– Det er ting som skjer i Venezuela som gjør at du bare føler deg impotent som politisk engasjert. Det provoserer meg av og til så sterkt at jeg vil gråte, fordi jeg kjenner på det folk føler på, sier Juan Urbina til VG.
Han trekker pusten.
– Det er så tøft, det som det venezuelanske folket går gjennom.
Foto: Cristhian Sverreson Díaz / VG
På grensen mot Venezuela har står colombianske soldater i beredskap for å ta imot en strøm av mennesker hvis landet bryter ut i kaos.
Noen kilometer unna er Malecon-promenaden i grensebyen Cúcuta lyst opp av julelys i alle farger. Det lukter chorizo og mais. Barn leker med billige plastleker de har kjøpt i bodene langs veien.
Noen dager tidligere samlet en stor gruppe venezuelanere seg her for å feire USAs angrep og bortføring av president Nicolás Maduro. Nå er det et vanlig julemarked.
Foto: Cristhian Sverreson Díaz / VG
Juan Urbina har en spesiell følelse knyttet til julen: På lille julaften i 2024 slapp han ut av fengsel etter syv måneder som politisk fange – for å ha stått opp for at det var opposisjonen i Venezuela som egentlig vant valget i 2024, og ikke Nicolás Maduro.
– Det var ubeskrivelig, sier Juan om følelsen av å komme hjem til familien.
Andre var ikke like heldige: Først 1. januar i år, ett år etter Juan, ble 88 politiske fanger løslatt etter å ha sittet fengslet siden protestene sommeren 2024. Mange er fortsatt savnet.
Etter bortføringen av president Maduro sist lørdag har flere uttrykt bekymring for at USA bryter internasjonale lover og regler. Juan Urbina er en av de mange venezuelanerne som jubler over angrepet.
Foto: Cristhian Sverreson Diaz / VG
Men mens andre VG har snakket med, håper situasjonen i hjemlandet ikke eskalerer med kaos og nye angrep, tror Juan at det blir nødvendig:
– Trump var veldig klar. Han sa at hvis den midlertidige regjeringen ikke samarbeider, så kommer det et nytt angrep. Jeg tror det kommer en fase to. Og jeg tror det er nødvendig. For det er først når dét skjer, at det kan bli ekte forandring.
Delcy Rodríguez, tidligere visepresident og nå midlertidig president i Venezuela, er bare «en annen Maduro», mener Juan.
Foto: Marcelo Garcia / Reuters / NTB
Samtidig har Trump sagt at han vil snakke med – og stille krav til – Rodríguez. Og hun at hun kan samarbeide med Trump.
– Ja, men jeg tror ikke på det, sier Juan.
– Det er ikke noe fleksibilitet i den gjengen. De har vært en del av makten siden ChavezChavezDen venstreradikale Hugo Chávez var Venezuelas president fra 1999 og frem til sin død i 2013. Nicolás Maduro overtok makten etter Chávez. og kommer ikke til å klare å endre seg.
– Noen mener det Trump er interessert i, er oljeressursene, og at det holder at Rodríguez kan forhandle med ham om det?
– Det Trump vil ha, er en endring og en gjennomsiktighet i den venezuelanske makteliten. Regimet kommer ikke til å klare å akseptere å gå fra den statusen de har hatt til nå – som eneveldige – til å måtte lytte til USA.
Derfor tror Juan Urbina at USA kommer til å måtte angripe igjen.
– Og vi sier det vi har sagt hele tiden: Det må respekteres at Edmundo GonzalesEdmundo GonzalesEdmundo González Urrutia var opposisjonens kandidat i valget i 2024 etter at Maria Corina Machado ble nektet å stille. var den som vant valget. Gonzales burde ledet overgangsregjeringen. Han kan gi en gjennomsiktig maktovertagelse, slik Trump vil ha.
Foto: Cristhian Sverreson Diaz / VG
Mens vi går rundt i parken, tar Juan opp kameraet og filmer de blinkende lysinstallasjonene. Han drømmer om å bli ordfører i byen San Antonio i Venezuela, forteller han. Han bor fortsatt der med familien, og har krysset grensen til Colombia for å møte VG.
Hvis han blir ordfører, sier Juan at han en dag vil skape et julemarked der som ser mer ut som dette colombianske. Og han ser for seg et Venezuela med fulle kjøpesentre der folk kan handle alt det de vil.
