Januar i Norge var kald. Vinden var så sterk på Andøya at asfalt blåste bort, og temperaturen krøp ned mot minus 20 i et Oslo som den gangen hadde
Velstanden i det som hadde vært et fattig land siden andre verdenskrig var i ferd med å sakte, men sikkert krype innover bygd og by. Kulturelt sett var likevel Norge preget av et land av enhet, og samhold. Mest takket være den store statskanalen med totalmonopol på radio og TV. Det som ble sendt der ble en del av den kollektive greia.
Les også: Lionel Richies megahit: Sangen som ble nektet plass på sitt eget soundtrack
I de tusen hjem, fra de forblåste kystsamfunnene i nord til de moderne drabantbyene i Oslo, surret platespillerne. Det var en tid da musikk var en fysisk investering. Man kjøpte en LP, satte den på, studerte coveret, og lyttet fra start til slutt.
Og denne vinteren, i uke 2, var det verken den gryende punken, den hardtslående rocken eller den eksperimentelle jazzen som dominerte. Det var lyden av en britisk-kenyaner med skjegg, en varm barytonstemme og en nesten overnaturlig evne til å plystre.
Roger Whittaker.
Det kulturelle termometeret
Den offisielle norske hitlisten, som du finner nå på topplista.no, var det kulturelle termometeret. I januar hadde Roger Whittaker hele fire album inne på topp 20 på listene. I konkurranse med Abba, Rod Stewart, Bob Dylan og «Frem fra glemselen» var det Whittaker som virkelig dominerte.
Roger Whittakers vei til norske hitlister var langt fra konvensjonell. Mens mange av hans samtidige kom fra den britiske arbeiderklassen eller den amerikanske folk-scenen, hadde Whittaker en bakgrunn som var like eksotisk som den var dramatisk.
Les også: Da Pink Floyd fikk en fremmed mann i studio
Kenya og Sør-Afrika
Roger Henry Brough Whittaker ble født 22. mars 1936 i Nairobi, Kenya. Hans foreldre var britiske utvandrere; faren drev en dagligvareforretning. Som ung mann ble Whittaker innkalt til nasjonaltjeneste i Kenya Regiment. Dette sammenfalt med Mau Mau-opprøret på 1950-tallet, en brutal og blodig konflikt. Whittaker tilbrakte tid i bushen, noe som gjorde at han begynte med musikk:
– Å være fastlåst i leirer i bushen i månedsvis betydde at vi måtte lage vår egen underholdning.
Etter militærtjenesten valgte Whittaker en akademisk vei. Han reiste til Sør-Afrika for å studere medisin ved Universitetet i Cape Town. Han fullførte imidlertid ikke medisinstudiene, men flyttet til Storbritannia og tok en grad i zoologi, marinbiologi og biokjemi ved Universitetet i Bangor i Wales.
Norgesvenn
Uttrykket «norgesvenn» er ikke nytt. Allerede i 1921 skriver Dagbladet om en hr. Lugneé Poe som er en slik som setter opp Ibsen i Paris. Tre år senere omtaler avisen Sunnmøre Christian IV i en historisk sak med samme betegnelse. Det betyr rett og slett en utlending som er glad i Norge og nordmenn.
Radiokonkurransen som endret alt
I 1971 ledet Roger Whittaker et radioprogram i Storbritannia. For å engasjere lytterne, lanserte han en konkurranse: Send inn dine dikt eller tekster, så setter jeg musikk til dem. Han fikk over en million bidrag. Hver uke i 26 uker valgte han ut ett dikt som ble til en sang.
Les også: Iron Maiden: Satanisme, politiker- «drap» og krangel med Sharon Osbourne
Et av disse diktene kom fra Ron A. Webster, en sølvsmed fra Birmingham. Webster var verken profesjonell forfatter eller sjømann. Historien forteller at han satt på andre etasje i en buss i Birmingham, på vei hjem fra jobb i øsende regnvær. Han var lei av det grå, britiske været og drømte seg bort.
Whittaker likte teksten og komponerte melodien. Sangen ble opprinnelig utgitt på albumet New World in the Morning i 1971, men gjorde lite ut av seg.
Gjennombruddet kom ved en ren tilfeldighet i 1975. Kona til en programdirektør for en radiostasjon i Atlanta, USA, hørte sangen under et besøk i Canada. Hun ble grepet av den og ba mannen sin spille den på lufta.
