Saken oppsummert
- Kommunekommisjonen foreslår å kutte lærernormen, som setter en grense for antall elever per lærer.
- Forslaget møter sterk motstand fra både Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen.
- Utdanningsforbundet advarer om at kutt i lærernormen kan føre til færre lærere, dårligere kvalitet på undervisningen og ulik lærertetthet mellom kommuner.
- Elevorganisasjonen frykter at økt elevtall per lærer vil svekke tilpasset opplæring og skape ulikhet i undervisningskvalitet basert på bosted.
- Bekymringene gjelder særlig kommuner med dårlig økonomi, som kan kutte i skolebudsjettene og dermed forverre situasjonen.
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.
Kommunekommisjonen hadde éin jobb: Å finne ut korleis kommunane kunne jobbe meir effektivt og vere meir fleksible når dei skal løyse oppgåvene sine.
Men deira forslag om å kutte lærarnorma møtte med ein gong stor motstand etter at forslaget blei lagt fram på fredag.
Lærarnorma set blant anna eit makstal på kor mange elevar ein lærar skal ha ansvar for.
– Eg er svært bekymra for forslaget, seier Mari Bjerke i Utdanningsforbundet.
Foto: Odd Skjerdal/NRK
Dette vekker sterk bekymring hos Mari Bjerke, leiar i Utdanningsforbundet Østfold.
– Ja, dette er krise. Det har jo så mykje å seie. For elevane å få roa, og for lærarane å ha kontroll i klasserommet.
– Det kjem til å bli færre lærarar i norske klasserom. Og det kjem til å bli ein stor variasjon i lærartettleik mellom skular, både internt i kommunar og mellom kommunar.
– Og det er svært uheldig for skulen i framtida.
Bjerke innser at dette betyr at kommunar med dårleg råd kan bruke litt mindre ressursar på skule i ein periode. Men det blir etter kvart ris til eigen bak, seier ho til NRK.
– Det vil jo gå utover kvaliteten i skulen og opplæringa til elevane. Så kostnaden vil jo komme på eit anna tidspunkt.
– Vi veit at tidleg innsats hjelper. Og tidleg innsats er også å ha nok lærarar.
Lærernormen
- Normen for lærertetthet ble vedtatt i 2018 i et budsjettforlik under Solberg-regjeringen.
- Lærernormen sier at det skal være minst 1 lærer på 15 elever fra 1. til 4.trinn og per 20 elever i 5. til 10.trinn i grunnskolen.
- Minstenormen gjelder for ordinær undervisning. Spesialundervisning og særskilt språkopplæring kommer i tillegg.
Kommuneorganisasjonen er fornøgd
Å endre lærarnorma er eit steg i rett retning, seier styreleiar Gunn Marit Helgesen i kommuneorganisasjonen KS.
KS-leiar Gunn Marit Helgesen vil vere fornøgd dersom lærarnorma blir skrota eller flytta frå skulenivå til kommunenivå.
Foto: William Jobling / NRK
Ho meiner at kommunane vil klare å sjå heilskapen, sjølv om dei ikkje vil vere pålagde å ha eit makstal på elevar per lærar.
– Dei kjenner behova ved kvar enkelt skole, sa Helgesen til NRK tidlegare i dag.
– Arbeidsmiljøet til lærarane handlar om mykje meir enn talet på lærarar på kvart hovudtrinn. Det handlar om heile laget rundt eleven. Då er det nødvendig å justere for å gi større høve til å prioritere innsatsen dit behovet er størst.
Sjå fleire reaksjonar på forslaget om å skrote lærarnorma her:
←
William Jobling / NRK
Trygve Slagsvold Vedum, partileder for Senterpartiet
Senterpartiet frykter at dette kan medføre flere skolenedleggelser og sentralisering. Vi kan ikke ha det sånn i Norge at barn må bruke timesvis på skolebuss. Grunnskoletilskudet er med på å sikre at flest mulig barn har en nærskole. Grunnskoletilskuddet må beholdes fordi det er med på å forhindre sentralisering av skoler og lokalsamfunn over hele Norge.
Simon Skjelvik Brandseth / NRK
Joel Ystebø, utdanningspolitisk talsperson i KrF
Jeg er rystet over forslaget om å skrote lærernormen. Dette er oppskriften på en skole med mindre tilpasset opplæring, mindre nivådeling, mer uro og et mindre attraktivt læreryrke. Vi trenger det motsatte: Å løfte læringen ved å gi lærerne mer tid til den enkelte elev og høyere lønn, slik Finland lykkes med.
