Stadig færre skoler mangler lærere, men fortsatt er det noen som sliter med å oppfylle lovkravet.
Foto: Ole Martin Wold
En gjennomgang av tall fra Utdanningsdirektoratet viser at rundt 240 skoler
bryter normen for lærertetthet. Det er færre enn i fjor, da tallene viste at over 300 skoler
brøt normen.
Flest brudd finner man på 1.-4. trinn, hvor 150 skoler ikke
har lærere nok.
Dagens norm gjelder på skolenivå, hvor det i snitt i ikke skal være mer enn 15 elever per lærer på 1.-4. trinn, og ikke mer enn 20 elever per lærer på 5.-10. trinn.
Det er nærmere 2400 offentlige grunnskoler i Norge. Det
betyr at rundt en av ti skoler ikke oppfyller lærernormen. Andelen er omtrent
lik som for ett år siden ettersom det har blitt noe færre skoler totalt sett i
landet.
– Ingen dramatikk
En av skolene hvor tallene fra i fjor høst viser brudd på
lærernormen, er Hommersåk skole i Sandnes kommune i Rogaland.
Hommersåk skole.
Foto: Hommersåk skole
Rektor ved skolen Tormod Nybru, sier årsaken var at de måtte
flytte noe mer enn planlagt av lærerressursene til å følge opp elever med
vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring (ITO).
– Vi er en nokså liten skole, så små endringer kan gi ganske
store utslag på tallene, sier Nybru.
Han forteller at de har nok lærere til at de i utgangspunktet
oppfyller lærernormen, men at større endringer i vedtak om ITO er vanskelig å
planlegge for.
– Men det er ingen dramatikk i dette for oss. Vi har god
voksentetthet og resultatene våre er gode, så jeg er ikke bekymret for
forsvarlig drift av skolen. Når det er sagt, skulle jeg gjerne ønsket at
tallene lå innenfor lærernormen, og det tror jeg også vi vil være i løpet av
våren, sier Nybru.
– God rettesnor
Han sier de nå har dekning etter normen på 1-.4. trinn, mens
de fortsatt ligger litt over på 5.-7. trinn.
– Det er delte meninger blant skoleledere om lærernormen,
hvordan ser du på normen?
– Det er en god rettesnor å ha for å sikre lærertettheten
ved skolen. Så er det vår jobb å utnytte lærerressursene godt nok slik at flest
mulig elever kan delta i ordinær undervisning, sier Nybru.
Han peker på at tidlig innsats med gode tiltak rettet mot de
yngre elevgruppene, kan bidra til mindre behov for vedtak om ITO senere i skoleløpet.
Samtidig understreker han at enkelte elever vil ha mer omfattende behov for
tilrettelegging hele skoleløpet.
– Derfor er det ikke alltid så lett å beregne hvor mye
ressurser som trengs til individuell tilrettelegging, sier Nybru.
Les også: Må velge mellom å bryte lærernorm eller å følge opp elever med vedtak
Strides om norm
Lærernormen ble innført i 2018, og har siden vært et
stridstema mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i offentlig sektor. Utdanningsforbundet
er opptatt av at normen sikrer et minstekrav til lærertetthet og hindrer store
lærerkutt i kommuner med presset økonomi. Mens kommuneorganisasjonen KS mener
normen er en tvangstrøye som ikke gir kommunene fleksibilitet til å sette inn
lærere der det er størst behov for dem.
KS har sagt at de ønsker at normen heller skal gjelde på kommunenivå, slik
at kommunene for eksempel kan velge å prioritere flere lærere på skoler med
ekstra utfordringer.
KS mener det kan gjøre at «for eksempel bykommuner med
interne sosioøkonomiske forskjeller (får) mulighet til å flytte ressurser til
trinn og skoler hvor det er særlig behov for å styrke støtten til elevene». «I
en ideell situasjon kunne kommunene økt bemanningen utover lærernormene, men
dette er det verken økonomi eller nok fagfolk til i kommunesektoren», skrev KS
i en pressemelding i februar i fjor.
Utdanningsforbundet mener en lærernorm på kommunenivå vil
føre til større forskjeller mellom skolene og ulik kvalitet på tilbudet til
elevene. Og dersom normen fjernes mener forbundet at «alt tyder på at det vil
presses langt flere elever inn i klasserommene». De viser til at da maks
elevtall for klassestørrelse forsvant i 2003, medførte det umiddelbart det ble
større klasser en rekke steder.
Les også: Høyre åpner for å endre lærernormen
Fredag denne uken kommer Kommunekommisjonen med sine første anbefalinger om mer effektiv drift av kommunene. Det er ventet at et av diskusjonstemaene kan være nettopp lærernormen.
Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen
Foto: Hege K. Fosser Pedersen/KS
Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll.
Foto: Harald Åker/Utdanningsforbundet
Mer penger til skole etter norm
NIFU evaluerte innføringen av lærernormen, og hvilke
effekter det hadde. I sluttrapporten deres fra 2022 oppsummerte de:
- Innføring av normen har ført til flere lærere. I hovedsak var
det store skoler i storbyer og folkerike kommuner på Østlandet som hadde fått
tilført flere lærere, ettersom disse i størst grad ikke oppfylte normen da den
ble innført. - Skoler med relativt gode resultater, lavere minoritetsandel og høy
andel elever med foreldre med høyere utdanning hadde fått flest nye lærere. Dette
fordi kommuner tidligere omfordelte ressurser fra disse skolene til skoler i
områder med sosioøkonomiske utfordringer. - NIFU skrev at skolesektorens posisjon har blitt svekket
over tid i kommunene, og at de får mindre andel av ressursene enn før. Etter
innføring av lærernormen fant de at kommunene bruker noe mer av inntektene på
skole. «Dette kan tyde på at normen fører til økt prioritering av
skoletjenester i kommunene, selv om skolesektorens posisjon i forhold til andre
kommunale tjenester fremdeles svekkes», skrev NIFU-forskerne, samtidig som de
pekte på at dette i hovedsak gjaldt de store kommunene. - NIFU fant ikke at lærernormen førte til at kommunene
nedbemanner andre yrkesgrupper i skolene, som assistenter, miljøterapeuter,
eller ressurser til spesialundervisning. - En spørreundersøkelse blant skoleeiere og skoleledere viste
at de opplevde at normen ga dem mindre fleksibilitet og redusert styringsrom,
ifølge NIFU-rapporten. - NIFU-forskerne fant ingen tegn til at elevenes læring og
trivsel hadde endret seg etter at normen ble innført. Lærerundersøkelsen som
NIFU-forskerne gjennomførte viste at lærerne mente det var de svakt presterende
elever med lærevansker eller med vedtak om spesialundervisning som i størst
grad tjente på høyere lærertetthet.