Ifølge menneskerettighetsorganet Iran Human Rights (IHR) åpnet sikkerhetsstyrkene ild, brukte tåregass og angrep sivile i byen Kerman sørøst i Iran.
Minst 45 demonstranter er ifølge IHR drept av sikkerhetsstyrker siden protestene startet, blant dem flere mindreårige.
Internettet nede: – Det er da folk blir drept
Samtidig melder NetBlocks at internett er nede i hele Iran under de pågående demonstrasjonene.
Også tilbake i 2017 og 2018 forsvant internett under store demonstrasjoner i landet.
– En landsdekkende nettverksnedstengning av denne typen har helt klart et politisk formål: å undertrykke iraneres rett til tilgang til informasjon og kommunikasjon i en tid med økende protest, skrev FN i en uttalelse den gang.
Ifølge eksil-iraner Shaghayegh Norouzi er det under internett-blackouts at iranere blir utsatt for vold.
– I 2017 til 2019 var internett borte i dagevis av gangen. Det var da demonstranter ble drept og arrestert, sa Norouzi til The Guardian i 2022.
– Demonstrantene bruker også internett til å organisere seg. De kan ringe hverandre og si ifra når de er i fare eller advare hverandre, la hun til.
Også under Amini-demonstrasjonene i 2022 forsvant internettet i landet.
Iran-president ber vold unngås
Irans president Masoud Pezeshkian ba torsdag landets sikkerhetsstyrker om å være «ytterst tilbakeholdne» i håndteringen av demonstranter.
– All voldelig oppførsel bør unngås, sa han i en uttalelse på sin egen nettside, der han samtidig oppfordret til «dialog, engasjement og til å lytte til folkets krav».
Demonstrasjonene, som for lengst har spredt seg til stort sett hele landet, har tiltatt i omfang og heies fram av opposisjonen.
Regimet skylder på sin side på «bråkmakere». Onsdag ble en politimann knivstukket og drept, ifølge det statlige nyhetsbyrået Fars skjedde dette under «et forsøk på å kontrollere uro».