Kina har ingen tunge interesser på Grønland mer, sier professorer om Donald Trumps nye Grønland-påstand.

USAs Donald Trump ønsker seg Grønland, og har ikke utelukket bruk av militær makt. Til høyre ses Qeqertarsuaq, vest på Grønland.
Foto: Evan Vucci / AP / NTB og Leamus / iStock. Montasje.

Verden

Saken oppsummert

  • Donald Trump hevder at Grønland er omringet av kinesiske og russiske skip. Eksperter avviser påstandene.
  • Kina har ikke sterke interesser på Grønland mer, mener professor.
  • Trump selv legger vekt på viktigheten av å eie øya, ikke bare jobbe videre gjennom eksisterende avtaler.

Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.

– Donald Trump kommer jo med usannheter. Det er slett ikke
slik at Grønland er «omringet av kinesiske skip», som USAs president hevder,
sier Øystein Tunsjø til Dagsavisen.

Øystein Tunsjø.
Foto: Forsvarets høgskole

Tunsjø er professor ved Institutt for forsvarsstudier (IFS),
og har blant annet internasjonal politikk og USA-Kina-relasjoner som
spesialfelt.

Kringsatt av Kina og Russland?

Han viser til en av de ferske Grønland-uttalelsene fra USAs president:

– Vi trenger Grønland, absolutt, sa Trump søndag og beskrev øya som «omringet av russiske og kinesiske skip».

Påstanden fra Trump er avvist av en rekke uavhengige eksperter,
skriver NTB. Tunsjø føyer seg inn i rekken.

– Kina har ingen tunge interesser på Grønland mer. De prøvde
seg på utvinning av mineraler på Grønland for noen år siden, men nå er de mer
eller mindre ferdige. De har ikke et tungt fotavtrykk der. Så de har ingen
sterke interesser der som de risikerer å miste, forklarer han.

«Politisk kart» over Arktis. De korte strekene markerer polarsirkelen, og landene innenfor den i den arktiske regionen. Grønland er markert i grønt.
Foto: PeterHermesFurian / iStock

Tunsjø støttes av IFS-kollega og professor Paal Sigurd Hilde, som blant
annet har Nato og nordområdene som spesialfelt.

– Hele greia er vanskelig å skjønne. Det Trump sier om at
det svermer med kinesiske og russiske skip rundt Grønland, er bare tull, sier Hilde
til Dagsavisen.

Professor Paal Sigurd Hilde.
Foto: Jørn H. Skjærpe

– Dessuten er det logistisk så å si umulig å tenke seg at
Russland eller Kina skulle gå inn og «okkupere» Grønland. Hvordan skulle det
foregå? Skulle de sende inn soldater til Nuuk, og hva da?

Kan miste Europa-støtte

Da måtte de ha flydd inn forsyninger, noe som ganske enkelt
ville blitt stoppet av Nato-land i luften, mener Hilde.

– Den eneste måten et land som Kina kunne ha tatt over
Grønland på, måtte vært med økonomiske midler der kinesiske investeringer banet
vei for grønlandsk uavhengighet, for eksempel. Men det er ingen store kinesiske
investeringer på Grønland. Delvis fordi det ikke er interessant nok, men også
fordi både USA og Grønland/Danmark har motarbeidet det. Så denne påstanden og
tanken om at Kina og Russland skal kunne overta Russland, har intet grunnlag,
sier professoren.

– Hvordan vil Kina se på det hvis det kommer en eller
annen form for amerikansk operasjon på Grønland, Øystein Tunsjø?

– Jeg tror det er veldig lite Kina får gjort med det. Og som
nevnt har de ikke sterke interesser på Grønland, så det påvirker ikke dem i
stor grad. Men skulle det skje, mener jeg Kina vil være tjent med det. Skulle
det gå så langt at USA tar kontroll over Grønland ved bruk av militær makt, vil
det føre til en total krise i Nato og for transatlantiske forhold. Det vil i
det store og det hele gagne Kina. Da har ikke USA lenger en stor militær
allianse i Europa, svarer Tunsjø.

Donald Trump overdriver interessen Kina og president Xi Jinping (bildet) har i Grønland, mener ekspert.
Foto: Li Gang / AP / NTB

Snakk om at europeerne skal støtte amerikanerne i en
eventuell konflikt med Kina, vil også påvirkes av hva som skjer med Grønland, ifølge Tunsjø.

– Da kan Kina si at «OK, nå ser dere hvor ille USA er, nå må
dere handle med oss og investere i Kina. La oss samarbeide». Det hadde ikke
trengt å bli en allianse som sådan, men da kan man se for seg at Europa og Kina
kunne nærmet seg hverandre, sier Kina-eksperten.

– Og skulle USA ta Grønland med militær makt, er det ikke
noe igjen i normative og moralske argumenter om at ting er bundet opp i
rettsprinsipper og i folkeretten, og så videre. Hvis Kina for eksempel hadde gått løs på
Taiwan etter at USA hadde tatt Grønland, og USA da hadde kommet med påstander
om brudd på folkeretten, ville det ikke ha overbevist noen. Så det vil være en
mulig «sideeffekt» i dette, tilføyer Tunsjø.

Grønlands hovedstad Nuuk.
Foto: Odd Andersen / AFP / NTB

Trump og eierskap

Paal Sigurd Hilde stusser veldig over at USA og Trump i det
hele tatt truer med militær maktbruk på Grønland, gitt muligheten amerikanerne
allerede har med sin tilstedeværelse på øya, blant annet gjennom
Pituffik-basen.

– Dét får meg til å tro at det er et eller annet
innenrikspolitisk i USA som er årsaken til utspillene om Grønland. Det er i
hvert fall håpet, da, at fornuften til slutt vil råde, og at noen kommer til å
si «Mr. president, this is crazy» hvis Trump i det hele tatt vurderer noe
militært angrep på Grønland, sier Hilde.

USAs president Donald Trump uttalte seg igjen om Grønland natt til fredag norsk tid.
Foto: Leah Millis / Reuters / NTB

Natt til fredag norsk tid kommenterte Trump i et intervju
med New York Times hvorfor han vil «ha» den strategisk viktige øya i Arktis, heller
enn å «bare» øke amerikansk tilstedeværelse der gjennom eksisterende avtaler.

– Jeg mener eierskap gir deg en ting som du ikke kan gjøre
med en leieavtale eller en traktat. Eierskap gir deg ting og elementer som du
ikke kan få fra bare å signere et dokument, sa presidenten, som la til at «eierskap
er svært viktig».

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!