Kort fortalt
- Matvarer som vaniljesaus og ostedipper inneholder ofte mindre av de fremhevede ingrediensene enn forventet.
- Trygg Mat-appen hjelper forbrukere med å identifisere ultraprosesserte produkter i butikkene.
- Kjemiker Alexander Sandtorv kritiserer produkter som guacamole med lavt avokadoinnhold.
- Produsenter bruker ofte vage beskrivelser for å omgå regelverk om produktmerking.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.
Vis mer
Vis mindre
Vi vet jo egentlig at det ikke er sant, men lar oss likevel lure:
Til å tro at vaniljesausen og vaniljeisen inneholder vanilje. Det hjemmelagede syltetøyet som ikke er laget i noe hjem, men i fabrikk. Og de populære ostedippene, som sjelden inneholder mer enn et par prosent ost.
– Flere matvarer har innpakning som framhever ingredienser som nesten ikke finnes
i produktene, men fylles med andre ting som etterligner råvaren og ofte er
kunstig og som gjør matvarene ultraprosessert, sier leder i Trygg Mat, Tormund Gerhardsen.
Dette er ultraprosessert mat 👇
Ultraprosessert mat er et begrep som bruks om industriproduserte produkter som består av en mengde råvare-ekstrakter (som stivelse, sukker og oljer), kombinert med laboratoriefremstilte ingredienser som aromaer, fargestoffer og konsistensmidler for å gi dem ønsket smak, utseende, tekstur og holdbarhet.
Ifølge Store norske leksikon finnes det ingen tydelig definisjon eller klar avgrensning av hva som er ultraprosessert mat, men produktene likner ofte litt på råvarene de kommer fra, og inneholder som regel mange ingredienser som ikke finnes i en vanlig husholdning.
Eksempler på ultraprosessert mat kan være:
- Frossenpizza
- Energidrikker
- Kjeks og kaker
- Poseretter som posepotetmos og posesupper
- Iskrem og brus
- Pølser og kyllingnuggets
- Noen frokostblandinger og energibarer
Ultraprosessering kan både vise til ingrediensene som brukes, og måten maten er framstilt på, skriver Store norske leksikon.
Maten regnes gjerne som mindre prosessert hvis den er bearbeidet fra få ingredienser eller med tradisjonelle metoder. Gamle teknikker for å lage for eksempel yoghurt, ost og spekemat er også prosessering.
Forstavelsen «ultra-» henspiller på noe som er ekstremt eller overdrevet, men skillet mellom prosessert og ultraprosessert mat er ikke alltid tydelig.
Eksempler på uprosessert mat kan være:
- Frukt og grønnsaker
- Nøtter og frø
- Egg, melk, rent kjøtt og fisk
- Havregryn, fullkornsris, linser og bønner
Bearbeidet mat (prosessert) er mat som er laget ved å kombinere uprosessert mat med ingredienser som salt, sukker eller olje – ofte for å gjøre den mer holdbar eller smakfull:
Eksempler på bearbeidet mat:
- Hermetiske tomater
- Grovt brød med få ingredienser
- Ost
- Røkt fisk eller kjøtt uten tilsetningsstoffer
Kilder: Forskning.no, Diabetesforbundet, Store norske leksikon.
Vis mer
Vis mindre
Trygg Mat er en app som skal gjøre det lettere å finne fram til rene produkter i butikkene, og som synliggjør ultraprosesserte produkter og ingredienser. I dag har de rundt 44 000 norske matvarer i sin database.
Nå har selskapet bak appen jobbet fram en liste over produkter som de mener lover mye mer enn de holder, basert på de mest populære produktene.

Tormund Gerhardsen
Tormund
Gerhardsen
Gründer, Trygg Mat
– Jeg tror kvinnen i gata hadde forventet at disse produktene inneholdt mye mer av råvaren som framheves på etiketten. Produktet smaker ofte som råvaren, så man må ofte lese ingredienslisten for å skjønne hva matvaren faktisk inneholder, sier Gerhardsen.
Han har forståelse for at råvarer er dyrt, og at det er vanskelig å få til konsekvent duft, smak og konsistens på et produkt.
FÆRRE INGREDIENSER: «Clean label»-trenden er kjempestor og har nå kommet til Norge. Video: Embla Hjort-Larsen
– Derfor brukes ofte andre tilsetninger som gir opplevelse av råvaren, og da er det viktig at innpakningen er ærlig på hva varen består av.
Selv om de fleste norske produktene har tydelig innpakning, presiserer han at det er viktig å holde på dette.
– Vi ønsker å unngå tilstander som i andre land, der innpakningen på matvarer ofte kan være misvisende.

