- Dobbeldrapsdømte Elisabeth Aaslie og hennes advokat kritiserer TV 2s dokumentar om henne for å være vinklet mot politiets perspektiv.
- Hennes tidligere advokat Sigurd Klomsæt mener politiets undercover-operasjon mot Aaslie brøt menneskerettighetene.
- TV 2 forsvarer dokumentaren, vinklingen og bruken av intervju med Aaslie selv om hun ønsket å trekke det.
Vis mer
– Jeg har en veldig klar oppfatning om at alt som er gjort med den undercover-delen er både lovstridig, straffbart og i strid med menneskerettighetene.
Det sier Sigurd Klomsæt, tidligere advokat for Elisabeth Aaslie (50).
Syvbarnsmoren ble i 2019, som første kvinne i Norge, dømt til 21 års forvaring – for drap på sin egen far i 2002, og for drap på sin ekssamboer og far til to av hennes barn i 2014.
Det var uklare omstendigheter rundt dødsfallene, men både tingretten og lagmannsretten i Agder slo fast at begge de avdøde ble dopet ned og drept av Aaslie.
«Vipp ham»
Drapssakene i Kristiansand fikk stor oppmerksomhet. Nå blusser dette opp igjen, ved hjelp av TV 2-dokumentaren «Jakten på Norges farligste kvinne», som kom denne uken.
Dokumentaren har hovedfokus på den nesten tre år lange undercover-operasjonen som ble iverksatt mot Aaslie i 2014.
En agent ved dekknavnet «Anna» gjorde seg til venninne med Aaslie, og drysset materielle goder over henne – mens hun jaktet på bevis og innrømmelser som kunne knytte Aaslie til drapene.
Det kom ingen tilståelse fra Aaslie om drap i samtalene.
Elisabeth Aaslie hjemme hos «Anna», slik det fremstilles i dokumentaren. Foto: Fenomen/TV 2
I dokumentaren kan man imidlertid høre henne foreslå «sleeping pills, inni en kapsel» som svar på spørsmål fra «Anna» om hva hun skal gi sin rike, men plagsomme (og fiktive) kjæreste.
Anna sier også: «Han driver og ser på en båt, skjønner du. Det skjer ulykker på sånne båter, gjør det ikke det da?»
«Vipp ham. Bli ferdig med det», svarer Aaslie da.
På telefon fra fengselet i Skien sier Aaslie til VG at hun synes dokumentaren bærer preg av klipping og vinkling som ikke samsvarer med hva hun faktisk svarte.
Hun viser særlig til at TV 2 har brukt kroppsspråk i en sammenheng hun mener er feil.
– Jeg ser det på meg selv at jeg nikker til ting som jeg egentlig nikket til på en annen plass.
Elisabeth Aaslie i intervju med TV 2. Foto: Fenomen/TV 2
TV 2s programredaktør Trygve Rønningen ønsker ikke å kommentere Aaslies utsagn, som det er flere av lenger ned i saken.
Aaslie sier også at hun reagerte på at produksjonen – etter hennes syn – ikke viser alle nyanser av saken, og at hun mener deler av dokumentaren ligger tett opp mot politiets perspektiv.
– Det er det motsatte
Dette synet deles av Arvid Sjødin, engasjert som advokat av Aaslie for litt over et år siden.
Han mener dokumentaren i for stor grad bygger på politiets side av saken.
– Alt ligger på politiet. Det er vanvittig galt, sier han til VG.
Rønningen i TV 2 mener at produksjonen ikke tjener politiets versjon.
– Et av hovedtemaene i serien er nettopp å problematisere politiets arbeidsmetode. Det er det motsatte av det Sjødin sier.
Arvid Sjødin
Advokat for Elisabeth Aaslie
I dokumentaren vises det tekstplakater som forteller at Aaslie ønsket å trekke sin medvirkning.
TV 2 valgte likevel å bruke intervjumaterialet med henne fra fengselet.
Sjødin beskriver prosessen rundt dokumentarintervjuet som problematisk.
– Hun oppfattet at produksjonen tjente politiets versjon, sier advokaten.
– Hun oppdaget at de skulle snakke henne ned i stedet for opp. Da trakk hun seg.
Trygve Rønningen
Programredaktør i TV 2
TV 2s programredaktør sier at det var et tydelig premiss overfor Aaslie at kanalen skulle formidle historien på fritt journalistisk grunnlag.
– TV 2 har vurdert Aaslies ønske om å trekke intervjuet, men kommet til at det er berettiget og vesentlig å publisere hennes synspunkter i saken, sier Rønningen.
– I tillegg har Aaslie fått se serien før publisering, og imøtegår påstander der det er nødvendig.
– Et systematisk bedrag
Da Aaslie ble intervjuet av TV 2 høsten 2023, til dokumentaren, var hun representert av advokat Sigurd Klomsæt.
– Hun var interessert i å få sitt budskap frem. Hun har jo hele tiden hevdet seg feildømt, sier Klomsæt til VG.
Han har vært involvert i flere av Norges mest omtalte drapssaker, hvor dømte senere har blitt frikjent og fått erstatning.
Mest kjent av disse er Birgitte Tengs’ fetter og Viggo Kristiansen i Baneheia-saken.
