Derfor hjelper ikke Norge Madelaine hjem fra Bolivia

Madelaine Rodriguez er ikke lenger bak murene i Bolivia. Likevel er hun ikke fri. 

– UD har aldri løftet en finger for meg. Det sier jo seg selv, jeg sitter her fortsatt, sier Rodriguez til TV 2.

Den norsk-chilenske kvinnen bor i Cochabamba, samme by som der hun og to andre norske kvinner ble tatt for narkotikasmugling. Den da 17 år gamle Stina Brendemo Hagen, 21 år gamle Madelaine Rodriguez og den 18 år gamle Lillesand-kvinnen ble pågrepet med flere kilo kokain.

17 år etter er de to andre kvinnene hjemme i Norge. Rodriguez er fortsatt i Bolivia, uten pass og med utreiseforbud.

– Gjør det vanskelig for meg

Madelaine Rodriguez ble i 2010 dømt til 13 år og fire måneder i fengsel for smuglingsforsøket. Etter å ha sonet åtte år i fengsel, ble hun løslatt mot kausjon i 2016.

Men saken hennes er ikke endelig behandlet i rettssystemet. Dermed har hun heller ikke lov til å forlate landet.

– Jeg har aldri bedt UD om noe ulovlig. Jeg har aldri bedt dem om å ta meg ut av landet, sier hun.

De to andre kvinnene som ble pågrepet sammen med Rodriguez, kom seg etter hvert tilbake til Norge.

Lillesand‑kvinnen ble løslatt mot kausjon allerede i 2009, skiftet identitet, fikk nødpass og reiste ut av Bolivia. Stina Brendemo Hagen klarte å rømme året etter, med omfattende hjelp fra norske journalister og private aktører. 

– Jeg ba dem bare om å snakke med bolivianske myndigheter og spørre hvorfor saken tar så lang tid. Det må da være lov? sier Rodriguez. 

Hun forteller at hun i tillegg møter problemer med å få pass og å registrere sin yngste sønn i Norge. 

– De gjør det veldig vanskelig for meg. Hva med mine menneskerettigheter?

– Dessverre ikke uvanlig

I Norge er vi vant til en rettsstat der du enten blir dømt eller frikjent. 

Slik er det ikke i Bolivia.

– Jeg vil tro at den norske ambassaden kunne gjort mer, særlig hvis hun allerede har sonet mesteparten av straffen, sier Vegard Bye.

Bye var tidligere leder for FNs menneskerettskontor i Bolivia, men fikk ikke kjennskap til saken før han forlot landet. Han understreker at han ikke kjenner detaljene, og har kun fulgt saken gjennom mediene.

IKKE SOM I NORGE: Ekspert på Latin-Amerika, Vegard Bye, har fulgt saken gjennom mediene.
Foto: Odd Arne Haartvigsen/TV2

Han forklarer at rettssystemet i Bolivia er sterkt politisert og preget av treg saksbehandling.

– At folk blir sittende lenge i en slags limbo, er dessverre ikke uvanlig, sier Bye.

Ifølge ham er domstolene lite transparente, og dommere kan både avsettes og utnevnes på politisk grunnlag.

UD: – Har gitt bistand i snart 18 år

Utenriksdepartementet understreker at de har ytt konsulær bistand til Madelaine Rodriguez i snart 18 år, både gjennom ambassaden i Argentina, konsulatet i Bolivia og departementet sentralt. 

– Dette gjør vi i samråd med henne og de advokatene hun har hatt. I perioden fra 2008 til 2016 var bistanden knyttet til at hun var fengslet. Etter at hun ble løslatt mot kausjon i 2016, har det blitt gitt ulike former for konsulær bistand. Av hensyn til taushetsplikten kan vi ikke gå inn på detaljer om hvordan vi bistår, sier kommunikasjonsrådgiver i UD, Mathias Rongved.

Han presiserer at det prinsipielt er umulig for norsk utenrikstjeneste å blande seg inn i, eller påvirke en straffesak i utlandet.

– Norske borgere må forholde seg til og følge beslutninger i rettsprosesser i landet man er i, sier han og understreker at utenrikstjenesten ikke tar stilling til skyldspørsmålet.

– Det er offentlig kjent at Madelaine Rodriguez fremdeles ikke har avsluttet soning i lokalt rettssystem og at hun dermed ikke har anledning til å forlate Bolivia. Når norske borgere fengsles i utlandet, er det alltid stedets lover og regler som kommer til anvendelse, forteller Rongved.

Han trekker en parallell til at norske domstoler heller ikke ville akseptert at et fremmed lands utenrikstjeneste blandet seg inn i en norsk straffesak. 