– Haaland burde hatt baller til å si nei!
ÅRETS VERSTE MATBLØFFER:
Under kan du se hvorfor Trygg Mat har trukket fram nettopp disse sju produktene.
DinSide har kontaktet alle produsentene for å gi dem sjansen til å kommentere, men ikke alle har svart på våre henvendelser.
Idun: Crème Fraîche-dressing, Max 3 %
Iduns populære dressing har kun fire prosent crème fraîche og syv tilsetningsstoffer som gjør produktet betydelig ultraprosessert.

INGREDIENSER: Vann, Crème fraîche 4 %, sukker, fortykningsmiddel (stivelse, e460, xantangummi, natriumalginat, guarkjernemel), eddik, salt, rapsolje, melkeprotein, surhetsregulerende middel (melkesyre, trinatriumsitrat), sitronkonsentrat, løk, purre, konserveringsmiddel (sorbinsyre), krydder, aroma.
Dette sier produsenten, Orkla Foods: Idun Crème Fraîche dressing max 3 % fett er utviklet som et lettere alternativ i dressinghyllen. For å holde fettinnholdet nede, inneholder den mindre crème fraîche enn tradisjonelle varianter, som naturlig har høyt fettinnhold. Dette er tydelig merket, og produktet er ment for forbrukere som ønsker en mild og frisk dressing med lavere fett, ikke som en erstatning for klassisk crème fraîche.
Old El Paso: Guacamole
Vann er ingrediensen det er mest av i dette guacamole-produktet. Til sammenligning har Guacamole fra Grønn & Frisk 95 prosent avokado.

INGREDISENSER Vann, avokado (15,4%), knuste tomater (11,5%), løk (8%), Hvetemel, modifisert maisstivelse, limepuré, rapsolje, hvitløkspuré, mysekstrakt (melk) , salt, sukker, krydder, mysepulver (melk) , surhetsregulerende middel (sitronsyre), glukosesirup, tørket jalapeno, koriander, antioksidant (askorbinsyre), fargestoffer (klorofylliner, lutein), melkeprotein, naturlig aroma.
BRINGEBÆRGELÉ
Piano rosa gelé med bringebærsmak
Gele med fruktsmak mangler ofte frukt. Pianos bringebær-gele har kun smak av bringebær, men det kommer fra konsentrat av sort gulrot, søtpotet, reddik og eple.

INGREDISENSER: Vann, surhetsregulerende middel (sitronsyre, natriumsitrater, kaliumsitrater, kaliumklorid), stabilisator (karragenan, johannesbrødkjernemel), aroma, konsentrat av: sort gulrot, søtpotet, reddik og eple, søtstoff (acesulfam k, aspartam)
Freia: Gelé bringebærsmak
Denne inneholder heller ikke noe bringebær.

INGREDISENSER: Sukker, gelatin, surhetsregulerende middel (sitronsyre), fargestoff (antocyaner), aroma.
Dette sier produsenten, Mondelez: De ulike variantene av Freia Gelé inneholder forskjellige aromaer
som gir smak. Ser man på pakningene, står det «bringebærsmak» og «appelsinsmak» et cetera, altså ikke at de inneholder faktiske bær/frukt.
Sånn har det vært siden lanseringen i 1927.
Eldorado: Gelé bringebærsmak
Denne inneholder heller ikke noe bringebær.

INGREDISENSER: Gelatin, surhetsregulerende middel e330, fargestoff e163, aromaer, søtstoff (e955, e960 (steviolglykosid)).
Dette sier produsenten, Unil: Eldorado gelé med bringebærsmak er et produkt med bringebærsmak og inneholder ikke bringebær som ingrediens. Dette kommer tydelig fram både av produktnavnet og ingredienslisten på pakningen. Samtidig ser vi at produktet i våre grunndata er registrert som «bringebærgelé», noe som ikke er i samsvar med merkingen på pakningen. Vi anerkjenner derfor behovet for å forbedre rutinene våre for produktregistrering for å sikre at slike avvik ikke oppstår.
Santa Maria: Dip Nacho Cheese Style
Santa Marias Nacho Cheese dip har lite ost og 11 tilsetninger som gjør det meget ultraprosessert. Det er vanskelig å sammenligne med andre dipper som har annen emballasje og smaksprofil.