Selv om han ikke lenger representerer Aaslie, er Klomsæt tydelig:
– Undercover-aksjonen er i strid med menneskerettighetene, et systematisk bedrag som undergraver rettssikkerheten, uakseptabelt i et demokratisk samfunn. Hun blir jo lurt inn i noe. Og så blir hun påspandert mye.
Klomsæt har ført tre saker i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, hvorav to førte til at Norge ble funnet å ha brutt menneskerettskonvensjonen.
– Det som ble gjort mot Aaslie er i strid med norsk lov, i strid med konvensjoner, og straffbart.
Sigurd Klomsæt
Tidligere advokat for Elisabeth Aaslie
Metoden er ikke lovregulert, og politiet trenger derfor ikke en rettslig tillatelse til å benytte den.
Oslo politidistrikt er det eneste i landet som utfører slike operasjoner, og ble slik involvert i Aaslie-saken.
Frode Larsen er leder for felles etterretning og etterforskning i Oslo politidistrikt. Han imøtegår Klomsæts kritikk ved å vise til at de forholder seg til retningslinjene for utøvelse av metoden.
– Når det gjelder lovfesting av infiltrasjon som metode har Oslo politidistrikt ingen innvendinger til dette, og imøteser en eventuell prosess knyttet til lovregulering.
– Prestisjesak
Klomsæt ble advokat for Aaslie først i etterkant av dommene mot henne.
Da var fristen for å ta hennes sak til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg utløpt – noe han sier han ellers ville gjort.
– Åpenbart.
– Hva var det som fikk henne dømt, slik du ser det?
– Nei, hvorfor ble Viggo Kristiansen dømt, da? Samme politidistrikt. Forhåndsoppfatninger. Prestisjesak.
Agder politidistrikt opplyser til VG at påtaleleder Terje Kaddeberg Skaar ikke har noen kommentar til Klomsæts påstand, utover det som fremkommer av dommen mot Aaslie.
Elisabeth Aaslie fanget opp av et overvåkingskamera i Kristiansand i 2014, da hennes ekskjæreste ble funnet død på et hotellrom. Foto: Fenomen/TV 2
Klomsæt sier videre at han var positiv til at Aaslie skulle figurere i en dokumentar.
– Dette bestemte hun selv. Men jeg har jo erfart hva dokumentarer og bøker gir av resultat, se bare på Birgitte Tengs- og Baneheia-sakene.
– Kan ikke kreve å trekke
Arvid Sjødin sendte sist høst en skriftlig beskjed til TV 2 om at Aaslie ønsket å trekke seg fra dokumentaren.
Dette ble gjentatt da TV 2 sist høst kom til fengselet i Skien for å vise henne dokumentaren.
– Presseetikken er helt klar på at man ikke kan kreve å trekke et intervju, så lenge premissene for dette har vært helt klare, og ingen avtaler er brutt, sier programredaktør Rønningen.
Dokumentarproduksjonen var godt i gang da Sjødin tok over som Aaslies advokat.
Han understreker at han ikke ville motsatt seg Aaslies medvirkning under andre omstendigheter.
– Hadde hun fått forklare sine synspunkter, hadde jeg aldri nektet henne det.
En yngre Elisabeth Aaslie i et bilde fra dokumentaren. Foto: Fenomen/TV 2
Sjødin sier at hans arbeid nå konsentreres om en ny begjæring til Gjenopptakelseskommisjonen om å få Aaslies sak gjenåpnet.
Den første begjæringen ble avslått i august 2025.
Sjødin beskriver saken mot Aaslie som omfattende og kompleks.
– Det er jo helt vanvittig, det som ligger der.
Han utelukker ikke at det også kan bli aktuelt å følge opp TV 2-dokumentaren rettslig eller formelt:
– Det kan godt være, sier han, og viser til at TV 2 «sitter på alle dokumentene i saken» og dermed må se det samme han og hans klient ser.
– Hadde en plan
Elisabeth Aaslie sier til VG at hun opplever TV 2-dokumentaren som et forsvar for politiets etterforskning og ressursbruk.
Betegnelsen «Norges farligste kvinne» har fulgt henne lenge.
Som del av tittelen i dokumentaren mener hun at betegnelsen tjener politiets behov for dramatikk og å forsvare store etterforskningskostnader:
– Jeg skjønner jo at dette er veldig viktig for dem. Dette har ikke kostet lite.
Aaslie sier at hun forutsatte at materialet hun hadde – særlig hennes egne lydopptak – skulle være relevant for dokumentaren og bidra til hennes versjon.
Hun mener nå at dette ikke ble fulgt opp av TV 2.
– Jeg hadde en plan om at det skulle komme frem sånn det var.
Krimjournalistene Magnus Braaten og Kenneth Fossheim er TV 2s reportere i dokumentaren.
I januar 2025 ga de ut boken «Løgnen» om Aaslie.
Både hun og hennes advokat mener at boken har den samme slagsiden som dokumentaren, i politiets favør.
Magnus Braaten (t.v.) og Kenneth Fossheim. Foto: Fenomen/TV 2
– At Elisabeth reagerer på fremstillingen av saken, både i boken og i serien, er egentlig helt åpenbart, ettersom hun mener seg utsatt for et justismord begått av et politi som gjennomgående forfalsker rapporter og sletter bevis fra etterforskningen, sier Braaten til VG.
– Vi deler ikke den virkelighetsforståelsen, og da vil historien vi forteller nødvendigvis stemme dårlig med hennes oppfatning av saken.