Aurora Ytreberg Meløe / NRK
Sunniva Holmås Eidsvoll, SV
Dette er et dramatisk forslag for norsk skole. Norske kommuner trenger mer penger og mer folk, ikke færre lærere. Hvis lærenormen skrotes betyr det flere barn i klasserommene, mindre tid til hver elev og mer stress for lærerne. Konsekvensene av å fjerne normen er å gå løs på kvaliteten i skolen.
William Jobling / NRK
Mudassar Kapur, kommunalpolitisk talsperson i Høyre
Dagens norm har åpenbare utfordringer og må endres. I dag får ikke kommunene mulighet til å prioritere innsatsen dit behovet er størst. I vårt program har vi gått inn for mer fleksible normer, slik at kommunene får mer frihet til å sette inn ekstra ressurser. Så er det delte meninger om normen bør avskaffes helt eller ikke. Her blir det også viktig å innhente innspill fra ordførerne.
Arne Stubhaug
Arnar Kvernevik (Ap), ordfører i Gloppen
Dersom ein som alternativ til endring i lærarnormen vurderer færre undervisningstimar for elevane, må ein òg vurdere kva konsekvensar det får for SFO, skuleskyss og elevane sitt sosiale tilbod. Eventuelle endringar må ha kvalitet og likeverd i skulen som utgangspunkt, ikkje berre kommunal fleksibilitet.
Roar Andre Berntsen / NRK
Hanne Stenvaag (Rødt), leder i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget
Dette må bli et vendepunkt for styringen av kommunene. Tiden hvor Stortinget vedtar oppgaver uten å sikre full finansiering må være forbi. Underfinansieringen må stoppe. Samtidig er det bekymringsverdig med tiltak som kan svekke velferden og øke den geografiske ulikheten. Det må være et felles prosjekt for røde og grønne partier å redde hverdagsvelferden ved å styrke kommuneøkonomien.
Ksenia Novikova / NRK
Steffen Handal, Unio-leder
Å fjerne lovfestede kompetansekrav i helse- og omsorgstjenestene vil svekke kvaliteten på tjenestene, redusere pasientsikkerheten og øke forskjellene mellom kommuner. Kompetansekravene er innført for å sikre kvalitet og forsvarlige og likeverdige tjenester. Rekrutteringsutfordringer må løses med målrettede tiltak, ikke ved å senke kravene til kompetanse og faglighet.
Halldor Asvall
Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund
Steffen HandalDette er et uansvarlig og lite gjennomtenkt forslag som vil svekke helsetjenestene og øke forskjellene mellom kommunene. Dersom forslaget gjennomføres, risikerer vi et todelt helsevesen der de som kan betale for seg får bedre helsehjelp enn andre. Det kan ikke aksepteres.
Synnøve Sundby Fallmyr
Hanne Indregard Lind, president i Psykologforeningen
Dersom dette forslaget gjennomføres, vil det gjøre målet om å gi likeverdige helsetjenester til folk i hele landet uoppnåelig. Gjennomføring av kommunekommisjonens forslag vil føre til at vår alles rett til nødvendig psykisk helsehjelp, blir avhengig av lommeboka og hvor du bor.
William Jobling / NRK
Arild Hermstad, partileder i MDG
Det er ikke noen god løsning å skrote lærernormen. Vi er villig til å se på endringer i lærernormen, med mål om at lærerne skal få mer tid til barna og læring, for eksempel ved å avlaste læreren ved hjelp av sosionomer og andre fagfolk. Men det er noe annet enn å si at det ikke lenger skal være et krav om lærertetthet.
Hanna Johre / NTB
Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget
Å fjerne lærernormen uten bindende makstall per klasse er et alvorlig tilbakeskritt. Det vil gi større klasser, mer ulikhet mellom kommuner og svakere undervisningskvalitet. Når kvaliteten i skole og helse trues, trenger vi mer nasjonal styring – ikke mindre. Kommisjonens forslag kan redusere fellesskolen til en offentlig minimumsutdanning.
→
– Mindre til kvar elev
Men organisasjonen til elevane i Østfold deler Utdanningsforbundet si oppfatning. Leiar Romy Samuelsen i Elevorganisasjonen legg til at skulane frå før slit nok med å tilpasse utdanninga til kvar enkelt elev.
Romy Samuelsen er leiar av Elevorganisasjonen i Østfold.
Foto: Tilde Bordi Grannes / NRK
– Utan ei nasjonal norm kan kommunane auke elevtalet per lærar for å spare pengar, noko som er veldig negativt. Det fører til svakare tilpassa opplæring per elev, som vi meiner er eit veldig stort problem frå før.
– Det blir ulik kvalitet på undervisninga avhengig av bustad, altså kva kommune du bur i. Noko som strir mot prinsippet om likeverdig opplæring.
Rapporten frå kommunekommisjonen skal no ut på høyring. Dei skal også levere ein rapport til i løpet av året.
Publisert
10.01.2026, kl. 08.10