For å markere 40 år med Metroid har vi på Gamereactor satt oss ned og bestemt oss for å rangere de beste kapitlene i denne langvarige og sagnomsuste serien. Samus har vært et kjent fjes siden den gang, og dukket opp i en rekke titler fra og med 1986. Selv om serien aldri har oppnådd samme popularitet som Super Mario, har den eksistert omtrent like lenge. Det er også en av mediets første kvinnelige hovedpersoner. Vår rangering er basert på de siste 40 årene av Metroid, og du kan se den nedenfor. Vi vil også gjerne se din liste, så skriv gjerne i kommentarfeltet hvilke spill i serien du rangerer høyest.
5. Metroid: Zero Mission
Da Samus Aran debuterte på NES i 1986, var det starten på en serie som skulle komme til å påvirke spillmediet som fenomen i flere tiår fremover. Å vende tilbake til denne blokkerte klassikeren er imidlertid ikke det enkleste i dag, og den enkle grafikken og den eldgamle styringen kan godt skremme bort de som ønsker å utforske en av de viktigste titlene i spillhistorien. Heldigvis ville ikke Nintendo la det første Metroid -spillet gå i glemmeboken, så i 2004 lanserte de Metroid: Zero Mission, en fullverdig nyinnspilling av originalen til Game Boy Advance. Med oppgradert estetikk og kontroll som hadde mange likhetstrekk med Metroid Fusion (utgitt omtrent samtidig), ble Samus Arans første eventyr en fryd å spille gjennom, og med nye områder, nye gjenstander og nye minibosser var det nok av nytt innhold selv for de mest innbitte fans. Metroid: Zero Mission Samus Aran når kanskje ikke de skyhøye høydene som noen av de senere delene i serien skulle komme til å mestre, men for sin respekt for kildematerialet og sin udødelige spillbarhet fortjener tittelen en plass på denne listen.
Metroid: Zero Mission er en fantastisk nyinnspilling av originalen.4. Metroid Dread
Metroid og skrekk har aldri vært en merkelig kombinasjon. Flere av Samus’ eventyr har alltid inneholdt elementer av skrekk og mørke. I Metroid Dread ble dette tatt til et helt nytt nivå. I dette moderne eventyret fra 2021 var skrekken mer i sentrum enn noen gang før. Det var også en fantastisk tilbakevending til 2D-stilen som serien startet med. Vi på Gamereactor syntes det var et toppspill da det ble utgitt, og det var i stor grad takket være det fantastiske tempoet, de velkjente karakterene og de gode spillmekanikkene. Det bød også på nye fiender, god variasjon og miljødesign av høy kvalitet. Den klassiske Metroidvania -stilen var også intakt, og du måtte gå litt tilbake for å fullføre spillet. Denne gangen var fiendene ikke bare rompirater, men også planetens farlige livsformer og en og annen robot. Maskinene er et av høydepunktene i spillet; de er fullstendig udødelige, og du må flykte før du finner trikset som kan ødelegge dem for godt. Hvis du befinner deg innenfor deres territorium, vil de jage deg og gjøre slutt på livet ditt umiddelbart hvis de fanger deg. Dette er både adrenalinpumpende og byr på øyeblikk av panikk. Takket være at det er en opplevelse av så høy kvalitet, har vi valgt å plassere det på fjerdeplass.
Dette er en annonse:
Metroid: Dread viste at 2D fortsatt fungerte, og at det til og med kunne være skummelt å spille.3. Metroid Fusion
Å følge opp Super Metroid etter åtte år skaper naturligvis høye forventninger. Denne delen introduserte en litt mer filmatisk, men også mer lineær opplevelse uten å manipulere byggesteinene i det etablerte DNA-et på feil måte. Ved første øyekast lignet det mye på forgjengeren, men under overflaten lurte en følelse av uro. Etter en ekspedisjon til planeten SR388 i begynnelsen, står Samus igjen med små sjanser til å overleve når en hittil ukjent parasitt angriper. Heltinnens ikoniske Varia Suit må fjernes kirurgisk når parasitten begynner å smelte sammen med den og overta dem begge.
Dette er en annonse:
Det som deretter utspiller seg om bord på en sårbar romstasjon, er en oppvisning i etablert sjangermekanikk der Samus’ evner tilegnes gradvis som seg hør og bør, men der den isolerte og klaustrofobiske fortellingen får mer plass. Da Samus Arans tidligere og fullt oppgraderte rustning fra Super Metroid – kontrollert av parasitten X – muterte og begynte å jage oss gjennom korridorene med tunge, ekkoaktige skritt i ulike sekvenser, der den eneste utveien var å flykte, ble enda et lag med usikkerhet og forfølgelsesvanvidd lagt til. Metroid Fusion var påvirket av Ridley Scotts første Alien og andre sci-fi-skrekkfilmer, og vi mener det hører hjemme i toppsjiktet av serien.
