Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Både før og etter jul har det vært speilblank holke flere steder rundt omkring i landet. De siste årene er vi blitt vant til kaosdager der busser og biler står på kryss og tvers. Noen av disse ulykkene har en fellesnevner: Piggdekkavgift.
Piggdekkavgiften har i over 20 år presset andelen piggdekk ned mot et minimum. Formålet har vært å redusere asfaltslitasje og veistøv. Avgiften har derfor vært et viktig tiltak for å bedre luftkvaliteten i norske byer og tettsteder.
Som innbygger i en av Norges verstingkommuner på området, Lørenskog, har jeg satt pris på tiltaket i nabokommunen Oslo, fordi det fører til at bilister i mitt nærmiljø også kjører piggfritt. Barna mine har sovet ute i vogn på vinterstid rett ved den trafikkerte riksvei 159, og svevestøv har dermed vært en av mine bekymringer. Nå er imidlertid piggfrie dekk blitt en større bekymring på grunn av skoleveien til de samme barna.
Her står min Volvo XC90 med tre hjul i grøfta takket være de teite piggfrie dekkene sine. Sesongen etter ble det investert i piggdekk. Foto: Kristina Fritsvold Nilsen For få biler med piggdekk
For at norske vinterveier skal være sikre, må en del av bilene kjøre med piggdekk som harver opp isen for alle andre. Ifølge Transportøkonomisk Institutt (TØI) må 25 prosent av bilene utstyres med piggdekk for å sikre trygge veier, men siden en del biler har elektronisk stabilitetskontroll kan vi leve med en andel på 10-15 prosent.
I Oslo og Bergen er det nå en forsvinnende liten andel bilister som kjører med pigger. Oslo har en piggdekkandel på åtte prosent, mens den er syv prosent i Bergen. Det vil si at langt over 90 prosent kjører piggfritt, noe som er for lavt hvis vi ønsker oss god trafikksikkerhet. Også Trondheim har piggdekkavgift, men der er fortsatt andelen litt høyere (15 prosent)
Allerede i 2020 viste tallene at antall ulykker hadde gått opp med seks prosent på grunn av redusert piggdekkbruk, og siden har andelen som kjører med piggdekk bare økt.
Bambi på glattisen
Piggdekk har en dokumentert funksjon: De gir bedre grep på speilblank is, og kortere bremselengde når man må bråbremse. Når antallet biler med piggdekk blir for lavt, blir det et større risiko for ulykker og glattere småveier, særlig i perioder med vekslende vær og rask isdannelse.
Folk bruker skobrodder med pigger for at de ikke skal ramle og slå seg på glattisen. Den samme logikken gjelder for vinterdekk, sa en ambulansesjåfør med 40 års fartstid til VG for et par år siden.
Storbyenes piggdekkavgift har med sin sterkt oppdragende effekt en stor påvirkning på andre kommuner og landsdeler. Byfolk kjører i kø oppover Gudbrandsdalen og Østerdalen og polerer E6 med sine piggfrie dekk. Det hadde vært morsomt om Trysil eller Lillehammer hadde svart med en piggfri-avgift for å sørge for bedre sikkerhet i sine dalfører.
Foto fra 2021. Denne vinterkvelden hadde bergingsbilen hentet én bil og reist rett til neste oppdrag. Jeg tok bildet mens jeg ventet på å komme meg forbi med egen bil. Foto: Kristina Fritsvold Nilsen 90-tallsavgift
Når piggdekkandelen er under kritisk nivå, bør balansen mellom miljøhensyn og trafikksikkerhet justeres. Moderne piggdekk er langt mindre miljøbelastende enn tidligere, og dagens dekkteknologi gir mindre slitasje og svevestøv enn for 10-15 år siden. Videre har trafikkbildet og andelen elbiler gitt en forbedring i byenes luftkvalitet. Da er det ikke noen grunn til at kommunene fortsatt skal operere med avgifter fra 1990-tallet.
Oslo og Bergen kommune bør ta ansvar for trafikksikkerheten i hele sitt område, og parkere piggdekkavgiften. I det minste burde de la et betydelig større antall bilister få velge piggdekk uten økonomisk straff.
Debatt
Panikken rundt norgespris er misforstått