- Kun 48 prosent av norske menn deltar i screeningprogrammet for tarmkreft, viser ny rapport.
- Viktor Leeds Høgseth (58) krediterer programmet for å ha reddet livet hans etter at kreft ble oppdaget.
- Tarmkreft er den nest vanligste kreftformen i Norge, med rundt 5000 nye tilfeller årlig.
Vis mer
– Jeg håper at flere tar testen. Den er hverken farlig eller ubehagelig, og er enklere enn å tørke seg i ræva, som vi nordlendinger sier. Jeg skjønner ikke at folk tør la være.
Viktor Leeds Høgseth jobber til daglig som journalist i Rana Blad. Sammen med kona Unn Iren (56) bor han på et småbruk i Straumbygda tre mil fra Mo i Rana. De har voksne barn og en flokk med barnebarn.
TØFF TID: Viktor Leeds Høgseth og kona Unn Iren ser fremover etter en tøff tid med hans kreftdiagnose. Her er de ved låven på småbruket de bor på i Straumbygda utenfor Mo i Rana. Det er tydelig at Viktor er Leeds-fan. Foto: Øyvind Bratt/Rana Blad
Mellomnavnet Leeds ble registrert i Folkeregisteret for 15 år siden, fordi han er det han beskriver som over gjennomsnittet interessert i fotball.
I september fikk han diagnosen tarmkreft, slik stadig flere nordmenn gjør.
Rana Blad har tidligere omtalt Høgseths historie.
Stor økning i Norge
Tarmkreft er den nest vanligste kreftformen i Norge. Hvert år får rundt 5000 personer sykdommen og rundt 1500 dør av den. Forekomsten har mer enn doblet seg de siste 50 årene, og økningen er større enn i våre naboland, ifølge FHI.
MER ENN DOBLET: Økningen av tarmkreft i Norge har mer enn doblet seg de siste 50 årene. Illustrasjonsfoto: ISTOCKPHOTO.
Tall fra Kreftregisteret viser at menn har høyere risiko for å få tarmkreft enn kvinner, særlig for endetarmskreft. Symptomene oppdages ofte sent, noe som kan gi dårligere effekt av behandlingen.
Nå viser den første årsrapporten for tarmscreeningprogrammet resultater for 2024. Til sammen ble 112.206 personer invitert til å delta. 58 prosent av kvinnene takket ja til tilbudet, mot 48 prosent av mennene.
Tarmscreeningprogrammet ble landsdekkende i 2024. Deltagerne får tilsendt et prøvesett i posten, og tar en avføringsprøve hjemme. Prøven sendes til analyse. Påvises det blod, blir man henvist til koloskopikoloskopiKoloskopi er en medisinsk undersøkelse der en lege bruker et fleksibelt rør med kamera for å se inn i tykktarmen og endetarmen for å oppdage eventuelle problemer som polypper eller kreft. på sykehus.
I løpet av 2024 ble det oppdaget tarmkreft hos 117 deltagere, 62 menn og 55 kvinner. Helse Nord hadde den høyeste andelen tilfeller.
Ble funnet blod i avføringen
Viktor Leeds Høgseth er født i 1967, og er akkurat innenfor gruppen som får tilbud om tarmscreening.
– Jeg sendte inn prøven det første året jeg fikk tilbud om det, og fikk svar om at alt var i orden. Jeg var ekstra påpasselig siden faren min døde av prostatakreft for tre år siden.
Da neste runde kom nå i høst, leverte han inn avføringsprøven umiddelbart.
– Jeg fikk beskjed om at det var funnet blod i avføringen, og var sikker på at det skyldtes hemoroider, som jo ikke er uvanlig for menn i min alder.
Han ble innkalt til koloskopi på Helgelandssykehuset Mo i Rana 12. september.
– Jeg lå på en benk med store TV-skjermer som man ser enten man vil eller ikke. Omtrent samtidig med legen så jeg en rød og svart svulst høyt oppe mellom endetarm og tykktarm. Jeg skjønte med en gang hva det var, og det snudde hele verden min på hodet.