Metroid: Fusion bød på flere mellomsekvenser og dialog enn vi var vant til.2. Metroid Prime: Remastered
Selv om Prime -sagaen nå er inne i sin fjerde iterasjon, viste Samus’ første 3D-eventyr seg å være et av Nintendos beste spill gjennom tidene. Metroid Prime var en kjempesuksess på Gamecube i 2002 i USA og 2003 i Europa. Av den grunn var vi litt bekymret da Metroid Prime: Remastered ble annonsert. Ville Samus’ eventyr fortsatt fungere mer enn 20 år senere? Svaret er ja. Selv om den remastrede utgaven gikk glipp av noen mindre effekter fra originalen, var det herlig å se på. Ny, frisk grafikk og et forbedret kontrollsystem gjorde vårt gjenbesøk på Tallon IV til en sann fornøyelse.
Noe av det beste med denne tittelen var at den klassiske Metroidvania -stilen var intakt. Jo mer du oppgraderte Samus, jo flere dører og stier åpnet seg i allerede utforskede områder. Selv om kampene ikke helt matcher senere utgaver av serien, er det ingen andre 3D-titler som fanger Metroid like godt. Selv den tause hovedpersonen holder fortsatt i dag, betydelig bedre enn i den fjerde delen, fordi Samus ikke har noen å snakke med i dette eventyret. Dette gjorde også valget mellom vår første- og andreplass vanskelig å avgjøre. Men du bør spille begge, og hvis du eier en Switch 2 eller Switch, bør du skaffe deg denne.
De første spede skrittene om bord på rompiratenes skip i begynnelsen av Metroid: Prime er et favorittøyeblikk. Å se Samus utføre en kul salto og deretter se kameraet skifte til et førstepersonsperspektiv er et spillminne vi fremdeles setter pris på.1. Super Metroid
«Den siste Metroid er i fangenskap. Galaksen er i fred …»
Den så du ikke komme, gjorde du vel? 16-bits-klassikeren til Super Nintendo er fortsatt uovertruffen i dag og etablerte for alvor merkevaren med tidenes tøffeste intergalaktiske dusørjeger ved roret: Samus Aran. Etter den legendariske og skjebnesvangre introen begynner eventyret på planeten Zebes, der vi ikke vet hvilken retning vi skal gå eller i hvilken rekkefølge. Det er også her mye av kjernen i spillets storhet ligger, med sitt ikke-lineære gameplay og høye utfordringsnivå. Spenningen ved å utforske denne mystiske planeten med noe nytt og spennende som lurer rundt hvert hjørne, men også innebygd i veggene.
Å møte på patruljer var en del av sjarmen; en tilsynelatende umulig passasje eller en ny type terreng fungerte bare som en midlertidig hindring for videre fremgang. Med et stadig voksende arsenal av ulike våpen og evner fikk man som spiller en følelse av å vokse, noe som fikk en til å tenke seg om og oppsøke tidligere områder for å finkjemme også dem, eller låse opp helt nye biotoper i den enorme underjordiske labyrinten, som besto av like imponerende nivådesign som de kultklassiske bossene Kraid, Ridley, og Mother Brain. Super Metroid oppfant ikke sjangeren, men det står fortsatt i dag som en målestokk i alle omtaler av den og er også et av de aller beste. Det var ikke bare et av de mest teknisk imponerende spillene til konsollen, det var et av de beste for formatet, der man til og med kan hevde at det hører til blant kremen av spill som noensinne er laget.
Super Metroid er det skarpeste i serien i 2D. Etter lange diskusjoner bestemte vi i Gamereactor oss for å kåre denne Nintendo-perlen til vår favoritt.Det verste: Metroid: Federation Force
Metroid -serien har generelt vært av høyeste kaliber, men det har vært to sorte får, hvorav det ene selvfølgelig er det forferdelige Metroid: Other M, som noen mente fullstendig ødela karakteren til Samus. Men… det finnes faktisk et verre spill, nemlig Metroid Prime: Federation Force. Det ble utgitt da alle håpet på Metroid Prime 4 og inneholdt knapt Samus i det hele tatt. Spillmessig var det et ekstremt generisk skytespill med et chibi-utseende, der co-op fullstendig mistet den øde Metroid -følelsen. Det finnes definitivt verre spill, for det var ikke så ille, men det finnes ikke verre Metroid spill.
Metroid: Federation Force var en merkelig spin-off og en farseaktig idé fra Nintendo. Selv om serien nesten aldri er dårlig, var dette et virkelig lavmål.