Suksess med en gang
Lytterne i Atlanta reagerte momentant. Telefonlinjene glødet. Sangen ble en hit lokalt, spredte seg nasjonalt i USA, og deretter tilbake til Europa og Norge. Da den traff Topplista mot slutten av 1975, kom den som en bølge ingen kunne stoppe. Den toppet listene i 11 land og solgte over 11 millioner eksemplarer.
Den viktigste enkeltbegivenheten for Whittakers norske suksess var hans opptreden på Momarkedet i Mysen, lørdag 30. august 1975. Momarkedet var Røde Kors’ årlige innsamlingsaksjon og folkefest. TV-sendingen fra Momarkedet («Hei Sveis!») var en av årets største begivenheter på NRK. «Hele Norge» så på.
Kanskje ikke så rart at hele Norge så på fordi på scenen sto de relativt ferske vinnerne av Eurovision Song Contest: Abba. I tillegg var også Vera Lynn og Leo Sayer på plakaten.
Les også: En glemt filmmelodi ble til pophistoriens viktigste kjærlighetserklæring
I dagene og ukene som fulgte, strømmet folk til platebutikkene. Siden det var sent på året 1975, var platen en opplagt julegave.
Norgesvenn
Begrepet «norgesvenn» brukes om utenlandske artister som oppnår en spesiell status i Norge, ofte uavhengig av deres status i hjemlandet. Roger Whittaker ble prototypen på en norgesvenn.
Roger Whittaker da han fikk sju sølvplater, en gullplate, en diamantplate og en platinaplate i 1976.
Foto: NTB
Whittaker uttrykte tidlig sin kjærlighet for norsk natur. Han var en ivrig laksefisker. I intervjuer snakket han gjerne om fisketurer i norske elver. Han manglet primadonna-nykker. Han virket oppriktig takknemlig for mottakelsen.
Les også: Jennifer Rush: Popikonet som mistet sine egne sanger til andre, og selv forsvant
Da han mottok 7 sølvplater, 1 gullplate, 1 diamantplate og 1 platinaplate under et besøk i Oslo i september 1976, var det en nasjonal begivenhet. Med sitt velstelte skjegg og sine strikkegensere så han ut som en nordmann. Han kunne ha vært en lektor fra Bergen eller en bonde fra Toten. Han gled visuelt inn i den norske 70-tallsestetikken.
I tillegg var Norge midt inne i visebølgen. Selv om han sang på engelsk, var formen hans gjenkjennelig. Han var en «storyteller» i samme tradisjon som Alf Prøysen eller Erik Bye. Han fortalte historier om vanlige folk, om steder («Durham Town»), og om følelser. Han ble en internasjonal forlengelse av den norske visebølgen. Hans samarbeid og vennskap med Erik Bye forsterket dette inntrykket.
Etter suksessen
I USA fortsatte han å få noen voksenpop-hits, med låter som blant annet «Before She Breaks My Heart», «If I Knew Just What To Say» og «You Are My Miracle».
Roger Whittaker med familien.
Foto: Chris Ware (Getty Images)
På 80-tallet og videre framover ble han mindre synlig på de store, engelskspråklige hitlistene, men bygget i stedet en lang og stabil karriere som turnerende konsertartist med et svært trofast publikum, særlig i Europa. Han ga ut en jevn strøm av album og samleplater, og holdt seg relevant i sitt segment ved å gjøre konserter, TV opptredener og nye innspillinger som spilte på den varme, folkelige profilen han var kjent for.
Les også: Det startet med en tilfeldighet i et studio, og ga oss 80-tallets maxi-singler
På den norske albumlista dukker han opp med sterke plasseringer i 1983, der albumet «The Last Farewell» ligger som nummer én og blir liggende inne i 22 uker, med tre uker på toppen. Han var også på besøk flere ganger i Norge.
Les også: Alle sang på Cheri, Cheri Lady, men bak kulissene raste Tysklands villeste pop-krig
Privatlivet hans var ganske skjermet, men det er kjent at han bodde i Irland i en periode, før han og kona flyttet til Frankrike. Han trappet ned og trakk seg formelt tilbake i 2012, og avsluttet den siste turneen i 2013. Whittaker døde i 2023, 87 år gammel. Han fikk fem barn.
Sjekk Topplista her – Norges offisielle hitliste