– Vi har tilstrekkelig med laks og ørret til å forsyne den norske befolkningen i 20 måneder med ett måltid hver dag, sier Kurt-Einar Karlsen, daglig leder i Lerøy Aurora.

Sjømatnæringen produserer og eksporterer 38 millioner måltider hver eneste dag. Dette er mat som Norge kan benytte i en krise – dersom det foreligger planer.

Nå etterlyser en av de største næringene i landet en rolle i beredskapsplanene.

Et fiskeoppdrettsanlegg er synlig i et kaldt og fjellrikt landskap.

– Vi ser at vi har et kjempepotensial, sier Kurt-Einar Karlsen.

Foto: Simen Wingstad / NRK

Vil ha større rolle

Regionsjef for havbruk nord i Sjømat Norge, Kine Mari Karlsen, mener næringen kan bidra mye mer enn i dag. Hun opplever at det er uklart hvordan de kan bidra i Norges beredskap.

– Vi ønsker at sjømatnæringen skal få en større rolle i beredskapsplanene. Vi opplever at sjømatnæringen ikke blir nevnt når vi snakker om beredskap i dag, sier hun.

Det viktigste bidraget til næringen er å forsyne nordmenn med sjømat. De kan også bidra i søk og redning.

– Hvor viktig er det for sjømatnæringen å være en del av Norges totalberedskap?

– Det er utrolig viktig. Vi mener sjømatnæringen har en sentral rolle, og må inkluderes nettopp fordi vi har beredskapslagrene, sier Kine Mari Karlsen.

En person med kort brunt hår og en grønn jakke står foran et vindu. I bakgrunnen er flere personer samlet rundt et bord. Rommet har moderne interiør med dempet belysning og dekorative elementer. Ute gjennom vinduet er det snøvær. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

– Det er utrolig viktig at sjømatnæringen blir en del av Norges totalberedskap, sier regionsjef for havbruk nord i Sjømat Norge, Kine Mari Karlsen.

Foto: Simen Wingstad / NRK

Trenger en plan

Lederen i Lerøy Aurora, Kurt-Einar Karlsen, er tydelig på at næringen er klar til å ta ansvar, og tror ikke regjeringen er klar over beredskapsmulighetene de tilbyr.

– Når man er klar over det, så må man ta det videre med å utarbeide et planverk som nøye beskriver hvordan man skal utnytte denne ressursen i en krisesituasjon.

Kurt-Einar Karlsen sier at de i lengre tid har etterlyst en mer aktiv holdning fra myndighetene.

– Jeg håper vi blir invitert til å fortelle om mulighetene, sier han.

En person, iført arbeidsklær og redningsvest, går ned en brygge mot to båter i en fjord. Omgivelsene preges av snødekte fjell og klart blått vann.

Havet byr på flere millioner fiskemiddager.

Foto: Simen Wingstad / NRK

Mer enn mat

– Havbruksnæringen og sjømatnæringen kan bidra på de aller fleste områdene når det gjelder beredskap, også sivil beredskap.

Karlsen opplyser at de har mellom 800 og 900 lokaliteter i aktivitet til enhver tid og kan bidra med det som trengs.

– Vi kan bidra med det å være til stede og være øyne og ører, og observere ting som avviker fra det som er normalt.

En person i en lysegrønn jakke styrer en båt mot en snødekket fjellbakgrunn.

Fra havet kan man ha god oversikt over det som skjer.

Foto: Simen Wingstad / NRK

I tillegg er regionsjef for havbruk nord i Sjømat Norge, Kine Mari Karlsen, opptatt av rollen sjømatnæringen spiller for Norges suverenitet.

– Bare i Troms og Finnmark jobber det 9000 i sjømatnæringen. Det er viktig i beredskaps- og suverenitetsdiskusjonen, sier hun.

Målet er å ha de med

Justis- og beredskapsminister Astrid Aas Hansen (Ap) sier til NRK at målet er å trekke næringslivet inn i beredskapen på alle nivå.

Dette gjelder også fiskerinæringen.

– Er sjømatnæringen klar til å bidra?

– Vi er klar, og har over lang tid formidlet at det er på tide at sjømat får en mye større rolle i beredskapsplanverket, sier Kurt-Einar Karlsen.

Publisert

09.01.2026, kl. 19.53