Mandag 5. januar trådte Storbritannias mye omtalte forbud i kraft: Det er ikke lenger tillatt å reklamere for usunn mat på TV eller internett før klokken 21:00.
I tillegg utvider England sukkeravgiften. Og fra før av har de innført en rekke kontroversielle tiltak i håp om å redusere fedmeutfordringene i landet.
Dette skal føre til at de sparer milliarder.
Ernæringsformidler og samfunssdebatant, Hanne-Lene Dahlgren, mener Norge må la seg inspirere.
Usman Ahmad Mushtaq, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, mener Norges nye forbud allerede er «kraftfullt».
Skal spare milliarder
Det nye forbudet skal beskytte unge mot reklame for mat og drikke med høyt fett-, salt- eller sukkerinnhold. Dette innebærer blant annet pizza, enkelte frokostblandinger og fruktyoghurt.
Reglene er ment å redusere barnefedme i landet, som er en svært bekymringsfull, økende trend, mener regjeringen.
Nesten ett av ti barn i førskolealder lever nå med fedme. Innen 5-årsalderen har ett av fem barn tannråte på grunn av overdrevent sukkerinntak.
Fedme er også den nest største forebyggbare årsaken til kreft. Det koster det britiske helsevesenet mer enn 11 milliarder pund hvert år, og er en viktig årsak til en så dårlig helse at en ikke kommer seg ut i arbeidslivet, opplyser de i pressemeldingen.
«Det forventes at 7,2 milliarder kalorier per år vil bli fjernet fra britiske barns kosthold som følge av tiltakene, noe som vil forhindre anslagsvis 20 000 tilfeller av barnefedme», skrev den britiske regjeringen i en pressemelding i desember 2024.
Det betyr også en innsparing på to milliarder pund på helsebudsjettet.
Les også: Dette er de 26 beste plassene å reise i 2026
Utvider allerede innførte tiltak
I tillegg til reklameforbudet, utvider den britiske regjeringen sukkeravgiften.
I 2018 etablerte de en sukkeravgift på sukkerholdig drikke for å redusere sukkerforbruket. Siden da har det vært en nedgang i sukkerinnholdet i drikkevarer på 40 prosent.
Nå utvider de denne til å inkludere flere typer drikker, særlig melkebaserte produkter med tilsatt sukker, som milkshake og iskaffe solgt i butikk.
Fra før av har England innført en rekke andre forbud og regler som en del av deres innsats mot fedme:
- Restriksjoner på pris- og multikjøpstilbud på usunn mat og drikke med høyt fett, salt eller sukker. Dette inkluderer blant annet et forbud mot «kjøp én, få to» og «to for tre»-tilbud.
- Gratis påfyll av sukkerholdige drikker på restauranter og kafeer.
- Forbud mot godteri og usunn mat ved kassen og andre prioriterte butikksoner
Dette er Norges regelverk
Norge innførte nylig også et lignende regelverk. Også her er fedme blant barn et økende problem.
I oktober ble det forbudt med reklame for usunn mat og drikke som «er særlig rettet mot barn».
De mest usunne produktene, som godteri, brus, is og energidrikk, er omfattet av forbudet og kan ikke markedsføres særlig rettet mot barn.
«For andre produkter, som frokostblanding, yoghurt og hurtigmat, benyttes grenseverdier for ulike næringsstoffer avhengig av kategori for å omfatte de mest usunne produktene i disse kategoriene», opplyser regjeringen.
For eksempel, for frokostblandinger avgjør innhold av sukker og kostfiber.
– Skulle ønske vi gjorde som Storbritannia
Ernæringsformidleren og samfunnsdebattant, Hanne-Lene Dahlgren har lenge engasjert seg i bærekraftig kosthold og matpolitikk, og forteller at hun er positiv til all mulig hjelp vi kan få for å gjøre matsamfunnet vårt sunnere.
– Vi trenger hjelp. De aller fleste synes det er vanskelig å spise sunt. Vi blir fristet hele tiden, og vi tar valg vi egentlig ikke har lyst til.
Det er en samfunnsoppgave vi må ta på alvor, mener Dahlgren.
Folk trenger hjelp til å spise sunt, mener Dahlgren.
Privat.
Har du lyst på en sjokolade, er det fullt mulig å kjøpe det – uten å se en reklame for det først, påpeker hun.
– Det her handler jo ikke om å ta vekk muligheten til å kjøpe hva du vil. Det handler om å ta vekk muligheten til å bli bombardert med reklame som gjør at du tar andre valg enn det du vil.
Forfatteren er glad Norge har tatt grep, men skulle ønske de gjorde mer.
Statssekretær Usman Ahmad Mushtaq
Helse- og omsorgsdepartementet
– Det er ingen tvil om at jeg skulle ønske vi gjorde som Storbritannia. Sånn jeg ser det har de gjort det lettere å forholde seg til reglene. I tillegg verner de ikke bare barna. De har gjort det sånn at heller ikke voksne blir bombardert med junkfood-reklame.
I en e-post til ABC Nyheter påpeker Usman Ahmad Mushtaq, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, at «forskjellige land har forskjellige tiltak for å bidra til å løse den økende forekomsten av overvekt og fedme.»