– Utenriksdepartementet har stor forståelse for spørsmål om hva utenrikstjenesten kan gjøre, og har gjort for Madelaine Rodriguez. Vi opplever ofte et stort engasjement for norske borgere som er fengslet eller er i en rettsprosess i utlandet, og særlig i denne saken.

Selv om departementet har forståelse for at saken er vanskelig, fastholder de at de må operere innenfor de rammene Stortinget har satt for konsulær bistand.

Derfor gjør ikke UD dette:

Utenriksdepartementet presiserer at en såkalt «utleveringsavtale» kun er relevant når norsk politi etterlyser en person for straffbare forhold begått i Norge. Siden Rodriguez er under rettsforfølgelse for forhold begått i Bolivia, er det derfor boliviansk lov og rettsvesen som gjelder, uavhengig av om Norge har en avtale med landet eller ikke.

Et sentralt poeng er at en person som er under rettsforfølgelse i et annet land, må gjennomføre hele rettsprosessen der. En retur til Norge kan først bli aktuelt etter at det foreligger en endelig og rettskraftig dom. Dette vil i så fall ikke være en utlevering, men en soningsoverføring for videre straffegjennomføring i Norge. Det er også en prosess som normalt tar lang tid og i mange tilfeller ikke lar seg gjøre, siden landene for eksempel kan være uenige om lengde på straff eller annet.

Utenrikstjenesten kan ikke be om soningsoverføring av norske borgere til Norge. Dersom en dømt norsk borger ønsker å søke om soningsoverføring til Norge så søker domfelte selv om dette, eventuelt ved hjelp av en advokat eller av pårørende. Søknaden behandles av Kriminalomsorgen eller Justisdepartementet i Norge, i samarbeid med tilsvarende myndigheter i det aktuelle landet. En slik soningsoverføring må også godkjennes i begge land.

Kilde: Utenriksdepartementet

– Begrenset hva Norge kan gjøre

TV 2 har også snakket med Halvard Leira, forskningsdirektør ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Han påpeker at det eksisterer en gjennomgående uoverensstemmelse mellom nordmenns forventninger og statens reelle muligheter til å yte bistand i utlandet. 

– Staten har en plikt, og det står i utenriksloven at utenrikstjenesten skal hjelpe norske borgere. Men hva slags hjelp som kan gis, avhenger av utenrikstjenestens kapasitet og velvilje fra staten der hjelpen skal ytes. Når det gjelder norske borgere som er tiltalt eller dømt for strafferettslige forhold, kan man være bistående med å finne advokat, og man kan bistå med å møte opp i fengsel. Alt avhengig av hva slags kapasitet man har, sier han til TV 2.

– Men det er ikke slik at nordmenn i utlandet har et krav om å få hjelp til å bli hentet hjem hvis de er dømt for noen ting. Snarere tvert imot, legger han til.

FORSKNINGSSJEF: Halvard Leira er forskningsdirektør ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
Foto: NUPI

Videre trekker han frem at Norges kapasitet i Bolivia er begrenset på grunn av manglende lokal ambassade, og at det er svært begrenset hva norske myndigheter kan gjøre for å skape fremdrift i et annet lands rettssystem uten å gripe inn i landets suverenitet. 

– Hun ble vel dømt til rundt 13 års fengsel. De årene er jo gått, men så har hun vært ute på kausjon. Hvis Bolivia ikke teller med det i de årene, så er det ikke så fryktelig mye norske myndigheter får gjort med det.

I RETTEN: Madeleine Rodriguez under rettssaken i Cochabamba i 2010, der hun var siktet for forsøk på å smugle 22,4 kilo kokain til Norge.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Hvis man går ut at hun er straffedømt og i henhold til lokale myndigheter ikke har sonet ferdig sin straff, da er det fra et overordnet perspektiv ganske begrenset hva Norge kan gjøre, og hva det også er rimelig å forvente at norske myndigheter skal gjøre.

Leira uttaler seg på generelt grunnlag, men understreker at han har forståelse for at Rodriguez opplever at hun sitter i en forferdelig vanskelig situasjon, og at hun kjenner på frustrasjon og et ønske om at det skulle blitt gjort mer for å hjelpe henne.

– Takknemlig for folkets støtte

I forbindelse med TV-serien, har søsteren til Madelaine Rodriguez startet en pengeinnsamling for å hjelpe henne.

Fredag var det samlet inn i overkant av 425.000 kroner. 

– Jeg er evig takknemlig for mitt norske folk. Serien har kastet lys på saken og situasjonen min. Jeg skulle ønske jeg kunne gi alle en god klem for støtten. Hvert bidrag er et steg nærmere min frihet og hjemkomst, sier Madelaine Rodriguez til TV 2.