«Vold som begås av ungdomsgjenger i det offentlige rom er blitt et vesentlig samfunnsproblem i Oslo, og det bør etter rettens oppfatning reageres svært strengt mot uprovoserte angrep av den typen denne saken gjelder.»
Jeg kunne ikke vært mer enig i dette som Oslo tingrett skriver i en dom mot seks unge gjerningsmenn, som kom nå i jula.
Men hva legger den i praksis i «svært strengt»?
Volden som de seks er dømt for, er ekstra grov fordi den rammet tilfeldige ofre, som var helt uforberedte. Den var uprovosert og ytterst feig med mange mot en.
Dette skaper stor utrygghet i nærområdene våre, hvor de opererer.
Skulle på jobb
Alle seks var med på å overfalle en 16-åring som skulle på jobb i en matbutikk på Furuset senter i Oslo en ettermiddag i januar i fjor. Han hadde ingen konflikt med noen av dem fra før, og var helt uforberedt da de plutselig omringet han inne på senteret. De slo og sparket alt de kunne mot hodet og kroppen hans, og brydde seg ikke om at det var et offentlig sted med videokameraer.
Retten fant ikke noe motiv for angrepet. Bare vold for voldens skyld. Det eneste jeg kan tenke meg er at de seks vil være gangstere som beskytter sin «hood» mot alle «opps», eller inntrengere utenfra. I dette tilfelle altså en ungdom som skulle på jobb.
Du kan bli angrepet bare for å være fra et sted de har fiender.
Moren ville beskytte han
Det neste skjedde tre uker senere da den samme 16-åringen satt og spiste middag med foreldrene sine på en restaurant på Tøyen. En av de toneangivende fra volden på Furuset, la oss kalle ham «Faisal», trengte seg inn sammen med to andre. De stilte seg truende opp rundt de intetanende ofrene, og gikk først løs på gutten. Deretter la de faren i gulvet, og slo moren når hun holdt armene rundt sønnen.
Heller ikke denne gangen kunne retten finne noen som helst grunn til volden mot 16-åringen og foreldrene. Ikke noe annet enn et hensynsløst ønske om å skade andre.
«Faisal» hadde til og med hatt et oppstartsmøte dagen før for en samfunnsstraff han fikk etter en tidligere voldshandling. Han var i ferd med å starte sin nye soning i frihet. Det sier mye om hvor lite gjengangere som han bryr seg om slike straffeformer.
Les også: Politiet slår alarm – men vekterne får ikke bidra
Måtte sy 18 sting
En annen av de seks angriperne på Furuset, vi kan kalle ham «Sascha», var også på farten i ukene etterpå. Han ble tatt med kjøttøks og en stor machete med 46 cm langt knivblad. Det var ikke lenge siden han var dømt for gjentatt vold, i samme sak som «Faisal». Men også han ga tydeligvis blaffen i dette.
En kveld på en bensinstasjon på Karihaugen i Oslo gikk han til et nytt uprovosert angrep på en gutt. Denne ropte på storebroren sin som kom løpende for å hjelpe. Da slo «Sascha» han kraftig i ansiktet med en skarp, spiss og hard gjenstand.
Han fikk brudd i venstre øyehule og et kutt i ansiktet som måtte sys med atten sting. Såret har gitt et langt, skjemmende arr. Han har fått sterke psykiske ettervirkninger etter hendelsen, og er per i dag fortsatt 100 prosent sykmeldt.
Jan Bøhler
Jan Bøhler er spaltist i Nettavisen, forfatter av to bøker, «Østkantfolk» og «Nær folk», vokalist og tekstforfatter i bandet Enkle Typer, styremedlem i Likestilling, integrering, mangfold (LIM), i Tigerstadsteatret, nestleder i Folkeaksjonen Redd Ullevål Sykehus og medlem av Kringkastingsrådet.
Bøhler har tidligere vært stortingsrepresentant i 16 år. Han var nestleder i Stortingets justiskomité hvor han satt i to stortingsperioder inntil 2021. Der arbeidet Bøhler mye med kriminelle gjenger og barne- og ungdomskriminalitet, som han har fortsatt med siden.
Har bodd i blokk i Groruddalen nesten hele livet − og gjør fortsatt det.
Åpenbart kriminalitetsproblem
En tredje av de seks angriperne fra Furuset, her kalt «Karim», har det lengste rullebladet av dem alle med gjentatt vold, skadeverk og våpenlovbrudd. Til og med skjuling av bevis fra et drapsforsøk.
