Høyre, Skole | Dokumenter avslører: Bortvisning, disiplin og tvungent skolebytte

Interne Høyre-dokumenter som Nettavisen har fått tilgang på viser at partiet bereder grunnen for en solid høyredreining i skolepolitikken.

Dokumentet, som er én av to store resolusjoner til partiets landsmøte i februar, tar blant annet til orde for mobilfri skole, økt bruk av nivådeling, strengere disiplin, lettere adgang til bortvisning og tvungent skolebytte.

Dokumentene skulle etter planen offentliggjøres først nærmere landsmøtet 13.–15. februar.

I tillegg reduseres vekten på elevers individuelle rettigheter, i de interne dokumentene. Resolusjonen skulle etter planen offentliggjøres inn mot landsmøtet 13. februar. På landsmøtet skal Høyre også klappe gjennom ny partiledelse, i tillegg til å stake ut kursen for «nye Høyre».

Nylig kunne Nettavisen også avsløre Høyres interne politiske planer for omstilling av Norge.

Hør politisk podkast fra Nettavisen: Dette er karakterboken til Støres regjering

En skole i krise?

Resolusjonen tegner et bilde av en norsk skole i krise: fallende læringsresultater, mer uro i klasserommene og lærere som «står alene uten autoritet». Svaret fra Høyre skal bli som følger: En tydeligere, strengere og mer kunnskapsorientert skole – med læreren som «sjefen i klasserommet».

Blant de mest omstridte forslagene er kravet om mobilfri undervisning gjennom hele skoleløpet, samt en kraftig reduksjon i skjermbruk – særlig på småtrinnet. Digitale ferdigheter foreslås fjernet som grunnleggende ferdighet og erstattet med «konsentrasjon og utholdenhet».

«Skolen skal ikke være en underholdningsmaskin», heter det i resolusjonen, som også vil prioritere fysiske lærebøker, penn og papir – og skjerme elevene fra digitale distraksjoner.

Forslaget går lenger enn dagens praksis og legger opp til en føre-var-linje overfor teknologi i klasserommet, kombinert med strengere kontroll av elevenes digitale tilgang.

Les også: Interne Høyre-dokumenter på avveie: – Vi må lære av Ap sine feil

Vil du se neste video?

Motstand i vente?

Resolusjonen åpner også for fleksibel nivådeling i fellesfag, intensivundervisning i lesing og regning og flere obligatoriske kartleggingsprøver tidlig i skoleløpet. Målet er å redusere behovet for individuelle spesialvedtak og gripe inn tidligere. Dette utfordrer et sentralt prinsipp i dagens skolepolitikk om mest mulig undervisning i heterogene klasser, og vil trolig møte motstand fra deler av lærerorganisasjonene.

Et gjennomgående grep er ønsket om å redusere byråkrati og individuelle rettigheter. Resolusjonen vil fjerne kravet om sakkyndig vurdering i flere sammenhenger, blant annet for utsatt skolestart og bruk av alternative opplæringsarenaer.

Samtidig foreslås det å gi skolen større handlingsrom i møte med problematisk atferd – også på bekostning av elev- og foreldresamtykke.

Nettavisen avslører: Internt Høyre-drama midt i maktkampen

Vold og timeout

«Klasserommet skal ha plass til alle elever, men ikke all oppførsel», slår det lekkede dokumentet fast.

De mest kontroversielle forslagene handler om disiplin og orden. Høyre vil nå blant annet:

• gjøre timeout til et fast virkemiddel i skolen
• etablere egne akutteam ved vold og trusler
• senke terskelen for bortvisning i videregående
• åpne for tvungent skolebytte for elever som begår kriminalitet
• I alvorlige tilfeller foreslås det at elever kan tas helt ut av skolen i perioder uten krav om samtykke fra foreldre

I tillegg vil partiet åpne for langt mer informasjonsdeling mellom skole, politi, helsevesen og barnevern – et forslag som berører både personvern og rettssikkerhet.

Lest denne? Internt oppvaskmøte etter «hilse-nekt» i Høyre

Norsk kultur

I levekårsutsatte områder foreslås det obligatorisk barnehage for barn med svake språkferdigheter, automatisk påmelding til sommerskole og tydeligere krav til skole – hjem-samarbeidet.

Resolusjonen legger også opp til sterkere vekt på «norsk kultur» i skolen gjennom felles nasjonale innholdslister i fag som norsk og samfunnsfag, og slår fast at skolen ikke skal tilrettelegge for religiøs tilbedelse i skoletiden, slik Nettavisen allerede har omtalt.

Blant de mer strukturelle forslagene er en kritisk gjennomgang av Utdanningsdirektoratet og en tydeligere dreining bort fra tilsyn og klagebehandling hos statsforvalteren – til fordel for veiledning og støtte. Målet er å frigjøre tid til undervisning og gi skoleledere større makt over egen skole, fremkommer det av dokumentene Nettavisen har fått tilgang på.