Kort fortalt

  • Arktis blir en ny slagmark etter hvert som polarisen smelter, med økt militær og kommersiell aktivitet.
  • USA, under Trump, ser Grønland som strategisk viktig for nasjonal sikkerhet, men møter motstand fra Danmark og Grønland.
  • Russland dominerer i Arktis med nye militærbaser, mens USA bekymrer seg for overvåking og ubåttrusler.
  • Smeltende is åpner nye sjøruter og økonomiske muligheter, mens Grønland har verdifulle mineralressurser som USA er interessert i.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Maktspillet i Arktis pågår for fullt. Og jo mer polarisen smelter, desto mer dukker det opp en ny slagmark.

Siden 1979 har temperaturen i Arktis økt opptil fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet, ifølge en internasjonal studie. Temperaturøkningen har gjort det mulig å navigere i farvann som tidligere var nesten utilgjengelige store deler av året.

Det virket som om USAs forsvarsminister Pete Hegseth fikk nok da dette spørsmålet kom onsdag 7. januar. Reporter: Marte Nyløkken Helseth.

Dette har igjen bidratt til økt både militær og kommersiell skipsfart i regionen, samtidig som flere verdensledere ser nye økonomiske muligheter i nordområdene.

Blant dem er USA, der president Donald Trump peker på Grønland som et strategisk nøkkelområde av stor betydning.

Vestens sikkerhet

Trump har gjentatte ganger truet med at USA trenger Grønland for den nasjonale sikkerheten, uten at det er klart hvorfor eller hvordan dette eventuelt skal skje.

Samtidig er han tydelig på at han ikke har tiltro til at Danmark kan gjøre jobben han mener skal til.

VIL OVERTA: I et ferskt intervju med Fox News får USAs visepresident J.D. Vance spørsmål om hvor langt USA er villig til å gå for å ta over Grønland.

Grønlands leder Jens-Frederik Nielsen kaller trusselen for «uakseptabel» og «respektløs», og Danmarks statsminister Mette Frederiksen minner om at Danmark – og dermed også Grønland – er en del av Nato og derfor omfattet av alliansens sikkerhetsgaranti.

Siden andre verdenskrig har USA hatt en militær tilstedeværelse på Grønland. 

PÅ BESØK: Visepresident JD Vance og andredamen Usha Vance besøkte USAs militære Pituffik Space Base på Grønland i mars 2025. Foto: Jim Watson/Pool via AP/NTB

I dag er USAs tilstedeværelse i hovedsak konsentrert rundt Pituffik Space Base (tidligere Thule Air Base). Militærbasen er regulert av en forsvarsavtale fra 1951 med Danmark som gir USA rett til fri adgang og militær tilstedeværelse, ifølge det danske utenriksdepartementet.

Den danske seniorforskeren Mikkel Runge Olesen ved Dansk Institutt for Internasjonale Studier (DIIS), understreker at avtalen legger rammer for at USA kan åpne flere baser igjen hvis de har behov for det.

– Det gir ikke mening. USA har allerede en tilstedeværelse på Grønland. Det er vanskelig å skjønne hva de konkret ønsker, sier han til Dagbladet.

Mikkel Runge Olesen

Mikkel Runge Olesen
Mikkel Runge
Olesen

Seniorforsker ved Dansk Institutt for Internasjonale Studier (DIIS)

Russland dominerer

Det er åtte land som har territorium i den nordlige polarsirkelen: USA, Russland og Canada og de nordiske landene Norge, Sverige, Finland, Island og Danmark.

Russland har lenge gjort mye for å dominere i Arktis, og ifølge Arktisk råd kontrollerer Russland over 53 prosent av kystlinjen på den nordiske halvkula.

Under ledelsen til Vladimir Putin har Russland bygget opp dusinvis av nye militærbaser langs landets arktiske kyst og utviklet missiler som skal kunne nå USA.

Når Arktisk er viktig for Russland, er det også militært viktig for Nato og USA.

Ifølge Pentagon kan de raske endringene i Arktis og det økte samarbeidet mellom Russland og Kina være kritisk for USAs territorium og interesser i Arktis.

NATO: Dansk marinefartøy utenfor hovedstaden Nuuk, Grønland, 8. mars 2025 Trump mener at Danmark ikke gjør nok for sikkerheten rundt Grønland. Trump har styrket sitt fokus på det ressursrike, selvstyrte danske territoriet i Arktis. Foto Odd Andersen/AFP / NTB

To «gigantiske hull»

Olesen sier at USAs reelle bekymring er radarovervåking av luftrommet og håndtering av ubåter i regionen.

Den raskeste ruta for missiler og fly mellom Russland og USA går over Arktis. Samtidig er russiske ubåter krevende å oppdage, ifølge forskeren.

Derfor bruker Trump den svake overvåkingen av havområdene rundt Grønland som et hovedargument når han omtaler «behovet» for å overta Grønland.

Forskeren mener at det finnes to «gigantiske hull» over Grønland, da det mangler kapasitet til å oppdage fly og ubåter.

