Totalforsvarsåret 2026:
Putin truer Europa. Trump bryr seg bare om Trump. 2026 er året Norge skal øve seg på krig.
TOPPMØTE: Vladimir Putin og Donald Trump da de møttes i Alaska i august i fjor. Foto: REUTERS/NTB
2026 begynte med en knallhard kilevink. «Så – ja», sa statsminister Jonas Gahr Støre i nyttårstalen sin, «også vi må være forberedt på at krig kan ramme Norge».
Ett døgn tidligere, hadde kong Harald minnet sine kjære landsmenn om at vi lever i ei urolig tid der «den kjente verdensordenen som vi har fulgt i mange tiår er i omveltning». Derfor påpekte han at det er ekstra viktig å ta vare på hverandre og at 2026 er totalforsvarets år.
Det var en fin tale, den kunne få alle og enhver til å føle optimisme for framtida, men nei, bare glem det. Under NHOs årskonferanse onsdag denne uka, der en del av tematikken var beredskap og igjen, totalforsvarsåret 2026, gikk sjefen for sjøforsvaret opp på scenen og knuste eventuelle illusjoner norske næringslivstopper måtte ha om fred og fordragelighet:
«For de av dere som tror at dette kommer til å gå bra, og at alt kommer til å bli som før, så tror jeg at jeg må skuffe dere. Det er naivt», sa han.
Ja vel, greit! Vi tar poenget som hamres inn fra konge og fedreland. Men hva betyr det egentlig at 2026 er totalforsvarets år?
Jo, det betyr at 2026 er året vi skal øve på krig.
ADVARSEL: I sin nyttårstale advarte statsminister Jonas Gahr Støre om at Norge kan bli rammet av krig. Foto: Fredrik Varfjell / POOL / NTB.
Totalforsvaret er den litt ulne betegnelsen på Norges samlede innsats, altså samarbeidet mellom militære og sivile ressurser, som kan brukes i krisesituasjoner. «Hensikten med totalforsvarsåret», står det på nettsidene til Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap, «er å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig».
Se for deg totalforsvaret som kroppen til et menneske. Da vil befolkningen selvfølgelig være hjerte, hjerne, nyrer og lunger. Militæret er høyre arm og fot, mens næringslivet er venstre arm og fot. Alle må jobbe sammen.
Men under NHOs årskonferanse ble det raskt åpenbart hvorfor det tilsynelatende er behov for et eget år for å styrke totalforsvaret. Norske bedrifter, altså venstrebeinet, har åpenbart ingen anelse om hva de skal gjøre hvis og når det smeller. Dette ble også påpekt i Totalberedskapskommisjonens rapport fra 2023. I en undersøkelse NHO nå har gjennomført, svarte bare én av tre bedrifter at de opplevde seg som en del av totalberedskapen.
Illustrasjon: Finn Graff
Ikke at de ikke vil. Seks av ti vil bidra mer. De vet bare ikke hvordan. Nå etterlyser de tydeligere retningslinjer.
På konferansen snakket jeg med en bedriftsleder fra Vestlandet. I kommunen han bor i, er selskapet hans livsnødvendig i ei krise. Han var aldri blitt kontaktet av verken stat eller kommune.
Et fiendtlig oppkjøp
Det er ganske heftig, det scenariet Norge skal øve på i 2026: Det har oppstått væpnet krig i nordområdene. Natos artikkel fem er utløst og Norge må ta imot allierte styrker fra andre land.
Øvelsene er rettet mot ulike målgrupper, fra befolkningen til kommunale og statlige organer og, selvfølgelig, militæret. Klarer vi å opprettholde kritiske funksjoner, som strøm, vann og kommunikasjon i en krisesituasjon?
På nettsiden til DSB kan du også finne ulike scenarier norske virksomheter kan øve seg på: Hva ville dere gjort ved bortfall av sattelittbaserte tjenester, hva ville dere gjort hvis samfunnskritiske funksjoner var ute av spill, hva ville dere gjort hvis noen utga seg for å være sjefen, hva ville dere gjort hvis dere var utsatt for industrispionasje, osv osv.
Men også enkeltnordmenn skal til pers. Det blir fokus på å få opp egenberedskapen. Idealet er at vi alle skal kunne klare oss uten samfunnets hjelp i ei hel uke. Her har Norge mye å gå på. Over halvparten av oss er bare litt, eller ikke godt nok, forberedt. For å være ærlig kjenner jeg svært mange av disse. Jeg har slett ikke kjelleren full av lapskausbokser, og da jeg spurte en bekjent om hva han forbant med ordene totalforsvarsåret 2026 fikk han et rart uttrykk i ansiktet og svarte «noe med vann».
«Nå er det alvor» het Totalberedskapskommisjonens rapport fra 2023, og den ble gitt ut før Donald Trumps USA skulle vise seg å være en mildt sagt ustabil alliert. Hovedpoenget med totalberedskapsåret 2026 er ikke bare å øve, men også å snakke masse om at ja, nå er det faktisk alvor.
Beredskap. Beredskap. Beredskap. Men det å snakke om det, har flere funksjoner. Politikk er retorikk. Når Jonas Gahr Støre sier at, ja, vi må være forberedt på at krig kan ramme Norge, driver han ikke bare med opplysning og realitetsorientering, han bereder grunnen for politikk. Han skaper et klima for endringer og prioriteringer.
Men også her er det grunn til å være på vakt.
Norske politikere har allerede begynt å bruke forsvar og beredskap som argumenter for å kutte i ting de allerede var interessert i å kutte i fra før. Jo mer fokus vi får på beredskap, desto mer akseptabelt kan det bli å fjerne andre og mjukere velferdsordninger. Potensielt kan det berede grunnen for et hardere samfunn der vi holder folk ute, der vi er oss selv nok.
Det må ikke skje.
KLART BUDSKAP: Kongen sa i sin nyttårstale at vi lever i en urolig tid og at verdensordenen, slik vi kjenner den, er i omveltning. Foto: Cornelius Poppe / NTB.
Kong Harald har åpenbart vært inne på samme tanke. Vår øverste sjef i krig og krise var tydelig i sin nyttårstale: «2026 er Totalforsvarsåret. Vårt beste sivile vern både i fred, krise og i verste fall krig, er en befolkning som står sammen, og som er villig til å bidra – hver på sin måte. Både med hode, hjerte og hender. Med tid og med krefter. Velkommen på laget, hver og en.»