INGREDIENSER: Vann, rapsolje, ost (4,5 %) (melk), modifisert stivelse (potet, tapioka, mais), naturlig aroma, salt, kokosfett, emulgator (E452i, E472e, E435), stabilisator (E461, E415, E412), smør (melk), melkeprotein, antiklumpemiddel (potetstivelse), linseprotein, sukker, farge (E160a, E160c), cayennepepper, surhetsregulerende middel (E331), spisskummenekstrakt, oreganoekstrakt, aroma.
Dette sier produsenten, Paulig: Produktet er utviklet for å tilby en nacho cheese-inspirert smakprofil med jevn kvalitet. Ostemengden er en del av den totale smaksammensetningen og kompletteres av andre ingredienser som bidrar til produktets smak og tekstur. Vi streber etter å gjøre produktmerking og beskrivelser så tydelige som mulig for å gjenspeile produktets tiltenkte bruk og smaksopplevelse.
Santa Maria: Dip Tex Mex Style
Selv om produktet fra Santa Maria ikke henviser direkte til avokado, gir emballasjen assosiasjoner til guacamole. Produktet har ni tilsetninger som gjør produktet ultraprosessert.

INGREDIENSER: Vann, løk, tomat, solsikkeolje, paprika, modifisert stivelse (tapioka), myseprotein (melk), avokado (1,5%), salt, sukker, jalapeño, hvitløk, surhetsregulerende midler (E270, E338, E575, E330), aroma (avokado, grønn chili), gjærekstrakt, cayennepepper, maltodekstrin, fortykningsmiddel (E415), emulgatorer (E450a, E471), fargestoffer (E141, E100).
Dette sier produsenten, Paulig: Dette produktet er utviklet for å tilby en texmex-inspirert smaksprofil, og den er ikke tiltenkt å være en tradisjonell guacamole. Avokado inngår som en del av smaksammensetningen og kompletteres av andre ingredienser som bidrar til dippens smak og konsistens. Vi etterstreber å gjøre vår produktmerking og våre beskrivelser så tydelig som mulig for å gjenspeile produktets tiltenkte bruk og smaksopplevelse.
– Skikkelig flaut!
Kjemiker og influenser Alexander Sandtorv blir helt oppgitt når han hører hvilke produkter som står på lista.
– Det siste der trakk jeg fram i et innlegg i fjor. Det er ganske utrolig at fjorårets flause også har blitt årets flause. Det er ikke gjort noe forsøk på å fikse dette, sier Sandtorv til DinSide.

BLIR OPPGITT: Kjemiker og influenser Alexander Sandtorv. Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet
Han viser til at dersom man lager guacamole hjemme, er det 90-99 prosent avokado i røra.
– Dette er skikkelig flaut!
Han synes det er skammelig at de selger et produkter han betegner som «så dårlig».
– Og med «dårlig» så mener jeg at det er så lite av det som er hovedingrediensen når man lager det hjemme. Det er ingen som lager avokadodipp hjemme med 1,5 prosent avokado i.
Han synes heller ikke at produktet holder mål:
– Det har smak, aroma og munnfølelse som er syntetisk, og det synes jeg er for dumt.
– Det er kynisk
Argumentet med at produktene ikke nødvendigvis heter cheddardipp, guacamole eller bringebærgelé, men at produsentene heller bruker ord og uttrykk som «smak av» eller «stil», synes han ikke noe om.
– Jeg synes ikke disse standardsvarene er gode nok. Det er kynisk.

Slik leser du ingredienslister
Han hevder produsentene jobber seg rundt det ved å kalle produktene noe annet, og viser igjen til guac … unnskyld: Dip Tex Mex Style.
– Dette er en strategi for å komme seg rundt regelverket. Vi har fine lover og regler som skal beskytte oss, men det eneste de trenger å gjøre er å kalle det noe annet, sier Sandtorv.
– Så da kaller de det for tacodipp eller noe annet absurd, men når du ser på produktet, bildet som er brukt, hvor det står, er alt valgt for å gi assosiasjoner til guacamole.
Paulig er forelagt alle påstandene til Sandtorv, men ønsker ikke å kommentere noe ytterligere utover det de har svart under de to produktene.