- Kommunekommisjonen vil fjerne lærernormen, men forslaget møtes med sterk motstand.
- Kunnskapsministeren og Ap vil beholde normen i tråd med partiprogrammet.
- Sp og SV uttrykker viktighet av god lærerdekning, mens Høyre ønsker å vrake normen.
- Lærerorganisasjonene frykter dårligere skole med større klasser og mindre elevoppfølging.
Vis mer
Den regjeringsoppnevnte Kommunekommisjonens største nyhet fredag – var et forslag om å fjerne lærernormen – som sikrer et makstall med elever pr. lærer i skolen.
Forlaget får neppe støtte fra regjeringspartiet Ap. Men Senterpartiets vippeposisjon i Stortinget kan bli avgjørende for oppslutningen der.
– I Arbeiderpartiets partiprogram for perioden står det at vi er for «minstenormen for lærertetthet», skriver kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en sms til VG.
Partiprogrammet ble vedtatt på landsmøtet våren 2025 – og gjelder for stortingsperioden frem til 2029.
– Vi merker oss kommisjonens ulike forslag om lærernormen, og ønsker velkommen en diskusjon om de ulike forslagene, fortsetter Nordtun – som vil komme tilbake til anbefalingene «på vanlig måte».
Kommunekommisjonens flertall
- 7 av de 12 medlemmene går inn for å avvikle lærernormen. Blant disse syv er det to kommunedirektører og en som representerer KS.
- 4 medlemmer foreslår å beholde normen, men at den skal gjelde på kommunenivå, og ikke for hver enkelt skole som i dag. Blant disse fire er lederen i Fagforbundet, Mette Nord, og tidligere Ap-ordfører i Trondheim, Rita Ottervik.
- Geir Røsvoll, som representerer hovedorganisasjonen Unio i kommisjonen, tok dissens og ønsker å bevare normen som i dag.
(Kilder: Kommunekommisjonen og bladet Utdanningsnytt)
Vis merKrF-seier
Det var KrF som i sin tid initierte lærernormen. Mens SV er helt tydelige på at de vil beholde normen som sier hvor mange elever en lærer maksimalt skal ha ansvar for. Lærernormen har tilført skolen rundt 2000 nye lærere.
SKOLETALSPERSON: Joel Ystebø (KrF) sitter i Stortingets utdanningskomité. Foto: Emilie Rydning / VG
KrFs skoletalsperson Joel Ystebø, er overrasket over Kommunekommisjonens forslag om å vrake lærernormen.
– Det er rystende. Rett og slett fordi at dette er en norm som har vist seg å være veldig god.
Den har oppnådd mye av det som var intensjonen, nemlig å få flere lærere,
sånn at de får mer tid til elevene, sier Ystebø til VG.
Lærernormen
- Norm for lærertetthet skal sikre flere lærere i undervisning ved skoler som har hatt mange elever per lærer.
- Normen ble vedtatt av Stortinget i 2017, og innført fra og med skoleåret 2018/19.
- Normen tilsier at antall elever per lærer i ordinær undervisning ikke skal overskride 15 på 1.–4. trinn og 20 på 5.-10. trinn.
(Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Vis mer
Han vedgår at det gjenstår mye i arbeidet med å få opp kvaliteten på norsk skole.
– Men å forkaste denne normen, det mener vi ikke er rett vei å gå, sier Ystebø.
Sp har ikke bestemt seg
– Kommunekommisjonen mener kommunene må gis større rom til å styre egne behov i skolen og kommunen selv?
– Jeg forstår det behovet, det er ikke et ideal at kommunene skal styres mest mulig av staten, tvert imot. Men vi som nasjonale politikere må sette noen rammer, og sette en retning for hva vi ønsker i tjenestene, særlig på et så viktig område som skole, og utdanningen til våre barn, da mener jeg at det er nødvendig med en lærernorm, sier Ystebø.
I Senterpartiet, som ofte havner på vippen i Stortinget, er holdningen til å vrake lærernormen på ingen måte klar.
– Prinsipielt er vi for mest mulig selvråderett for kommunene. Samtidig er vi opptatt av god lærerdekning. Vi har heller ingen programformulering om lærernormen. Så vi har ikke låst oss til noe i denne saken, sier Aleksander Øren Heen (Sp) som for tiden vikarierer for Erling Sande i Utdanningskomiteen.
Lærerorganisasjonene heiagjeng
Det var hans forgjengere i partiet som vant en budsjettseier i 2017/2018 med innføringen av lærernormen – med lærerorganisasjonene som heiagjeng.
– Dette er et dramatisk forslag for norsk skole. Kommunene trenger mer penger og mer folk, ikke færre lærere, sier Sunniva Holmås Eidsvoll om Kommunekommisjonens forslag om å fjerne lærernormen.
KOMMUNETOPP: Gunn-Marit Helgesen (H) er styreleder i Kommunesektorens organisasjon (KS). Foto: Helene Mariussen / VG
Leder Geir Røsvoll i mektige Utdanningsforbundet er eneste medlem i Kommmunekommisjonen som sa entydig nei til vraking av normen.
– Hvis politikerne skroter lærernormen får vi en dårligere skole med for store klasser, mindre tid til hver elev, færre muligheter til tilpasset opplæring og mer støy og uro, sier Røsvoll.
LOs og arbeiderbevegelsens egen lærerorganisasjon, Skolenes Landsforbund, sier også et tydelig nei til å vrake normen.
– Å fjerne lærernormen vil ikke gi flere lærere i skolen. Tvert imot vil det føre til større
elevgrupper, mindre oppfølging av den enkelte elev og økte forskjeller mellom
kommuner, sier forbundsleder Jon Oddvar Holthe i Skolenes landsforbund.
Han minner om at lærernormen er et nasjonalt minstekrav som skal sikre tilstrekkelig lærertetthet, også når kommuneøkonomien er presset.
Ifølge forbundet viser erfaringene fra skolehverdagen at for lav bemanning allerede i dag fører til sammenslåing av klasser, mindre tid til elevene og økt belastning på ansatte.
Også Lektorlaget og Skolelederforbundet vil beholde normen:
– Lærenormen har sikret flere voksne rundt barna våre. Nok ansatte er avgjørende for ledere i arbeidet med gode arbeids- og læringsmiljø. Normen har fungert etter sin hensikt og Skolelederforbundet vil advare mot å fjerne denne. Vi må unngå at barn og unge blir salderingspost i kommunene, sier leder i Skolelederforbundet Mona Søbyskogen.
Høyre-folk vil fjerne normen
Både styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen (H) og kommisjonsmedlem Monica Mæland (H) støtter en vraking av lærernormen.
– I dag skal vi feire med kake. Samtidig er dette bare begynnelsen. Jeg forventer langt mer trøkk og substans når kommisjonen kommer med sin sluttrapport i høst, sier styrelederen.
Hun er svært ivrig på å vrake lærernormen.
– Kommunene vil ivareta helheten. De kjenner behovene ved den enkelte skole. Lærernes arbeidsmiljø handler om mye mer enn antall lærere på hvert hovedtrinn. Det handler om hele laget rundt eleven. Da er det nødvendig å justere for å gi større mulighet til å prioritere innsatsen dit behovet er størst, sier Helgesen til NRK.
PS En gjennomgang i fagbladet Utdanningsnytt viser at rundt 240 skoler bryter normen for lærertetthet. Det er færre enn i fjor, da tallene viste at over 300 skoler brøt normen. Flest brudd finner man på 1.–4. trinn, hvor 150 skoler ikke har lærere nok.