slutter ikke å overraske. På under ett år med ham som president, har verden blitt et langt farligere sted. Foto: Evan Vucci / Ap / NTB

Snart ett år er gått siden Donald Trump startet sin andre periode som USAs president. Allerede er verden et annet, langt farligere sted.

– Det er store forskjeller på Trump 1 og Trump 2. Han er bedre forberedt, er mer ideologisk – og tar avstand fra en liberal verdensorden. Jeg er målløs – og hadde ikke sett for meg Grønland, sier sjefsforsker Bjørn Olav Knutsen i FFI, til Dagbladet.

– Trump på alvor

I flere tiår, siden 1993, har Knutsen forsket på europeisk og transatlantisk sikkerhetspolitikk ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). 

Verden av i går er over.

Det virket som om USAs forsvarsminister Pete Hegseth fikk nok da dette spørsmålet kom onsdag 7. januar. Reporter: Marte Nyløkken Helseth.

– En grunnleggende forutsetning for det transatlantiske samarbeidet, er at statene anerkjenner hverandres statsgrenser. Når Donald Trump utfordrer disse, henger den europeiske sikkerhetspolitikken i løse lufta, sier Knutsen.

Han viser til Trump-administrasjonens nasjonale sikkerhetsstrategi, som ble lagt fram i desember i fjor. 

– Jeg er ikke sikker på om Trump har lest sin egen sikkerhetsstrategi, men det er ingen tvil om at han er opptatt av at han skal ha kontroll over hele det amerikanske kontinentet. 

Bjørn Olav Knutsen

Bjørn Olav Knutsen
Bjørn Olav
Knutsen

Sjefsforsker FFI

Og at Trump mener at Grønland er en del av det amerikanske kontinentet.

– Nå må vi ta Trump på alvor. Ingen kan si at ting går seg til, for nå er det mye som ikke går i det hele tatt, sier FFI-forskeren.

– Så du tror USA vil ta over Grønland da? 

– Sjansen er større enn null, og nå må vi snakke om ulike type scenarier. Vi må være forberedt på at det verste kan skje. Det er hva forsvarsplanlegging går ut på, sier Knutsen.

UROLIG VERDEN: Ett år med Donald Trump som president i USA har gjort verden til et mer ustabilt sted. Nå vil statsminister Jonas Gahr Støre redegjøre for den sikkerhetspolitiske situasjonen. Her fra NHOs årskonferanse onsdag. Foto: NTB

– Stormakt-spill

FFI-forskeren hadde stålsatt seg for en mer urolig verden med Trump 2.0. Men ting har allerede blitt enda verre.

– Ringvirkningene som Trumps politikk har, gir en mer og mer bipolar verden med Kina og USA som de store, dominerende maktene – mens Europa står alene i sikkerhetspolitikken, sier Knutsen.

Han fortsetter:

– Du kan tenke deg ulike scenarier og våre egne sårbarheter. Om Trump tar Grønland, vil det være som Putin i 2014, da russerne tok Krim. Og kan igjen føre til at Kina tar Taiwan. Vi begynner å se hvilke globale konsekvenser en politikk fra Trump medfører, sier Knutsen.

I et Dagens Næringsliv-intervju viste forskeren til at en amerikansk annektering av Grønland også vil true Norge. 

– Ikke bare Svalbard, men også Jan Mayen, Bjørnøya og Hopen. Det er klart at Norge må forberede seg på at den pågående verdenssituasjonen også kan gå ut over norsk territorial sikkerhet. Mye kan rase om USA tar Grønland, sier Knutsen til Dagbladet og utdyper:

– Vi er i en tidsalder der stormaktene dominerer, og der Norge og Europa står i fare for å bli brikker i et storpolitisk spill med USA, Kina og Russland. Med russerne i en divisjon under, sier FFI-sjefsforskeren. 

OMSTRIDT BESØK: For akkurat ett år siden, den 7. januar 2025, besøkte Donald Trumps sønn, Donald Trump jr., hovedstaden Nuuk på Grønland. Foto: Emil Stach / AFP / NTB

– Ikke væpnet konflikt

I valgkampen lovte Donald Trump sine velgere at han skulle sette Amerika først, og ikke engasjere seg militært i andre stater. 

– Kidnappingen av Maduro viser at han går bort fra den lovede politikken. Trump skiller seg også fra alle andre amerikanske presidenter etter den kalde krigen ved at han tar avstand fra en liberal verdensordenen, sier Knutsen.

Norges sikkerhetspolitikk har gjort seg helt avhengig av Nato og et tett bilateralt samarbeid med USA.  

– Ingen i Europa ønsker at USA skal forlate Europa, og må derfor berede grunnen for å ha et fortsatt amerikansk engasjement i Europa. Det er ingen motsetningsforhold mellom EU og USA, men EU og Norge må ta et langt større ansvar for egen sikkerhet, sier Knutsen.

Om EU og Norge er sterkere sikkerhetspolitisk, vil dette også «gi styrkede sjanser for at Ukraina fremdeles kan være en suveren stat i Europa», mener forskeren.  

– Og så må Norge få et mye tettere sikkerhetspolitisk bånd til EU, mener Knutsen. 

Han lar seg ikke imponere over forskere som sier at ting vil løse seg til slutt. 

– Det kan man ikke ta for gitt nå som Nato-samarbeidet er i spill. Denne usikkerheten og støyen gjør at vi må begynne å tenke på hvordan vi skal reorganisere samarbeidet i Europa, sier Knutsen. 

Han ser ikke for seg at krigsskipet USS «Gerald R. Ford» seiler fra Venezuela til Grønland.

– Jeg tror ikke det blir en væpnet konflikt når det gjelder Grønland. Det blir ikke et Venezuela. Men alt er nå så usikkert at Norge må legge seg oss så tett på våre venner i Europa som mulig.

PÅ BESØK: I mars i fjor dukket USAs visepresident, JD Vance, opp på Grønland. Danmark og USA skal nå møtes og diskutere Grønland. Foto: NTB