(Avisen Agder): PRESIDENT DONALD Trump fremstår i dag som en av de mest destabiliserende politiske aktørene i moderne tid. Ikke bare på grunn av sine konkrete politiske beslutninger, men på grunn av måten han utøver makt på: Impulsivt, personlig og uten respekt for etablerte internasjonale spilleregler. Når én mann gis så stor innflytelse over verdens skjebne, blir hans personlighet et sikkerhetspolitisk anliggende. I Trumps tilfelle er det dypt urovekkende.
I UTGANGSPUNKTET er dette en sak som tilhører det internasjonale politiske arenaen. Men det er med på å påvirke oss alle. Lokalt dreier det seg om nye tollbarrierer, det dreier seg om frykt for fremtiden for oss alle, det dreier seg om frykten for at denne mannen skal påvirke vår hverdag i året som kommer. Vi bor i et distrikt med sterk tilknytning til USA – og vi vet at mange norskamerikanere tradisjonelt sett har sverget til Det republikanske partiet.
Les også: Krig truer: Hvem stoler du på nå?
TRUMP STYRER ikke som en statsmann, men som en konsernsjef som ser verden som et forretningsimperium. Allianser er avtaler som kan brytes, traktater er forhandlingskort, og suverene nasjoner reduseres til brikker i et personlig maktspill. Hans narsissisme gjør at enhver kritikk oppfattes som et angrep, og enhver uenighet besvares med trusler. Når han åpent truer Danmark med å annektere Grønland, et selvstyrt område innenfor et Nato-land, utfordrer han ikke bare dansk suverenitet, men hele den internasjonale rettsordenen.
DETTE ER ikke tom retorikk. Historien viser oss at når sterke menn får definere virkeligheten alene, følger kaos og konflikt. Trump undergraver tilliten til multilaterale institusjoner, svekker Nato-samarbeidet og gir autoritære ledere frikort ved å normalisere maktbruk og løgn. I dette landskapet står Vladimir Putin som et speilbilde.
Sammen representerer de to den farligste kombinasjonen vår tid kjenner: Atomvåpen og ego.
VERDENSFREDEN ER avhengig av ledere som forstår ansvar, begrensning og samarbeid. Donald Trump gjør det motsatte. Han spiller høyt med globale sikkerhetsmekanismer, ikke for freden, men for seg selv. Det er ikke bare uansvarlig. Det er farlig. Når verdens mektigste embete brukes som et speil for én manns selvbilde, er ingen grenser trygge – Hverken geografiske eller moralske.