«Markedsføringsforbudet mot usunn mat og drikke mot barn og unge i Norge er eksempelvis et kraftfullt tiltak som dekker flere flater enn markedsføringsforbudet som er innført i Storbritannia», skriver han videre.
Mens Storbritannias forbud kun dekker TV og internett, gjelder Norges forbud tradisjonell reklame i radio, på TV eller trykt skrift, samt sponsing, produktplassering og markedsføringsaktiviteter på digitale plattformer, sosiale medier, blogger og digitale spill.
Denne reklamen er tillatt i Norge, fordi den ikke retter seg mot barn. I Storbritannia ville den vært tillatt fordi den ikke er på TV eller internett.
Sara Funderud / ABC Nyheter
FHI skal evaluere forskriften, og hvis det viser seg at det er behov for å justere reglene, vil de «selvfølgelig vurdere det», opplyser statssekretæren videre.
«Vi vet at markedsføring påvirker hva folk spiser, derfor er vi stolte over å ha innført et forbud mot markedsføring som beskytter helsen til barna våre», skriver han videre.
På spørsmål om Norge vil vurdere å innføre flere tiltak, i likhet med England, svarer han at årsakssammenhengene er komplekse, og at de arbeider med flere tiltak på dette området:
«Eksempelvis har vi styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten og fastlegeordningen, som er sentrale i både det forebyggende og helsearbeidet mot overvekt og fedme, og Helsedirektoratet har informasjonsmateriell om hvordan man kan sette sammen et sunt kosthold.»
Eventuelle andre og nye tiltak må de komme tilbake til, forteller han.
Les også: «Skrekkelig stor» andel unge kvinner opplever trakkassering i Forsvaret
Unntak i idretten
I reklameforbudet i Norge er det blitt gjort et unntak for sponsing til ideelle formål.
Hva er fibermaxxing – og er det bra for deg?
livsstil
Det betyr at næringslivet fortsatt kan sponse blant annet barneidrett. De kan bruke sine varemerker i forbindelse med sponsing, så lenge det ikke er snakk om et varemerke for konkrete produkter som omfattes av produktlisten.
Unntaket synes Dahlgren at er «noe av det mest idiotiske vi noensinne har gjort».
– Det burde jo i hvert fall være et sted hvor de fremmer sunne vaner, sier hun.
Mushtaq mener at arenaene barna får ut av idretten gjør unntaket viktig:
«Barna våre får mange og viktige arenaer for mestring, fellesskap og aktivitet gjennom idretten, og derfor er det viktig for regjeringen at næringsaktører fremdeles kan støtte ideelle formål som idrett. Samtidig mener vi også at idrettsarenaen bør fremme sunne vaner, inkludert sunt kosthold.»
«Hva med de fattige?»
Da det ble kjent at multikjøp-kampanjer på usunn mat i England ble forbudt, la Dahlgren ut et innlegg på Instagram-kontoen sin om det nye tiltaket, og informerte om at hun skulle ønske Norge innførte det samme.
– Da var det flere som var kritiske og spurte «hva med de fattige?» Da tenker jeg at det er viktig å huske på at det ikke er sånn at fattige familier får det noe bedre av tre for to på sjokolade enn at de får av 30 prosent avslag og muligheten til å velge om de skal kjøpe én, to eller tre, sier hun.
Multikjøp-kampanjer på sjokolade kommer ikke fattige familier til gode, mener Dahlgren.
Sara Johannessen
Motargumentet om at vi bør få ta frie valg, synes ernæringsformidleren er «ekstremt dårlig».
– Barn tar ikke noen frie valg i et marked hvor de blir bombardert med reklame. Og en voksen som skal passe på at barnet får i seg det den trenger, trenger hjelp til nettopp det. Det siste en trenger da er tre for to på slush og godteri.
Les også: Så mye tjente politikerne før de havnet på Stortinget
Vil ha tilbake sukkeravgiften
I 2021 fjernet Solberg-regjeringen sukkeravgiften. Hovedargumentet var at regjeringen ville redusere grensehandelen.
– Nå har vi fasiten, etter snart fem år uten sukkeravgiften. Vi ser at det er like mye handelslekkasje til Sverige. Og vi har fått billigere godteri, sier Dahlgren, og legger til:
– I mange år gikk sukkerforbruket i Norge ned, men etter at sukkeravgiften ble fjernet, har det holdt seg relativt stabilt. Det mener jeg at er det første beviset på at den må gjeninnføres.
Dahlgren ønsker deg sukkeravgiften tilbake.
Privat.
Pengene som kommer inn via avgiften, mener hun at bør gå til å subsidiere sunn mat og drikke, for eksempel ved å øremerke det til gratis skolefrukt.
Nå som mye reklame for usunn mat og drikke forsvinner, åpner det seg dessuten reklameplasser. Disse håper Dahlgren at blir brukt til sunn mat og drikke.
På spørsmål om hvorvidt det kan bli aktuelt å innføre sukkeravgiften igjen, svarer Mushtaq at dette er et budsjettspørsmål som regjeringen må komme tilbake til i forbindelse med ordinære budsjettprosesser.