Retten sier at han åpenbart har et stort kriminalitetsproblem, og har flere tidligere usonede dommer. Den slår fast at «de tidligere domfellelsene ikke har fått han til å avstå fra videre kriminalitet».
Det vil ingen ende ta, og straffene hoper seg mer og mer opp. Han ble til og med pågrepet i enda en ny alvorlig straffesak like før rettssaken om Furuset senter-angrepet begynte.
Myndige før rettssaken
Hva ble de seks angriperne dømt til? Retten sa jo at den ville reagere svært strengt på slike uprovoserte angrep. Men den gang ei.
Alle fikk igjen soning i frihet, fordi de var under 18 år på gjerningstidspunktet. Det vil si samfunnsstraff eller ungdomsstraff, selv om tre av dem var fylt atten før rettssaken.
Det første betyr å jobbe en del timer med noe den dømte selv kan påvirke. Det andre betyr å delta i avtalte møter, samtaler og opplegg for veiledning. Det ble for ordens skyld gitt fjorten dager i fengsel for «Sascha», som han allerede hadde sonet ferdig i varetekt etter det livsfarlige slaget.
Ofrene kan støte på dem
Dommen betyr at ofrene og andre berørte vil gå og føle seg utrygge i lang tid framover. De dømmes på et vis til utrygghet. For de kan når som helst støte på gjerningsmennene. Det skal ikke mye fantasi til for å tenke at de vil ta de som vitnet mot dem.
Det er vanskelig å forstå hvorfor ingen av de seks fikk noen dom med forbud mot å oppsøke ofrene. Det virker som hensynet til dem igjen er fraværende. Her har også aktor et stort ansvar. Det er det fromme håpet om at enda en soning i frihet vil gjøre et under med unge gjengangerne, som dominerer.
Trenger stramme rammer
Dette er et paradoks når vi ser på hva som ble sagt om «Karim» i en dom allerede i september 2024: «Retten viser til at tiltalte allerede få dager etter oppstart, brøt vilkårene for ungdomsstraff ved å begå ny alvorlig kriminalitet. Det viser med tydelighet at ungdomsstraff ikke har virket avskrekkende på ham.»
Retten sier videre: «Det som derimot synes å ha virket avskrekkende på ham, var oppholdet i varetekt. Han satt først i Eidsberg fengsel og deretter i ungdomsenheten på Eidsvoll. Det kan virke som han har profittert på de stramme rammene der. Retten har etter dette kommet til at det er «særlig påkrevd» med ubetinget fengsel.»
Den viser også til at «Karim», som nå er 18 og et halvt år, skal få undervisning i elektrofag mens han sitter fengslet. Det er han motivert for, og han vil kunne lykkes bedre innenfor faste rammer, langt borte fra sitt kriminelle miljø.
Oppfatter straffen som en vits
Selv etter dette går retten i den nye dommen for overfallet på Furuset, altså tilbake til å satse på soning i frihet. Det er ett skritt fram og to tilbake i forhold til unge gjengangere, som begår alvorlig uprovosert vold.
Dette påvirker også mange andre barn og unge rundt dem. De blir lettere fristet til å bli med, når straffen oppfattes som en vits. Det gjør ungdomsgjengene større for hver dag som går.
Men heldigvis begynner flere å se problemet med at ungdomsstraff ikke virker avskrekkende og korrigerende på unge gjengangere.
Bare Frp som ikke sover i timen
I mars skal Stortinget behandle et forslag som tar opp dette. Frp vil avskaffe ungdomsstraff i sin nåværende form, og erstatte den med noe de kaller ungdomskrim-nemnder. De skal få virkemidler som hindrer at unge gjerningsmenn er raskt tilbake på gata.
Først skal domstolen dømme om skyld, og eventuelt gi ubetinget fengsel. Men de som slipper å havne der, skal ikke lenger bare få ungdomsstraff og soning i frihet.
Isteden skal de overføres til den såkalte ungdomskrim-nemnda. Den skal ha et bredt sett av virkemidler som lukkede institusjoner, behandling og oppfølging – og kunne skjerme ofrene og samfunnet.
Jeg håper flere partier vil innse at de må ta dette på alvor. Ellers sover de i timen, og forstår lite av hva som skjer.
Vi har stort behov for bedre grensesetting som kan hindre at den farlige uprovoserte volden fra ungdomsgjenger sprer seg videre.