- Rasmus Gregersen sier mange på Grønland er redde etter USAs uttalelser.
- USA avviser en militær konfrontasjon over Grønlands fremtid.
- Gregersen påpeker betydningen av diplomatisk samarbeid i det arktiske området.
Vis mer
Nordøst-Grønland er et enormt isøde. Her er det lite annet enn stein, is, hav – og spesialsoldatene i det danske forsvarets sledepatrulje Sirius, sammen med sine hunder.
FREMSKUTT ENHET: – Vår oppgave er å være øyne og ører for enheter med større muskler, sier Gregersen om Sirius-patruljen. Foto: Rasmus Gregersen
Onsdag denne uken avviste Trumps sjefstrateg Stephen Miller en militær konfrontasjon på Grønland. USA er for mektige til at det er alternativ:
– Ingen kommer til å kjempe militært mot USA om Grønlands fremtid, sa Miller.
Stephen Miller
Sikkerhetsrådgiver for Trump
Verdens største øy er lett å innta og vanskelig å forsvare, skulle noen ønske å bruke militærmakt der.
– USAs militære har opp mot 30 ganger så mange soldater som det er innbyggere på Grønland. Men hvis man begynner å ta alliertes landområder er det alvorlig, sier Rasmus Gregersen til VG.
– 30: Januar er en kald tid på Nordøst-Grønland. Ved kysten er temperaturen mellom −20 og −30 grader Celsius. Foto: Rasmus Gregersen
Han er tidligere patruljefører i Sledepatruljen Sirius, en av spesialtroppene til det danske forsvaret på Grønland.
De hvitkledde spesialsoldatene og hundesledene deres patruljerer et område på størrelse med Europa, hvor temperaturene gjerne faller under 35 minusgrader.
– 45: Lenger vekk fra kysten, på selve innlandssiden, kan temperaturen falle ned til mellom −35 og −45 grader Celsius. Foto: Rasmus Gregersen
– Vår oppgave er å vise militær tilstedeværelse langs en kyststrekning som tilsvarer strekningen fra Oslo til Afrikas nordkyst. Denne patruljerer vi med hundeslede og melder inn hvis vi ser spor eller tegn på fremmed militær tilstedeværelse, sier han til VG.
At det danske forsvaret bruker hundesleder i å patruljere den gigantiske ødemarken er ikke et fiffig påfunn. Det handler om å bruke de ressursene som egner seg best i et nådeløst klima.
Den finske vinterkrigen er kanskje konflikten som tydeligst har vist hvor viktig det er: Da Sovjetunionen invaderte Finland 1939, var de fleste overbevist om at Norges lille naboland ville bli et lett bytte for bjørnen fra øst.
ØRKEN: Grønlands klima blir beskrevet som en arktisk ørken, med svært lite nedbør og en ekstrem kulde. I de korte sommermånedene gjaldt det å få inn forsyninger før det var for sent. Foto: Rasmus Gregersen
Les også: Zelenskyj til den finske Riksdagen: – Dere har sett Russland invadere før
Men der Russland kjempet imot vinteren, brukte finnene snøen og kulden til sin fordel, med hvite kamuflasjeuniformer, ski og lette våpen. Finland tapte, men lærdommene brukes fremdeles i dag – blant annet på Grønland og med hundepatruljen.
Siriuspatruljens merke
– Vi er en liten enhet, men en enhet med tenner. Vår oppgave er å være øyne og ører for enheter med større muskler, dersom det trengs, sier han, og forklarer:
– Området vi patruljerer er så stort at hvis man bare flyr over det, ser man ikke et enkeltmenneske. Men fra bakken vil vi se tegn etter aktivitet, spor på bakken og lignende.
Hvorvidt Siriuspatruljen har støtt på noen i snø-ørkenen, vil han ikke si noe om.
ENORME OMRÅDER: Menneskene blir små i møte med Grønlands natur. Foto: Rasmus Gregersen
– Jeg kan ikke si alt, men vi har ikke meldt inn noe som det ble store konflikter av. Såpass mye kan jeg si.
Mens danskene holdt seg nordøst på Grønland, var amerikanerne nordvest. Der ligger USAs nordligste base Pituffik, som tidligere het Thule-basen. Det er her amerikanerne har militær tilstedeværelse på den danske øya, som mange i Trump-administrasjonen higer etter å innlemme i det amerikanske imperiet.
Den skarpe retorikken fra USA bekymrer mange Gregersen kjenner på Grønland.
HUNDER: Det var en grunn til at Roald Amundsen valgte hundeslede som framkomsmiddel da han var først til Sydpolen. Sirius-patruljen gjør det samme på Grønland. Foto: Rasmus Gregersen
– Mange er redde. De forstår ikke måten USA opptrer på. Det gjelder både de som ønsker et selvstendig Grønland og de som er tilfreds med dagens situasjon.
Etter Stephen Millers uttalelser om militærmakt gikk Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt til å mene at «Europa må være forberedt på en konfrontasjon med Trump om Grønland».
– Europa må – om ikke annet billedlig – lade våpnene, skrev Bildt.
Gregersen ser imidlertid ikke for seg en verden hvor Nato-allierte kjemper mot hverandre.
– Men både Danmark og Grønland har et heimevern, som Norge har. Og nylig etablerte det danske forsvaret en arktisk basisutdannelse, men ikke som svar på det vi nå opplever fra Trump. Det var mer et svar på samarbeid og fellesskap i det danske riksfellesskapet,det danske riksfellesskapet,Et politisk og administrativt samarbeid mellom Danmark, Grønland og Færøyene, som er en del av det danske kongeriket. hvor målet med denne er å få flere grønlendere inn i militæret, sier han.
Siriuspatruljen er heller ikke primært en enhet for forsvar, sier han.
FARLIG: På et sted som Grønland er naturkreftene ofte det farligste man står overfor. Foto: Rasmus Gregersen
– Det har aldri vært tanken at Sirius skulle gå i kamp mot invasjonsstyrker. Men vi kan være en fremskutt enhet som lokaliserer og peker ut mål som fly kan bombe.
I dag er Gregersen leder for veteranforeningen Siriusforeningen og arbeider som coach og forretningsutvikler.
I likhet med de fleste europeere sliter han med å forstå hvorfor Trump-regimet ønsker seg Grønland.
– Danmark og USA har en over 100 år gammel avtale om Grønland, hvor USA frasier seg interesse i å eie Grønland. Men avtalen gir USA frie rammer til å ha militære installasjoner og tropper overalt på Grønland. Dette kan de gjøre i dag, uten å eie Grønland. Siden den kalde krigens slutt har USA stengt mer enn 30 militære installasjoner på Grønland.
I SITT ELEMENT: Samarbeidet med sledehundene er viktig. Foto: Rasmus Gregersen
Han mener det må ligge noe annet bak.
– Hvis det handler om at Trump vil være presidenten som gjorde USA større, eller om ressurser eller retten til NordpolbassengetNordpolbassengetEt område rundt Nordpolen som er rikt på naturressurser, og som flere land har interesse i å kontrollere eller utnytte., kan jeg logisk forstå det. Men det er tanker som minner om kriminell berikelse, og det forventer jeg ikke av en Nato-alliert, sier Gregersen.
Neste uke skal USAs utenriksminister Marc Rubio møte danske myndigheter om Grønland.
– Vi må oppklare noen misforståelser, sa Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen tirsdag kveld.
– Alle muligheter ligger på bordet. Førstevalget er alltid diplomati, sa pressetalsperson i Det hvite hus, Karoline Leavitt.