Juan er lokal leder for Vente Venezuela (VV), opposisjonspartiet til fredsprisvinner Machado som tror på privatisering og frie markeder. I hjembyen hans forteller veggmalerier tydelig om synet på avdøde sosialistledere som Hugo Chavez.
Foto: Privat
Juan ble valgt til kommunestyrerepresentantkommunestyrerepresentantDet som tilsvarer kommunestyret i byen San Antonio, består av syv såkalte «consejales». Juan Urbina var en av disse. i San Antonio 2021. Det var ikke alltid lett, forteller han:
– Det hendte at det var samlinger der de sa til oss to fra opposisjonen at møtet begynte klokken ti, men så kom alle de andre klokken ni … Alt vi ba om at skulle bli gjort, var mas for dem.
Juan var fortsatt kommunestyrerepresentant sommeren 2024, da opposisjonen demonstrerte mot valgresultatet. Bare to dager etter valget, 30. juli, endret alt seg for ham: Juan ble pågrepet og telefonen ransaket.
Det ble starten på syv måneder i fangenskap. Papirene fra soningen i Tocorón-fengselet har Juan fortsatt.
Foto: Cristhian Sverreson Diaz / VG
Juan ble fengslet fordi han hadde lagret valgprotokoller på mobilen sin, det vil si registrering av antall stemmer fra valgkretsen. De måles ofte opp mot hvor mange som ifølge det offisielle valgresultatet har stemt i hver valgkrets, for å kunne avdekke korrupsjon og fusk.
– Hjertet mitt sank. Jeg hadde sagt at jeg ikke hadde noe regimekritisk på telefonen, men så fant de valgprotokollene. Da skjønte jeg at jeg ikke kunne gjøre noen ting.
30. juni 2024 demonstrerte senere fredsprisvinner Maria Corina Machado sammen med opposisjonskandidaten Edmundo Gonzalez i hovedstaden Caracas.
Foto: Cristian Hernandez / AP / NTB
Ifølge Human Rights Watch ble over 2000 personer arrestert for å ha kritisert eller protestert mot regjeringen etter valgresultatet. Mange forsvant uten forklaring, og familier har måttet lete etter dem i ulike interneringssentre og på likhus.
Ifølge Juan døde tre av dem han ble arrestert sammen, etter å ha blitt kraftig banket opp av politiet.
Men han sier det vanskeligste var de unge mennene han møtte som var blitt skilt fra sine familier og ikke hadde livserfaringen til å holde hodet kaldt og bite tennene sammen.
– Noen av dem ble desperate. Vi prøvde å få dem til å beholde roen, sier han.
Ifølge Juan var enkelte fanger personer som hadde vært på feil tid til feil sted. Han forteller at han satt fengslet med en som bare hadde gått forbi en demonstrasjon på vei til jobben.
– Det er vanskelig for folk å skjønne, men Maduros folk kan gjøre hva de vil. Det er ingen som kontrollerer dem.
Selv forteller Juan Urbina at han blant annet ble anklaget for terrorisme og oppfordring til hat.
Han sier han ble holdt fengslet i 11 dager i San Antonio, der han ble pågrepet, så 19 dager i Caracas – før han ble overført til Tocorón-fengselet i nord, sammen med flere andre politiske fanger.
Foto: Cristhian Sverreson Diaz / VG
Fra vesken drar Juan opp en slitt bibel, med sider som faller fra hverandre. Den var med ham hele tiden i de forskjellige fengslene og ble sendt på rundgang fra celle til celle.
– Da de til slutt sa at jeg skulle slippes fri, gikk jeg ned på kne og takket Gud – og her er vi nå. Og vi ber om det samme: At den venezuelanske folkeviljen følges.
For å løslates måtte Juan signere på en erklæring fra Tocorón-fengselet, som han må ha med seg til enhver tid i tilfelle han stoppes av politiet i Venezuela. Dokumentet et bevis på at han offisielt er løslatt fra fengsel – og ikke etterlyst.
Foto: Cristhian Sverreson Diaz / VG
Nå har han et håp om at han snart kan kaste papiret.
– Kampen i Venezuela må fortsette. Én dag må dette marerittet ta slutt. Jeg er sikker på at Machado vil ta over.
Juan Urbina sier motoren i livet hans er at de to døtrene og barnebarnet hans skal vokse opp i et annerledes Venezuela.
– Det er et system som må rives helt ned – for å bygges opp fra grunnen igjen. Det blir ikke lett, men det må til.
Martha C. S. Díaz
Journalist
Kontakt Martha C. S. Díaz