Kommunekommisjonen, Kommunesammenslåing | Hemmelige Høyre-dokumenter: Foreslår å bruke øks på statlige ledere og fylkeskommunene

2026 ser ut til å bli reformenes år. Fremskrittspartiet vil ha en utvisningsreform for kriminelle asylsøkere, Arbeiderpartiet vil ha en skattereform, og nå ønsker Høyre å svinge øksen og reformere staten og kommunene.

Samtidig leverer kommunekommisjonen sin første rapport om hva som bør skje med kommunene.

Den foreslåtte resolusjonen innebærer at mellom 5.000 og 10.000 byråkrater skal bort – over halvparten av dem fra kommuner og fylker.

Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen

I et internt forslag til resolusjon til Høyres landsmøte foreslås følgende: – Kraftig redusere regelbyrden i byråkratiet og dermed størrelsen på direktorater, statlige foretak og offentlige etater. Ambisjonen bør være minst fem prosent færre administrative årsverk i offentlig sektor, går det fram av notatet som Nettavisen har fått tilgang til.

Få varslinger for hver Nett på sak i Nettavisen-appen til iPhone og Android.

Fem prosent færre administrative årsverk betyr at 1/20 av de administrative lederne skal bort.

I 2024 var det 1,1 million ansatte i stat, fylker og kommuner – og flere hundre tusen av dem har lederfunksjoner.

Den foreslåtte resolusjonen innebærer at mellom 5000 og 10.000 byråkrater skal bort – over halvparten av dem fra kommuner og fylker.

I kroner og øre vil det frigjøre fem til ti milliarder kroner til bedre tjenester, hvis Høyre får flertall og klarer å gjennomføre ambisjonen.

Fylkeskommunene skal bort

Høyre går drastisk til verks. Fylkeskommunene, med rundt 50.000 ansatte, skal bort.

Dessuten ønsker partiet en ny kommunereform der et stort antall av dagens 357 (!) kommuner blir sammenslått.

Begge deler er krevende, men åpenbart fornuftig. Få innbyggere føler noen nærhet til fylkeskommunene, selv om de leverer viktige tjenester som videregående skoler, kollektivtransport og fylkesveier.

Høyre vil flytte oppgavene og pengene til staten og kommunene. I tillegg vil partiet flytte statlige arbeidsplasser ut fra Oslo og til andre byer der man kan bygge sterke fagmiljøer og levere tjenestene med lavere kostnader.

Betydelig reduksjon i antall kommuner

Under den forrige borgerlige regjeringen ble antall kommuner redusert fra 428 til 357 etter mye bråk, men stort sett frivillige løsninger. At det ble 71 færre kommuner er den største reduksjonen siden Einar Gerhardsen kuttet i kommunestrukturen på 1960-tallet.

Men det er langt igjen til anbefalingene om at Norge egentlig ikke bør ha flere enn rundt 100 kommuner, hver med minst 10.000 til 20.000 innbyggere.

Stortinget har rett og makt til å gjøre noe med det, men feiger som regel ut og overlater det til kommunene. Høyres politikk fortsetter denne trenden med å bruke gulrøtter, i stedet for pisk.

Kraftfulle insentiver

– For å sette kommunene i stand til å levere gode tjenester til innbyggerne, er det nødvendig med en betydelig reduksjon i antall kommuner. Høyre vil derfor, i samarbeid med kommunene, ta initiativ til en ny kommunereform som skal gi mer robuste og livskraftige lokalsamfunn med sterkere fagmiljøer og bedre forutsetninger for å levere gode tjenester, går det fram av dokumentene Nettavisen har fått tilgang til.

– Det er behov for en kommunekommisjon som skal utrede hvilke egenskaper en kommune må ha for å være bærekraftig i fremtiden. Kommisjonen skal foreslå hvordan 4en ny og bærekraftig kommunestruktur kan etableres i samarbeid med kommunene, med respekt for de sammenslåingsprosessene som allerede er i gang. Kommisjonen skal også komme med forslag om kraftfulle insentiver som bidrar til en bærekraftig kommunestruktur.

Med andre ord Al Capones leveregel: Du kommer lenger med et smil og en pistol, enn med bare et smil.

Flere hundre perifere kommuner

Den nylige ordningen med å ettergi studielån, vise at Kommune-Norge er på ville veier. Ordningen gjelder det som karakteriseres som 189 av Norges minst sentrale kommuner.

Et flertall av norske kommuner regnes altså som «minst sentrale» uten at det får noen til å våkne.

Det er fristende å spørre: – Hallo, er det noen hjemme?

Folk flytter fra distriktene, regjeringen tapper Oslo-området for skattekroner og overfører milliarder til småkommuner som har relativt mye større byråkrati enn de store kommunene.

Dyre i drift

Statistisk sentralbyrås data for kommunene (Kostra) avslører store forskjeller i kostnadene for de ulike kommunene. Det er ikke så rart så lenge alle kommunene i prinsippet skal gjøre det samme (generalistkommuner) for alle sine innbyggere. Men det blir forferdelig dyrt målt som driftskostnader per innbygger.

Ifølge Kostra-tallene koster det 645.000 kroner per innbygger å drifte Kvænangen kommune, og det finnes ikke en eneste storkommune blant de som har høyest driftskostnader per innbygger.

I faktaboksen kan du sjekke driftskostnadene i din kommune.

Driftskostnader per innbygger

Kontrasten til de mest effektive kommunene er slående. Mange kommuner rundt Oslo og Bergen har driftskostnader på rundt 90.000 kroner per innbygger.

Vi ser nøyaktig samme bilde hvis vi kun ser på kostnader til administrasjon. Det er dyrt å være liten. Slår man sammen fem småkommuner til en mellomstor kommune, blir det 1/5 så mange rådmenn, ordførere og andre ledere.

Hvem betaler regningen?

Du.

Har du meninger om denne saken? Da kan du kommentere i kommentarfeltet her.