Bilde av en undervannsverden med mange fisker som svømmer over døende korallrev. I forgrunnen sees brune og hvite koraller, mens fisker i ulike farger beveger seg mellom dem. Lyset fra overflaten skaper en klar, blå atmosfære. Bilde viser et økosystem i havet.

SHAYLE MATSUDA / AFP / NTB

Nesten 50.000 arter er utryddingstruet.

Et isbjørns står på et lite isflak midt i havet, omringet av smeltende is og vann. Flere isflater og skumlag på vannet kan sees i bakgrunnen. Himmelen er grå, noe som indikerer dårlige værforhold. Bildet illustrerer den sårbare situasjonen for isbjørner i et klima i endring.

EKATERINA ANISIMOVA / AFP / NTB

Minst 18.000 av disse tilhører dyreriket.

Klimaendringer, avskoging, forurensing og jakt har drevet tusenvis av dyr mot kanten av utryddelse.

To nyfødte pantergauper ligger på bakken i et naturreservat. Den ene gaupa ligger oppå den andre og gjesper med lukkede øyne. Solen skinner, og man ser vegetasjon i ufokus i bakgrunnen.

HO / AFP / NTB

Men gjennom vern og samarbeid ser vi tegn til en positiv endring.

To pandaer leker i en dyrehage. Den ene pandaen henger fra en gren mens den andre sitter nede og spiser bambus. Området har grønn vegetasjon i bakgrunnen.

Ebrahim Noroozi / AP / NTB

Disse dyreartene øker i antall, ifølge Verdens naturvernforbund (IUCN).

Et nyfødt neshornkalv sitter på gulvet i et bur, omgitt av stråhalm. Den ser opp mot en voksen neshorn, som står nærme i bakgrunnen. Omgivelsene er preget av en innendørs dyreholdssetting med en naturlig element som strå og treverk. Begge dyrene virker rolige i den avskjermede atmosfæren.

Petr David Josek / AP / NTB

Lille «Kyiv» ble født i en dyrehage i Tsjekkia 4. mars 2022.

Spissneshornet er fortsatt kritisk truet, men bestanden øker og teller nå over 3000 voksne dyr.

Den voksne kjempeskilpadden Diego sitter på bakken, delvis dekket av steiner og grus. Den har en lysbrun skal og lang nakke, med et uttrykksfullt ansikt. Rundt den ligger noen grønne blader, antydende til mattilbudet. Bakgrunnen består av en mur av steinblokker, som gir kontekst til dyrets naturlige habitat. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Galapagos National Park HANDOUT / EPA

Kjempeskilpadden «Diego» reddet arten sin ved å bli far til over 800 unger.

Som 100-åring fikk han endelig pensjonere seg og reise hjem igjen til Española-øya på Galapagos.

Pandaen Xin Bao spiser bambus i dyrehagen i San Diego i California i USA.

Mario Anzuoni / Reuters / NTB

Den folkekjære pandaen er ikke lenger direkte utrydningstruet!

En person i grønn kittel holder en pandaunge i armene. Pandaungen viser frem potene sine og har svart-hvitt pels. Både personen og pandaungen befinner seg bak en glassvegg, noe som gir inntrykk av et dyresenter. Omgivelsene er naturlige, med elementer som kan indikere en dyrehage eller forskning på ville dyr. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Bernd von Jutrczenka / AP / NTB

Arten regnes fortsatt som sårbar, men etter flere tiår med innsats finnes det nå over 1800 ville pandaer.

Mnkeselen er kraftig truet og det finnes om lag 250 – 300 igjen i Egeerhavet. Blde utlånt av greske biologer.

MOm / V.Paravas / MOm/V.Paravas

Både i Middelhavet og på Hawaii øker nå antallet munkeseler.

Den er blant verdens mest truede arter, men strengt vern sørger for at bestandene endelig vokser.

Et lynx står på en grønn eng, delvis opplyst av sollys. Dyret har karakteristiske lyttører og pelage med blemmer. Det ser mot kamera, mens det er en svak uskarphet i bakgrunnen. Omgivelsene fremstår som naturlige med et mykt fargespill. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Antonio Pizarro / AP / NTB

Den iberiske gaupa har vokst fra bare 100 individer i 2002 til over 2000 ville dyr i Spania og Portugal i dag.

Tre grønne papegøyer sitter på toppen av en stamme fra et tre. De har gule flekker rundt hodet og en livlig grønn fjærdrakt. Bakgrunnen viser uklare grønne former, noe som tyder på en tropisk skog. Papegøyene ser ut til å være i ro og observerer omgivelsene. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

RICARDO MAZALAN / AP / NTB

I den colombianske skogen lever rundt 1000 guløreparakitter – og flere skal det bli.  

Den sjeldne fuglens hvilested i Ecuador har blitt kjøpt opp og gjenplantet – i håp om at fuglene vil returnere til landet.

Et føll av en sebra står på en sandete overflate, med mørke striper som karakteriserer arten. Bakgrunnen viser en annen sebra som er uklart synlig, samt en stein. Det er en rolig atmosfære, uten andre distraksjoner i synsfeltet. Belysningen er naturlig, og det ser ut til å være en overskyet dag. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

FLORIAN SCHUH / AFP / NTB

Lille «Mira» ga arten sin håp da hun i 2012 ble født i en dyrepark i Berlin.

Bestanden av fjellsebra i Namibia og Sør-Afrika øker, men trues stadig av klimaendringene som fører til lange tørkeperioder.

Et stort svart og hvitt gribb står med utspredte vinger på en stein, omgitt av grønt gress. I bakgrunnen ses bygninger dekket av vegetasjon og trær under en delvis skyet himmel. Det er en rolig hage- eller dyreparksetting. Gribben har et tydelig, skarpt uttrykk mot den naturlige bakgrunnen. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Richard Vogel / AP / NTB

På vestkysten av USA har kaliforniakondoren over firedoblet siden 1987. Nå lever 93 individer i solfylte California.

Tre hvite antiloper står i et tørt, gressfylt landskap. En av dem har lange, markante horn, mens de to andre er mindre. Omgivelsene er preget av steiner og sparsom vegetasjon. Bildet viser dyrene i en naturlig habitat under klart vær. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

ABDEL MAJID BZIOUAT / AFP / NTB

Også sabelantilopen i Sahara-ørkenen, gir håp for fremtiden. Naturvernere tror arten kan hindre ørkenspredning.

Et stort blåhval svømmer gjennom havet. Vann spruter opp fra pusten som kommer fra hvalens blåsere. Omgivelsene består av dype, mørke havfarer. Bildet er tatt fra luften og viser hvalens hele lengde. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

NOAA / Reuters / NTB

Verdens største pattedyr er ikke størst i bestand, men antall blåhvaler går stadig oppover.

Lenke kopiert!

Kopier lenke

Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen

Nettsjef: Dyveke Sandtorv Nilssen (Konst.)