– Stemningen i rommet endret seg, og jeg som pleier å fleipe om det meste, fikk ansiktet til gastrokirurgengastrokirurgenEn gastrokirurg er en lege som er spesialist i kirurgi på fordøyelsessystemet, inkludert mage, tarm og andre organer i bukhulen. tett opp i ansiktet som sa at dette var alvorlig. De skulle sende prøver til dyrking, men jeg fikk beskjed om at det var kreft. Jeg gikk ut fra sykehuset med en kreftdiagnose og informasjon om pakkeforløppakkeforløpPakkeforløp er en standardisert behandlingsprosess i helsevesenet som sikrer rask og effektiv utredning og behandling av pasienter med mistanke om alvorlige sykdommer som kreft.. Det var et slag i magen.
Prosessen gikk raskt
Han dro rett til kona Unn Iren, som jobber i helsevesenet, for å dele den tunge nyheten med henne.
NYOPERERT: Viktor Leeds Høgseth ble operert for tarmkreft med robotkirurgi ved Nordlandsykehuset Bodø 25. september. Operasjonen tok rundt fem timer. Han teller ni hull og et dren i magen, men kommer seg raskt på bena. Foto: Øyvind Bratt/Rana Blad
– Man får jo angst, man vet jo ikke hvordan det vil gå. Det ble googlet flittig. Heldigvis er vi en tett sammensveiset familie, og vi fikk ungene på besøk for å snakke med dem om hva som hadde skjedd.
Viktor forteller at prosessen videre gikk veldig raskt. Allerede dagen etter at han tok koloskopi, fikk han telefon fra sykehuset om å komme på CTCTCT (computertomografi) er en avansert røntgenundersøkelse som gir detaljerte bilder av kroppens indre strukturer, ofte brukt for å oppdage sykdommer som kreft. samme dag.
– Og på kvelden ringte gastrokirurgen og sa at det ikke var tegn til spredning.
Kort tid etter var han på Nordlandssykehuset Bodø for ny koloskopi og MR.MR.MR (magnetisk resonansavbildning) er en medisinsk bildeteknikk som bruker magnetfelt og radiobølger for å lage detaljerte bilder av organer og vev i kroppen.
– To uker etter at jeg hadde fått påvist kreft på sykehuset i Mo i Rana, lå jeg på operasjonsbordet.
Han og kona reiser til Thailand hvert år i januar, men de avlyste neste års tur fordi han så for seg månedsvis med cellegift.
ÅRLIG TIL THAILAND: Viktor Leeds Høgseth og kona Unn Iren reiser fast til Thailand i januar hvert år. På forrige tur hadde de med seg fotballsko og annet utstyr fra lokalmiljøet hjemme til en lokal skole i Thailand. Foto: Privat
I starten av november stålsatte han seg og møtte opp til første cellegiftkur.
– Men på grunnlag av nye blodprøver, sa kreftoverlegen at hun støttet meg hvis jeg tok cellegift, men også hvis jeg ikke tok cellegift, siden svulsten var oppdaget så tidlig og det ikke var tegn til spredning.
Han valgte å ikke ta cellegift.
– Nervekjør
– Alle leger jeg har snakket med sier at det kun er grunnet screeningprogrammet at kreften ble oppdaget. Det har vært et nervekjør, ikke minst for kona, som sitter på sidelinjen.
I forrige uke var han på tremånederskontroll, og fikk beskjed om at alt ser bra ut.
SNART PÅ TUR IGJEN: Viktor Leeds Høgseth og kona Unn Iren reiser som vanlig til Thailand i januar. Her er de fra en tidligere reise til Ao Nang i Krabi. Foto: Privat
– Mange får beskjeden for sent, og ender i beste fall opp med en pose på magen. Hadde jeg kommet til sjekk et par måneder senere, ville situasjonen vært mye mer alvorlig.
Han hadde følt seg helt frisk, og hadde ingen symptomer.
– Jeg hadde aldri gått til lege hvis det ikke hadde vært for screeningen.
Han er fremdeles sykmeldt, men håper å snart være tilbake på jobb.
