I de siste dagene har verdenspolitikken fått et dramatisk skifte. Donald Trumps militære raid mot Venezuela og gjentatte krav om å ta over Grønland vekker oppsikt.

Da president Nicolás Maduro og hans kone ble tatt til fange og brakt til USA for rettsforfølgelse, utløste det kraftige reaksjoner internasjonalt. 

Det har blitt omtalt som en «krigshandling» og et brudd på folkeretten av flere stater og diplomater ved FNs sikkerhetsråd. Amerikanske styrker har også aksjonert og beslaglagt et russisk-registrert skip i Atlanterhavet.

Da Trump samtidig gjentok trusselen overfor Danmark at han må ha Grønland, for egen nasjonal sikkerhet, utløste det meget sterke reaksjoner fra ledende europeiske politikere.

– President Zelenskyj og Ukraina havner helt i bakevja, og det hele framstår som en gavepakke fra Trump til Putin. Hvis USA skulle bli hengende fast i Venezuela på sikt, vil oppmerksomheten til Europa og Ukraina bli svært begrenset, sier Arne Bård Dalhaug. 

STORT LUFTANGREP: Russland har angrepet Ukraina med et hypersonisk Oresjnik-missil. Video: X / AP. Reporter: Vegard Krüger

Den pensjonerte generalløytnanten mener da at mesteparten av den primære amerikanske interessesfæren nå kan bli flyttet fra Europa til Karibia.

– Trump splitter Vesten for dem

Når USA nå markerer stadig mer avstand til Europa, mener han situasjonen for Russland blir helt ideell, og får støtte av en annen norsk ekspert:

– Det har vært et overordnet mål i russisk og sovjetisk utenrikspolitikk i alle år å splitte Vesten. Nå splitter Donald Trump Vesten for dem, og da kan de sitte rolig å se på at deres situasjon blir sterkere. Og det er jo alltid hyggelig, sier Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI). 

EKSPERT: Direktør ved Fridtjof Nansens Institutt ( NFI ) Iver B. Neumann. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet.

Han mener Vladimir Putin tjener på dette, og at Russlands legitimitet overfor tredjeland blir mye sterkere når også USA gjennomfører aksjoner som i Venezuela. 

– Da er vi tilbake til en verden hvor stormakter karer til seg, og det passer Russland veldig godt. Det vil gi Putin mer selvtillit, og her spiller Trump rett opp i hendene på sin venn Vladimir, sier Neumann. 

Donald Trump demonstrerer med dette at internasjonal lov og rett eller normer ikke betyr noen verdens ting, sier Arne Bård Dalhaug.

KRIGERPRESIDENT: Eksperter mener Donald Trumps krumspring gjør tilværelsen lettere for Vladimir Putin. Foto: Maxim Shipenkov / Reuters / NTB

Den gamle sovjetiske drømmen

Han mener Donald Trump er i ferd med å realisere den gamle sovjetiske drømmen, hvor han gir Russland og Kina en gavepakke i form av at USA setter alle lover og regler til side. 

– Trumps handlinger kan brukes for å legitimere Russlands handlinger i Ukraina. USA har på en måte fjernet den beskyttelsen som sittende statsledere rundt omkring i verden har, sier Dalhaug.

Problemet er at internasjonal lov og rett har ingen verdi hvis ikke de sterkeste maktene er villige til å opprettholde det, sier han. 

Han mener at Kina nå kan bruke USAs handlinger som bakgrunn med tanke på hva de kan finne på å gjøre i Taiwan. 

Venezuelas president Nicolás Maduro og kona Cilia Flores ble tatt av amerikanske spesialstyrker, fraktet til USA og er nå fengslet for narkotika- og terrorlovbrudd i New York. Han risikerer opptil 40 år i fengsel.

Ikke USAs kjerneinteresseområde

Med dette signaliserer USA at Ukraina ikke er et kjerneinteresseområde. Da vil det kunne styrke Russlands forhandlingsposisjon, øke sannsynligheten for at Russland kan befeste territorielle gevinster og sende et signal til andre land om at vestlig støtte ikke varer evig.

– Når man eksplisitt går inn for å styrke USAs interessesfære og snakker om interessesfærer, så legitimerer det også Russlands oppbygging av interessesfærer i det nære utland. Og Kinas forsøk på å gjøre Øst-Asia til sin interessesfære, sier Iver B. Neumann. 

