Høyres vil kutte antall kommuner, kutte i offentlig ansatte og reform av sykelønnen, ifølge interne dokumenter VG har sett.
NY HØYRE-LEDELSE: Ola Svenneby (foreslått som nestleder), Henrik Asheim (foreslått som nestleder) og Ine Eriksen Søreide (foreslått som leder) er etter alle solemerker Høyre nye ledelse etter landsmøtet i februar. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Oppdatert fredag 9. januar kl. 12:10
- Høyre vil kutte kommuner og offentlig ansatte, og reformere sykelønnen, ifølge interne dokumenter VG har sett.
- Partiet foreslår også betydelige skattekutt og en nasjonal skriveprøve.
- Dette fremgår av to politiske dokumenter som skal vedtas på Høyres landsmøte den 13.-15. februar i år.
Vis mer
Dette er deler av Høyres nye politiske kurs etter fjorårets krisevalg.
Høyre ønsker også betydelige kutt i inntektsskatten, innføre en ny nasjonal prøve i skriving og stoppe tilrettelegging for religiøs tilbedelse i skoletider.
De vil også foreslå at hver krone økning i CO₂-avgift skal kompenseres med et skattekutt på 2 kroner for folk eller bedrifter.
Høyre skal velge ny ledelse og utarbeide ny politikk på landsmøtet sitt den 13–15. februar i år. Der skal de også vedta to storresolusjoner om «Omstilling» og «Skole». VG har fått sett begge dokumentene.
Nettavisen omtalte fredag morgen innholdet i «Omstilling»-resolusjonen.
Ønsker sykelønns-reform
Et av områdene som kan skape kontroverser dersom det blir vedtatt vil være ønsket om å endre den norske sykelønnsordningen.
Høyres ønsker nemlig å evaluere og ta initiativ til en reform av sykelønnsordningen i samarbeid med partene i arbeidslivet, hvis resolusjonen blir vedtatt uten endringer på dette punktet.
INVITERES INN: LO-leder Kine Asper Vistnes og daglig leder i NHO Ole Erik Almlid under årskonferansen til NHO på Nova Spektrum i Lillestrøm onsdag Foto: Gøran Bohlin / VG
De vil gjøre gradert sykemelding til hovedregel, med unntak for de som «åpenbart ikke kan jobbe». De vil også gå gjennom diagnosekategorier for sykemelding og skjerpe adgangen til å sykmelde på flere områder.
I tillegg vil de sørge for at fastlegene gjør en arbeidsevnevurdering i hver enkelt sykemelding, og de vil gå gjennom takstsystemet for fastlegene for å sikre bedre oppfølging av langtidssyke og hyppigere bruk av alternativer til sykemelding.
Anna Molberg
Stortingsrepresentant
Høyres Anna Molberg ønsker tillegg i en dissens å fjerne fagforeningsfradraget og fradrag for kontigent til arbeidsgiverorganisasjon, og gi pengene til skattelette til alle som jobber.
– Vi ønsker et mye saftigere fradrag for alle som er i jobb, istedenfor å favorisere kun de som er organiserte i dag. Vi vil omprioritere til et større arbeidsfradrag til alle som er i jobb, sier Molberg til VG.
Kutte antall kommuner
Høyres kommunereform – og reverseringen av deler av den – har skapt mye politisk konflikt de siste femten årene. Nå ønsker Høyre nok en gang å kaste seg inn i et nytt forsøk på å kutte antall kommuner.
I resolusjonen står det at de ønsker å redusere antall kommuner «betydelig», og sette ned en kommisjon som skal foreslå hvordan en ny kommunestruktur kan etableres i samarbeid med kommunene og «med respekt for pågående prosesser».
MYE STRID: Erna Solberg og Trygve Slagsvold Vedum kjempet hardt om kommuner i mange år. Foto: Ole Martin Wold / VG
I forslaget står det at færre kommuner er nødvendig for å sette kommunene i stand til å levere gode tjenester til innbyggerne. De skriver videre at de ønsker å redusere kommunenes kostnader, øke det lokale selvstyret og fjerne unødvendig statlig styring.
For å få til dette vil de gi kommunene mer i frie inntekter, redusere antall påbud, forbud, reguleringer og lovpålagte oppgaver kraftig. Flertallet i resolusjonskomiteen ønsker å oppheve bemanningsnormer, mens et mindretall skriver at de ønsker å «endre og gjøre bemanningsnormene mer fleksible».
De ønsker også å legge ned fylkeskommunen og overføre oppgavene til kommunene og staten.
Byråkrati-kutt og exit-reform
Høyre-planene går også ut på å «kraftig redusere» det de kaller regelbyrden i byråkratiet – og størrelsen på direktorater, statlige foretak og offentlige etater.
«Ambisjonen bør være minst fem prosent færre administrative årsverk i offentlig sektor», skriver de.
De ønsker også å sikre et «lavere og mer forutsigbart skattenivå» som skal sikre at norske bedrifter, bedriftseiere og gründere har konkurransedyktige betingelser sammenlignet med våre naboland.
De vil også gjøre det lettere å kjøpe aksjer i bedriften man jobber i, endre opsjonsskatten og reformere exit-skatten for å lokke investorer tilbake til Norge.
Obligatorisk barnehageår
I skoleresolusjonen legges det opp til en mer praktisk og variert skole med mer fysisk aktivitet, der skjermtid erstattes av mer «lesetid og skrivetid på skolen». Flere fysiske bøker og penn og papir. Men også trening på sosiale og emosjonelle ferdigheter, særlig knyttet til utholdenhet og konsentrasjon.
Skolepolitisk talsperson, Mathilde Tybring Gjedde, har allerede fortalt om flere av partiets ambisjoner i skolepolitikken i et intervju med VG.
SKOLESJEF: Mathilde Tybring-Gjedde. Foto: Frank Ertesvåg / VG
Skoleplanen har en egen plan for å styrke integreringen i skolen.
I levekårsutsatte områder ønsker partiet å innføre obligatorisk barnehage året før skolestart for barn med svake språkferdigheter. De vil ha en ukes sommerskole i lesing og regning i levekårsutsatte områder, der foreldrene aktivt må melde barna av dersom de ikke ønsker å delta.
Et mindretall i komiteen vil også vurdere å redusere antall år i grunnskolen fra 10 til 9 år, og åpne for et frivillig 10. skoleår for elever som trenger det.
Partiet ønsker også å stoppe tilrettelegging for det de kaller religiøs tilbedelse i skoletiden. Det betyr at det ikke vil være åpning for bønnerom, har Tybring-Gjedde bekreftet i et intervju med Nettavisen.
Skoleplanen legger også opp til egne forsøk for å tiltrekke seg lærere og barnehagelærere i levekårsutsatte områder. For eksempel kan det være sletting av studiegjeld, økt kontaktlærertilskudd eller økt lønn mot mer arbeidstid i skolen.