Nasjonale skjermråd, Sosiale medier | Legger hele byrden på foreldrene

– Dette er bare starten. I framtiden kommer vi til å innføre en 15-års grense for sosiale medier, lover helseminister Jan Christian Vestre ifølge NRK.

Skjermrådene ble først presentert i juni ifjor. Nå har de vært på høring gjennom høsten og Helsedirektoratet har mottatt mer enn 3500 høringsinnspill. Disse har så blitt kokt det ned til en rekke råd om blant annet mengden tid som barn bør bruke på skjerm. I tillegg foreslås noen aldersgrenser for bruk.

• Barn under 2 år bør unngå skjerm helt, og voksne som er sammen med dem bør begrense sin skjermbruk
• Barn mellom 2–5 år bør maksimalt bruke 0,5–1 time per dag på fritiden, gjerne mindre.
• Barn mellom 6–12 år bør maksimalt bruke 1–1,5 time per dag på fritiden, gjerne mindre.
• Ungdom mellom 13–18 år bør maksimalt bruke 1,5–3 time per dag på fritiden, gjerne mindre.

Det er bra at regjeringen og helsemyndighetene setter søkelys på dette. Det er allerede en mengde gode undersøkelser som viser at barn som blir utsatt for mye skjerm, har dårligere psykisk helse enn barn som får begrenset skjermtid.

Mange foreldre har også etterlyst veiledere fra helsemyndighetene.

– Regjeringen er opptatt av å sikre barna våre en trygg digital oppvekst. Derfor har det vært viktig å få på plass nasjonale, faglige skjermråd som kan bidra til hjelp og støtte til foreldre og andre voksne som skal ta stilling til barnas skjermbruk. Mange har etterspurt tydeligere faglige råd og jeg håper at dette kan være et nyttig verktøy, sier Vestre.

Samtidig er dette en problematisk løsning på noe som vi anerkjenner er et alvorlig problem i barns liv. Et problem som eksisterer fordi teknologigigantene skal tjene penger. Det er lov å håpe at foreldreinvolvering skal ha sterkere betydning for barnas utvikling, enn innflytelsen fra algoritmer som er rigget av spesialister i psykologisk påvirkning.

Men det er naivt. Hadde råd som dette fungert hadde inntaket av fisk og grønnsaker hos dagens unge vært betydelig høyere. Det blir dessverre lavere fra år til år, til tross for stadig oppdaterte kostholdsråd på grunn av økende overvekt i befolkningen.

Skjermrådene sender derfor et urovekkende signal. Ansvaret for å navigere barnas digitale oppvekst legges i stor grad over på foreldrene.

På den ene siden er det en erkjennelse av at foreldrene trenger veiledning fordi de er under press for å tillate høyt bruk av skjerm. Det er også en tydelig anerkjennelse av at skjermbruk påvirker barns helse negativt.

På den andre siden er det en ansvarsfraskrivelse fra myndighetene i en tid der teknologigigantene har tilgang til verktøy foreldre knapt kan forestille seg.

Skal skjermbruken blant barn og unge gå ned, må regjeringen gjøre betydelig mer enn å gi råd som foreldre vil slite med å følge.