TV: Marit Larsen fra Lørenskog er bare 42 år, men kan i år feire 30-årsjubileum som plateartist. Hun begynte med fiolin, så ble det piano og til slutt gitar som 13-åring.

Sammen med Marion Ravn ga hun i 1996 ut et album med kjente barnesanger. I 1999 singeldebuterte de som duoen M2M. Året etter kom det første av to album, og før det ganske kortvarige samarbeidet tok slutt hadde de solgt tolv millioner album og singler på verdensbasis. De to hadde ikke kontakt på 23 år, men i 2024 ble M2M gjenforent. Duoen turnerte blant annet i Asia, der de var veldig populære på starten av 2000-tallet.

2026-ÅRGANGEN: Årets deltakere i «Hver gang vi møtes» bak kveldens hedersgjest, Marit Larsen. Fra venstre: Espen Lind. Marcus Gunnarsen, Synne Vo, André Jensen, Herborg Kråkevik, Martinus Gunnarsen og Musti. Foto: TV 2

Marit solodebuterte i 2006, og det er blitt fire album på engelsk og et minialbum på norsk. Hun har også gitt ut barnebøker. I programmet kan du forvente en ærlig Marit som forteller om USA-eventyret, det vonde bruddet med Marion, årene i New York og solokarrieren. Hun ble også ioverrasket av Espen rundt middagsbordet. 

Vi anmeldte som vanlig låtene fortløpende.

Synne Vo: «Under The Surface»
(Marit Larsen, arr. av Kåre Chr. Vestrheim og Lars Horntveth)

Det tar faktisk nesten «hele» tre minutter ut i sangen før Marit bryter sammen første gang når Synne synger hennes første hit fra 2006 – på Lesja-dialekt.

Synne synger fint. Men – det beste med «Hver gang vi møtes» er at sangene blir tolket på en annen måte. Det er alltid morsomt å oppleve at en låt kan få et helt nytt liv. «Problemet» her er at arrangementet er svært likt det du hører på den 20 år gamle originalen (produsert av Kåre Chr. Vestrheim med dirigent/musiker Lars Horntveth), også den med strykere i en sentral rolle. Tempoet er nesten det samme, og den eneste store endringen er at Synne har oversatt og bearbeidet Marits «sjalusilåt» til norsk (“Under våre laken”). Det har hun til gjengjeld gjort med stort hell, sjøl om det kan være litt vanskelig å få med seg hele teksten.

Espen Lind: «Don’t Say You Love Me»
(Larsen/Ravn/Bralower/Zizzo)

Dette var den første låten Marit og Marion ga ut som M2M, og hun synes sjøl at det er stor låtskriving: «Tenk at vi var så bra!». Men – målgruppa var ung, og det er en typisk «ung tekst» om tenåringskjærlighet.

Espen har skrevet en ny tekst på norsk som passer ham bedre. Det er fullt forståelig, men det betyr dessverre også at utgangspunktet blir noe helt annet. Det er veldig lite igjen av den opprinnelige ideen med låten, nemlig at du ikke kan si at du elsker meg når du vet så lite om meg. I stedet er det blitt en voksen kjærlighetssang om ei som «er alt», og der teksten halter litt. Musikalsk skiller Espens versjon seg mer fra originalen enn kveldens første bidrag. Det vi får er myk popcountry med kassegitar og en velplassert hammond i bunnen, framført av en artist som vet hvilke knapper han skal trykke på.

André Jensen: «I Don’t Want To Talk About It» 
(Larsen/Holden) 

André har allerede inntatt posisjonen som landets mest strømmede den siste uka med sin «Baby, du er rå!» fra premiereprogrammet. Men – han står allerede nå i fare for å bli forutsigbar med sin countryrap a la Hagle. 

Det er riktignok et aldri så lite refreng her, men rappen blir i overkant stakkato, Det flyter ikke, og innholdet er for tynt. Han sier han har vridd litt på innfallsvinkelen, men det er en underdrivelse. Jeg klarer ikke helt å skjønne hva dette har med originalen å gjøre – med unntak av en ganske grei oversettelse av tittelen til norsk: «Vi trenger ikke preke om det».

