Angivelig var det et hevnangrep.
Natt til tirsdag smalt et ballistisk missil ned i byen Lviv, helt vest i Ukraina, med en hastighet på rundt 13.000 kilometer i timen, opplyste Ukrainas luftforsvar på Facebook.
Det har vakt oppsikt. Missilet var av typen Oresjnik, ifølge Russlands forsvarsdepartement. Det skriver det russiske statskontrollerte nyhetsbyrået Tass.
Oresjnik er ikke et vanlig missil. Det er nemlig utrustet med flere små målsøkende stridshoder, såkalte MIRVs, som skytes ut i det missilet er på vei ned mot jorda.
Hvert av disse kan i teorien utrustes med atomvåpen.
Det var i Liiv vest i Ukraina at de uvanlige missilet slo ned.
Mange eksplosjoner
Ukrainske myndigheter anser angrepet som en krigsforbrytelse, ifølge Reuters.
Missilet traff kritisk infrastruktur og førte til en brann, skrev Lvivs ordfører Andrej Sadovoj på Telegram natt til fredag.
– Sivile anlegg og bolighus i byen ble ikke skadet, skriver Sadovoj.
Videoer på Telegram viser en serie med prosjektiler og eksplosjoner i rask rekkefølge. Det tyder på bruken av flere små stridshoder, slik Oresjnik er utrustet med, skriver The Institute for the Study of War.
Russiske myndigheter hevder angrepet var svar på et angivelig stort ukrainsk droneangrep på én av president Vladimir Putins residenser i slutten av desember.
Ukraina og USA har begge avvist at Ukraina skal ha prøvd å angripe residensen.
Dette bildet fra den ukrainske sikkerhetstjenesten skal vise et fragment som antas å være en del av et russisk Oresjnik-hypersonisk ballistisk missil av mellomdistanse typen som traff Lviv-regionen.
Foto: AP
Uklar årsak
Oresjnik har blitt brukt én gang tidligere, i november 2024. Da ble det skutt mot en ukrainsk våpenfabrikk i Dnipro i Øst-Ukraina.
Lviv ligger på sin side bare noen mil fra grensen til Polen og Nato og EU.
– Dette er så langt vest Russland kan angripe og fortsatt treffe mål som er symbolsk relevante, uten å eskalere konflikten, sier missil-ekspert Fabian Hoffmann, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, til NRK.
Han forteller at det er uklart om målet var utvalgt lang tid på forhånd, eller om det er en reaksjon på utviklinger i det siste.
Fabian Hoffmann er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo og ekspert på missiler.
Foto: ATHANASIOS KATSIS / aesthesia photography – Katsis
– Den siste tiden har ikke ført med seg mye godt nytt for Russland, sier han.
Han trekker blant annet frem USAs angrep på Venezuela og russisk-flaggede tankskip, og manglende velvilje fra USAs president Donald Trump.
– Så det gir mening at Russland tenkte at de ville sende et signal.
Krevende prioritering
Det er også flere aspekter ved Oresjnik-missilet som oppfattes som skremmende. I tillegg til at det trolig kan utstyres med atomstridshoder, er det flere ganger raskere enn andre kort- eller mellomdistanse missiler, påpeker Hoffman.
At det er ballistisk betyr at det skytes ut i en høy bane, helt ut av atmosfæren, før det kommer ned mot jorden igjen. Det gjør det vanskelig for vanlig vestlig luftvern, som Patriot, å forsvare mot det.
– Det betyr ikke at Patriot er ubrukelig. Men sannsynligheten for å avskjære et mellomdistanse ballistisk missil i sluttfasen av banen er betydelig lavere, sier Hoffmann.
Det betyr imidlertid ikke at Europa og Tyskland er forsvarsløse. Tyskland har nemlig nylig gått til anskaffelse av Arrow-systemet. Sammenlignet med Patriot kan Arrow avskjære missiler som er høyere i luften eller i atmosfæren.
Det tyske luftforsvaret presenterer «Arrow Weapon System for Germany» i Annaburg, Tyskland, 3. desember 2025.
Foto: Reuters
– Gitt Arrows rekkevidde, så kan det dekke nesten hele Europa.
Oresjnik har også en annen, viktig svakhet: Det er dyrt. Hoffman anslår at Russland trolig bare klarer å produsere rundt 20 i året. Det er produksjon som går på bekostning av andre våpen.
– Spørsmålet blir da, hva skal de prioritere? sier Hoffmann.
– Effektive ballistiske missiler med kort rekkevidde som kan produsere i store kvantum? Eller Oresjnik, et trolig mindre effektivt, svært dyrt missil, som kun kan produseres i små antall?
NRKs Ukraina-korrespondent forklarer.
Klar eskalering
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ba om en klar reaksjon fra verden på nattens russiske angrep med et hypersonisk missil.
– Det er behov for en klar reaksjon, særlig fra USA, som Russland faktisk lytter til. Russland må få signaler om å fokusere på diplomati, og få kjenne på konsekvensene hver gang de dreper og ødelegger infrastruktur, sa Zelenskyj.
Så langt har Europa vært rask til å svare.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og den britiske forsvarsministeren John Healey møttes i Kyiv i dag. Storbritannia var rask på banen med en reaksjon på det siste angrepet.
Foto: AP
EUs utenrikssjef Kaja Kallas kaller angrepet en klar eskalering mot Ukraina og en advarsel til Europa og USA.
Storbritannias statsminister Keir Starmer har også snakket med Tysklands forbundskansler og Frankrikes president om Russlands bruk av den hypersonisk raketten mot Ukraina.
Starmer ble enig med Friedrich Merz og Emmanuel Macron om at bruken av raketten Oresjnik var uakseptabel, sa en talsperson for den britiske statsministeren fredag.
Angrep mot Kyiv
Det var ikke bare Lviv som ble angrepet gjennom natten. Russland sendte også droner mot hovedstaden Kyiv. Fire mennesker ble drept, ifølge ordfører Vitalij Klitsjko.
– Blant de døde er det én lege. Fire helsearbeidere ble skadet, skriver Klitsjko på Telegram.
– Det er skade mot kritisk infrastruktur. I noen deler av byen er det brudd i strøm-og vannforsyningen.
Liket av en ambulansearbeider ligger på bakken i snøen utenfor en boligbygning som ble skadet av et russisk angrep på Kyiv.
Foto: AP
Også i Dnipropetrovsk-regionen lenger øst har boligblokker blitt skadet i russiske angrep.
Konsekvensene av Russlands angrep mot Ukrainas strømanlegg blir mer alvorlige jo kaldere det blir.
De neste dagene er det meldt ned mot 20 minusgrader i Ukrainas hovedstad.
En halv million russere uten strøm
Samtidig har Ukraina også gjennomført nye angrep mot Russland det siste døgnet.
Natt til fredag var over 500.000 mennesker i Belgorod-regionen, som ligger nær grensen til Ukraina, uten strøm og varme, ifølge guvernør Vjatsjeslav Gladkov.
– Dessverre er dette ikke en god morgen, skrev Gladkov på Telegram.
Han la til at nesten 200.000 også mangler vannforsyning.
I Belgorod er det også varslet om sprengkulde de kommende dagene.
– Situasjonen er ekstremt krevende, men jeg håper at vi skal klare oss gjennom det, la han til.
Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast:
Publisert
09.01.2026, kl. 23.06