– I januar reiser kona og jeg til Thailand likevel.
Slik foregår tarmscreeningprogrammet
- Rundt 55-årsdagen får du tilsendt et prøvesett i posten.
- Du tar en avføringsprøve hjemme og sender den inn til analyse. Finner man ikke blod i prøven, får du ny invitasjon hvert annet år frem til du er 65 år.
- Finner man blod i prøven, blir du henvist til koloskopi på sykehus. Ved koloskopi kan legen oppdage og fjerne polypper (mulige forstadier til kreft) eller påvise tarmkreft.
- Etter gjennomført koloskopi får du ikke flere invitasjoner til programmet.
(Kilde: FHI)
Vis merNytt tilbud
– Hensikten med tarmscreeningprogrammet er å oppdage tarmkreft eller forstadier til kreft på et tidlig tidspunkt, før sykdommen gir symptomer. Når vi finner kreft tidlig, er sjansen for å bli frisk større og behandlingen enklere, sier Kristin Ranheim Randel, leder for tarmscreeningprogrammet ved FHI.
Kristin Ranheim Randel
Leder for tarmscreeningprogrammet, FHI.
Hun peker på at det ikke er satt måltall for ønsket deltagelse i aldersgruppen som inviteres i Norge. Internasjonalt anbefales 65 prosent deltagelse i tarmscreening for aldersgruppen 50 til 74 år.
– Dette gir en pekepinn på hva som anses som et godt nivå for at screeningprogrammet skal ha ønsket effekt. Samtidig må vi huske at tarmscreening fortsatt er et relativt nytt nasjonalt tilbud. Det tar tid før et nytt program er godt kjent i befolkningen. At over halvparten deltar er et godt utgangspunkt, men målet er høyere deltagelse.
Hun sier at de følger nøye med på forskjellen i deltagelse for kvinner og menn.
Anser seg som friske
– At menn deltar i mindre grad, er ikke helt uventet. Tarmscreening er det første screeningprogrammet som retter seg mot begge kjønn. Kvinner er godt kjent med screening gjennom tilbudene for livmorhals- og brystkreft, noe som kan bidra til at terskelen for deltagelse er lavere.
Randel mener det kan være flere forklaringer på at menn deltar i mindre grad enn kvinner.
– Noen menn kan ha lav opplevd risiko for tarmkreft, de anser seg som friske og ser derfor ikke behovet for å teste seg. Noen kan også være usikre på hvordan prøven tas eller synes det er ubehagelig å ta en avføringsprøve hjemme. Men dette kan også gjelde for kvinner.
Symptomer på tarmkreft
- Endret avføringsmønster som vekslende treg/løs avføring.
- Følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring
- Luft i tarmen og følelse av oppblåsthet
- Magesmerter
- Blod i avføringen
- Vekttap
- Blodmangel
(Kilde: Helsenorge)
Vis mer– Kan redde livet ditt
– Antallet menn som deltar i programmet er altfor lavt, og det bekymrer oss, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.
Ingrid Stenstadvold Ross
Generalsekretær i Kreftforeningen
– Dobbelt så mange nordmenn får tarmkreft nå som for 50 år siden, uten at vi vet hvorfor. Vi vet at det tar tid å gjøre et screeningprogram kjent, så her må vi gjøre mer for å gjøre tilbudet kjent. Det å jevnlig sende inn prøver når man får testsettet i posten, kan redde livet ditt.
Ross er ikke overrasket over at færre menn deltar.
– Menn har betydelig lavere kunnskap om kreft enn kvinner både når det gjelder symptomer, risikofaktorer og forebygging. De oppsøker sjeldnere leger, og de følger i mindre grad med på kroppen sin.
Hun peker på at tarmscreening ikke bare er livreddende for de som oppdager kreft eller forstadier til kreft tidlig, men den sparer også samfunnet for millioner ved at behandlingen blir lettere jo tidligere vi oppdager sykdom.
– For å se det fulle potensialet av dette samfunnsøkonomisk, må vi innse at flere må kjenne til fordelene ved screening og velge å delta når de får invitasjonen.
Les også
Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)