SPLITTER VESTEN: Ekspert mener Donald Trump gjør jobben for Russland med å splitte Vesten. Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTB

Mens Donald Trumps USA har aksjonert i Venezuela,  har en rekke europeiske statsledere samlet seg i Paris for å diskutere Ukrainas framtid.

Den såkalte koalisjonen av villige ble ifølge Frankrikes president Emmanuel Macron enige om robuste sikkerhetsgarantier for Ukraina.

– Vi har gjort betydelig framgang på flere kritiske fronter, blant annet sikkerhetsgarantier og en plan for gjenoppbygging, sa USAs spesialutsending Steve Witkoff på pressekonferansen.

Det var første gang at representanter fra USA har deltatt på et Ukraina- møte sammen med koalisjonen av villige.

– Vi er nærmere fred

Storbritannias statsminister Keir Starmer, som undertegnet slutterklæringen sammen med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Macron, er litt mer reservert. 

– Vi er nærmere fred i Ukraina enn noen gang, men de vanskeligste spørsmålene gjenstår, sa Keir Starmer.

MANPADS: Ukrainske spesialstyrker skøyt ned en russisk Shahed-drone utstyrt med MANPADS. Video: Telegram. Reporter: Vegard Krüger

Arne Bård Dalhaug er heller ikke ubetinget optimist etter fredssamtalene som ble holdt i Paris. 

– Jo nærmere man er kommet en avtale som Volodymyr Zelenskyj og Ukraina kan leve med, jo mindre sannsynlig er det at Russland er villig til å akseptere denne, sier Dalhaug. 

Slik han leser avtalen, mener han det er absolutt ingenting som tyder på at den vil bli akseptert fra russisk side.

EKSPERT: Generalløytnant Arne Bård Dalhaug. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

– Dessuten må USA komme opp med en troverdig sikkerhetsgaranti, men hvem tør å stole på Donald Trump som sier noe en dag og gjør det stikk motsatte dagen etter? Det er en av de store utfordringene, sier Dalhaug. 

– Hvordan påvirker dette beslutningsgrunnlaget i Kreml?

– Jeg er helt sikker på at siden mai i fjor, har Putin følt seg trygg på at han basically kan gjøre som han vil uten at USA kommer til å foreta seg noe selv. Og det tror han fortsatt, sier han. 

Ikke særlig optimistisk

Iver B. Neumann er heller ikke særlig optimistisk med tanke på fred. 

– Russerne vil jo ikke ha forhandlet fred i Ukraina. De vil ha alle sine krav imøtegått, og det har de sagt hele tida. På den måten er det ganske enkelt å forholde seg til, sier han. 

Parallelt med at de europeiske lederne møttes i Paris, satt danske utenrikspolitikere i krisemøte i København om forholdet til USA.

Flere har uttrykt bekymring for Natos framtid om USA gjør alvor av truslene, og Frankrikes utenriksminister sier de har startet samtaler med Polen og Tyskland om et eventuelt svar.

– Det vil være et nakkeskudd for Nato, sier Neumann. 

USA-ekspertene Hilde Restad ved Oslo Nye Høyskole uttalte tidligere i uka til NTB at det vil være et dødsstøt for Nato om Trump tar Grønland.

– Nå er det tid for å stå sammen med Danmark, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), som tirsdag ble advart av danskenes statsminister Mette Frederiksen.

Hvis Donald Trump virkelig mener alvor med å ta Grønland, kan Europa havne i trøbbel med tanke på hvor deres lojalitet skal ligge.

BEKYMRET: Ukrainas president Volodymyr Zelesnkyj har all grunn til å være bekymret, mener ekspertene. Foto: AFP / NTB

Europa kan bli USAs gissel

Dette vet Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj som neppe opplever å ha noen spesielt gode dager når han ser hva som skjer i diplomatiet. 

– Zelenskyj har det nok ikke bra i det hele tatt. Man skal ikke se bort fra at Trump kommer til å binde sine sikkerhetsgarantier til Ukraina opp mot hvordan Europa reagerer på amerikanske overtakelser av Grønland, sier Neumann.

– At USA forsøker å ta Europa til en slags fange eller gissel i Ukraina-saken?

– Ja, rett og slett. Sånt kan man ikke se bort fra, men dette vet vi ikke noe sikkert om. Det er en mulighet Donald Trump har, en spennende dog urovekkende tanke, sier Iver B. Neumann til Dagbladet.