USA har skapt betydelig usikkerhet om hvorvidt Nato-sjef Mark Rutte leder en organisasjon som medlemmene kan stole på. Usikkerheten gjør at statsminister Jonas Gahr Støre fort vil få en EU-debatt i hendene – selv om han ikke vil ha det.
Foto: Cornelius Poppe / NTB

Politisk ukeslutt

Jonas Gahr Støre sier han ikke vil, men han slipper neppe unna saken som både kan avgjøre fremtidige regjeringskonstellasjoner og arverekkefølgen i partiet.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Det har vært en høydramatisk politisk uke. Vi har sett
Trump-regimets brutalitet overfor egne innbyggere og overfor selvstendige land.
Og vi har fått klar beskjed om at USA heller ikke går av veien for å true
Nato-allierte. Trump vil ha Grønland og gjorde det klart tidligere denne uken at
Danmark, Grønland og alle vi andre får vite mer «om 20 dager» om hvordan USA skal
gå fram.

EU-saken vil kunne få tung innflytelse på de interne maktforholdene i Ap.

Norge og verden har flere års erfaring med en uforutsigbar president
Trump. Ikke minst hvordan Ukraina har mistet våpenstøtte og sikkerhet. Likevel
har den siste ukes hendelser rystet og overrasket mange av oss. Nå handler det
rett og slett om Nato-medlemmers sikkerhet. Dermed også Norges sikkerhet.

Med rette er det stadig flere som spør seg: Dersom Norge
blir angrepet, er vi helt sikre på at USA og Nato kommer oss unnsetning? Plutselig
har svaret på dette fundamentale etterkrigsspørsmålet blitt: Nei. Eller i beste
fall et kanskje.

Dette har aktualisert EU-spørsmålet i den norske debatten. På kommentarplass i VG og på lederplass i Adressa i Trondheim er det tatt til orde for å reise debatten. Statsminister Jonas
Gahr Støre vil fortsatt ikke. I Stortinget torsdag slo han igjen fast at en medlemskapsdebatt er
helt uaktuelt.

Tidligere Nato-sjef, Norges finansminister Jens Stoltenberg, har
gang på gang har uttalt at EU ikke kan erstatte Nato-medlemskap. Det er jo
greit, og alle er enige i det. Men hva hvis Nato slutter å fungere? Da er plutselig
EU-medlemskap det eneste som ligger på bordet. Norge har grense mot Russland. Siden
vi står utenfor EU er vi ikke omfattet av EUs solidaritetsklausul der EU-landene
plikter å hjelpe hverandre dersom krisen oppstår. EU-landene har lenge vært i
full gang med å utvikle en felles og ambisiøs forsvarsplan. Vi står på gangen,
og er ikke engang nevnt i teksten.

Dagsavisen har lenge vært krystallklare i EU-spørsmålet, og vi
mener at partileder Jonas Gahr Støre selv bør reise denne diskusjonen.
Arbeiderpartiet er ikke lenger et programfestet Ja-parti. Dermed er landsmøtet
i 2027 første anledning til å endre på det. Med den dramatiske
sikkerhetssituasjonen vi har havnet i, er det all grunn til å tro at både Oslo
Ap og andre deler av parti vil kreve at saken kommer opp til votering på landsmøtet.

Som statsminister har Støre en forpliktelse til å hele tiden
vurdere hva som er best for Norge. Det handler også om å løfte kontroversielle spørsmål
som EU-medlemskap dersom det er avgjørende for vår sikkerhet. Tiden er inne for det nå, selv om det er ubehagelig. Det kommer til å bli bråk.

EU-saken vil kunne få tung innflytelse på de interne maktforholdene i Ap. Da Jan Christian Vestre og Tonje Brenna ble valgt som nestledere i 2023, var
det kun Støre i Ap-ledelsen som var tilhenger av EU. Siden den gangen har
Vestre ombestemt seg og er nå for norsk EU-medlemskap. Tonje Brenna har i intervjuer
gjort det klart at hun står på neisiden. Dersom EU-spørsmålet skulle komme opp
igjen i Ap, vil det påvirke debatten om hvem som en dag skal overta etter
Jonas Gahr Støre som partileder.

Strategisk kan EU-spørsmålet nettopp være det Jonas Gahr
Støre og Arbeiderpartiet trenger dersom partiet skal ha en forhåpning om å
fortsette i regjering etter stortingsvalget i 2029. Det er nemlig ikke bare i
Ap EU-saken vil lage dårlig stemning.

Mye tyder på at et fremtidig borgerlig regjeringsalternativ nærmest vil
slutte å eksistere dersom EU-saken kommer opp. Frp og Høyre kommer ikke til å
bli enige om EU, og med borgerlig flertall som hviler på et stort Frp, vil ikke den
regjeringen være for EU eller ha noe ønske om å gjennomføre en medlemskapsprosess.

Mindretallsregjeringer fra Arbeiderpartiet har tidligere vist
styringsdyktighet når Høyres regjeringsprosjekt har blitt revet i filler av europaspørsmålet.
Høyre-leder Jan P. Syse vant valget i 1989. Men etter ett år i regjering måtte
Høyre, KrF og Senterpartiet kaste kortene. Arbeiderpartiets Gro Harlem Brundtland
kom tilbake som statsminister og partiet holdt makta helt fram til valget i
1997.

Helt til partiet, utrolig nok, ga fra seg makta frivillig – selv om det
ikke var flertall for noe alternativ. På samme vis som Ap-leder Jonas Gahr Støre nå risikerer å gi fra seg initiativet i EU-debatten. For debatten kommer, enten han vil eller ikke.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!