– Dette kan gjøre det vanskelig å oppdage atomubåter i Atlanterhavet, noe som kan utgjøre en stor trussel, sier han.

Under den kalde krigen hadde amerikanerne en radarkjede som kunne oppdage bombefly, men denne ble lagt ned av amerikanerne selv etter den kalde krigen, forklarer forskeren.

– Inntrykket nå er at USA vil ha gjenopprettet dette og de vil at Danmark skal sørge og betale for denne sikkerhetsgarantien. Det passer inn i linja med «America First», der Europa blir sett på som gjerrige og dem som ikke bidrar. USA mener det er bedre å ha full kontroll selv, sier han til Dagbladet.

– Gjør USA enda større

DIIS-forsker Olesen tror også at Trumps motivasjon kan være å «Make America Even Greater Again», altså å gjøre USA til et enda større land.

Den danske professoren i nordområdestudier ved Universitetet i Tromsø, Rasmus Gjedssø Bertelsen, tror også at det kan være en personlig motivasjon for den amerikanske presidenten å utvide USAs territorium betydelig.

Rasmus Gjedssø Bertelsen

Rasmus Gjedssø Bertelsen
Rasmus Gjedssø
Bertelsen

Professor i nordområdestudier ved Universitetet i Tromsø (UiT)

– USA er cirka 10 millioner kvadratkilometer. Grønland er cirka 2 millioner kvadratkilometer. Grønland er derfor en billig måte å utvide USAs territorium med 20 prosent. Det vil gjøre Trump til en av de amerikanske presidentene som faktisk har utvidet USAs territorium, sier han til Dagbladet.

FÅTT NOK: USAs president Donald Trump (t.v.) og Danmarks statsminister Mette Frederiksen er her avbildet sammen under Nato-toppmøtet i Haag i juni 2025. Frederiksen har gikk tydelig beskjed om at Trump må slutte med Grønland-truslene. Foto: Christian Hartmann / POOL / AFP/ NTB

Derfor mener Bertelsen at man ikke kan utelukke at USA vil bruke militærmakt mot Grønland, og at Danmark må forvente stadige provokasjoner, trusler og ydmykelser fra Trump-administrasjonen.

– USAs vei fram vil være etterretningsvirksomhet, infiltrasjon av grønlandsk politikk og næringsliv, støtte og investeringer til grønlandske politiske og økonomiske aktører, for å skape splid mellom Danmark og Grønland, presse på for å skille et selvstendig Grønland fra Danmark, slik at USA kan presse Grønland inn i et «Free Association»-forhold til USA, sier UiT-forskeren.

En ny sjøvei

I takt med at isen smelter, åpnes nye sjøruter som åpner opp for nye muligheter for transport.

Ifølge Arktisk råd er det allerede registrert en økning på 37 prosent i skipsaktiviteten i regionen de siste ti årene.

Derfor kan det være avgjørende med territorielle krav i Arktis for beskyttelse og potensiell kontroll over disse rutene.

SMELTER: Isen i Arktis smelter, noe som skaper muligheter for nye handel- og militære sjøruter. Dette bildet, tatt 17. august 2019, viser et isfjell som brytes løs fra Apusiajik‑breen, nær Qulusuk. Foto: Jonathan Nackstrand / AFP/ NTB

Lin Alexandra Mortensgaard, Ph.d.-stipendiat ved Københavns Universitet, sier til danske TV 2 at når nye områder åpner seg når isen i Arktis smelter, gir det muligheter for nye økonomiske gevinster og geopolitisk makt over de framtidige viktige sjørutene.

– Åpningen gir samtidig store sikkerhetspolitiske utfordringer for alle arktiske stater og andre land som opererer i regionen, sier hun.

Mineralene under isen

Under overflaten på Grønland finnes det både mineraler, råstoff, olje og gass.

Og det er særlig kritiske råvarer – som litium til batterier og grafitt til blant annet stålproduksjon og batterier – som Donald Trump har fattet interesse for.

Samtidig er det mineraler som er svært kostbare og krevende å utvinne, påpeker DIIS-forskeren Mikkel Runge Olesen.

– Grønland sier at de ikke er til salgs, men «open for business». De har invitert flere amerikanske selskaper til å investere i råstoffene, men mange har vurdert at det ikke er lønnsomt, sier Olesen.

GULLGRUVE: Ansatte fra selskapet Amaroq Minerals avbildet i februar 2025 mens de arbeider ved gullgruven Nalunaq i Sør‑Grønland, en av de få aktive gruvene på Grønland. Foto: Amaroq Minerals / AFP/ NTB

Jakob Kløve Keiding, geolog ved De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS), understreker overfor danske TV 2 at det er en stor og økende interesse for kritiske råstoffer som grafitt og sjeldne jordartsmetaller på øya.

– Man kan lett få inntrykk av at USA plutselig har funnet ut at det finnes mange råstoffer i Grønlands undergrunn, og at de nå skal utvinnes. Men i realiteten er det ikke noe som har endret seg – bortsett fra den politiske oppmerksomheten, sier han.