Låtene til duoen Hagle handler om fest og moro. Her synger André om seg sjøl – og festing. Han sier han ikke vil tøyse bort Marits musikk, men at han gjør det likevel… Og sjøl om Marit sier det kommer «som bestilt», og sjøl om refrenget sitter bra, er det litt dumt at det er nettopp det som skjer. Den tøyses bort.

Marcus & Martinus: «Don’t Save Me»
(Larsen/Zizzo)

De tidligere barnestjernene har gjennomgått mye av det samme som Marit, men der slutter også likheten. De har tatt for seg hennes første singel som soloartist, også den på norsk. Originalen er en catchy popsang med et fengende pianotema som ryddet veien for soloartisten Marit. M&M har tatt den (for mye) ned i tempo, og jeg skjønner ikke helt hvorfor de har snudd perspektivet på hodet. «Don’t Save Me» er blitt til «Ta meg tilbake». 

Den norske teksten om «å la hjertet stå i brann» og «å jage en solnedgang» blir også banal sammenliknet med Marits tekst, der paret i sangen må innse at deres lille slott egentlig er i ferd med å klappe sammen som et korthus. Her henger de igjen i tenåringsuniverset.

Med unntak av falsetten til Martinus er vokalen ikke spesielt god, og etter den fine pianointroen er arrangementet blodfattig og lite spennende – strykere til tross. Originalen varer nesten fire minutter. Når denne slutter brått etter to og et halvt minutt framstår den uforløst. M&M sier det er en av de mest krevende låtene de skal framføre i «Hver gang vi møtes». Det lover ikke bra!

Herborg Kråkevik: «If a Song Could Get Me You»
(Larsen/Vestrheim)

Først en generell honnør til artistene som har tatt seg bryet med å oversette og fornorske låtene i denne serien, i dette tilfellet Herborgs «Viss ein song kan gje meg deg». Hun forsikrer at hennes versjon er gjort med kjærleik!

Originalen er Marits mest strømmede, med 17 millioner lyttinger bare på Spotify. Herborg gjør den som en mellomting mellom vise, pop og kabaret – i valsetakt. Det starter riktignok litt tregt og traust, men det endrer seg når hun trøkker til så mye Herborg kan gjøre innenfor sitt univers! Dette er først og fremst en leken versjon med høy sjarmfaktor, og så synger hun så fint!

Musti: «Hun er min»
(Larsen/Christensen)

Denne personlige sangen, skrevet til Marits datter og «kvinnene i hennes liv,» er hentet fra hennes første norskspråklige soloutgivelse. Minialbumet med samme tittel, fra 2024, er stilmessig litt forskjellig fra Marits sedvanlige låtunivers, og Musti har alle muligheter til å løfte den. 

Hun synger riktignok mer enn hun pleier her, men det er uansett ikke spesielt vellykket. Låten ruller av gårde i samme tempo og bli fort like statisk som originalen – som igjen minner om medlåtskriver Emilie Christensens gruppe No. 4. Musti har forkortet den og hopper over for mye, i stedet gjentar hun refrenget litt for mange ganger. Det er lite å feste seg ved, og den slutter dessuten for brått. 

Overraskelse:

Espen Lind og Marion Ravn: «Solid Ground»  
(Larsen, arr. av Vestrheim)

Det skal ikke så mye fantasi til for å gjette at M2M-kollega Marion Ravn ville dukke opp – etter at Marit har snakket om gjenforeningen. De startet på nytt i 2024 for å avslutte på en hyggeligere måte enn sist. «The Better Endings Tour» var tittelen på turneen deres, hovedsakelig til Asia.

Igjen er det Marits produsent fra 2006 som har arrangert (!), og her er det det som ikke er gjort med låten som er interessant. Marions «The Voice»-kollega har oversatt det han mener kanskje er den fineste låten Marit har skrevet, en slags bearbeiding av følelsene i etterkant av bruddet med barndomsvennen. Espen har gjort en bedre oversetterjobb enn på sitt første bidrag i kveld. «Solid Ground» er blitt til «På ustø grunn», altså det motsatte, men Espen er på trygg grunn. Så enkelt, men så riktig! Er det rart Marit bryter sammen?

Hedersgjester neste lørdag er Marcus & Martinus.