Kort fortalt

  • Arkeolog Jan Magne Gjerde oppdaget nylig et nytt felt med hellemalerier i Tingvoll i Møre og Romsdal.
  • Funnet ble gjort under en regnværsdag da droneflyging ble umulig, og Gjerde og hans kollega bestemte seg for å utforske området til fots.
  • De nye maleriene, som antas å stamme fra yngre steinalder, viser blant annet en fiskefigur og en geometrisk form.
  • For å beskytte funnstedet mot hærverk, er den nøyaktige lokasjonen holdt hemmelig, og Gjerde oppfordrer til å rapportere nye funn til myndighetene.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Det er bratt, vått og stille i fjellsida over Tingvollfjorden.

Mellom mose, lyng og glinsende granitt skimter Jan Magne Gjerde – arkeolog og seniorforsker ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) – et svakt rødt drag i steinen.

For et utrent øye kan det se ut som naturens egne fargespill som løper over den steinharde overflata. Men når Gjerde fisker fram mobilen sin og åpner en app som forsterker fargene, hersker det ikke lenger noen tvil.

– Det kribler i hele kroppen, forteller Gjerde entusiastisk på telefon med Dagbladet.

– Du er den første som ser det etter at en eller annen har funnet det verdig å male det inn i berget for tusenvis av år siden.

Funnet ble tidligere omtalt i en pressemelding fra NIKU.

Stort potensial

Tingvoll i Møre og Romsdal er kjent som et av Nord-Europas største områder med hellemalerier. Fra før visste forskerne om 25 felt fordelt på to steder.

De siste årene har NIKU og NTNU Vitenskapsmuseet funnet fem nye berg med malerier – og nå altså enda ett.

FØR: Her ser man berg med hellemalerier som hittil har vært ukjent. De er ikke lett å se uten digital redigering. Foto: Jan Magne Gjerde / NIKU

– Hvis du ser på dette enkeltfunnet, så er ikke dette ekstremt sensasjonelt. Det som er artig, er at vi finner nytt i områder der det ikke har vært leita før. Det gjør at lokaliteten blir større, og potensialet for å finne mer er veldig stort, sier Gjerde.

Bergkunstforskeren forteller at det som gjør oppdagelsen spesiell, er at man finner bergkunst i et område der det ikke har vært funnet før.

Han beskriver følelsen av å stå foran et hellemaleri som «unik».

ETTER: De nyoppdagede maleriene blir bedre synlig med ulike former for bildebehandling. Her kan man tydelig se en fiskefigur og en geometrisk figur som kan være en båt. Foto: Jan Magne Gjerde / NIKU

– Du ser noe som ingen har sett på mange tusen år. Og så gir det inspirasjon å fortsette å leite, sier den erfarne eksperten før han fortsetter:

– Kanskje vi neste gang finner en større puslebit til det store puslespillet som handler om å forstå bergkunsten og hvorfor de malte disse figurene.

Hellemalerier

I motsetning til helleristninger, som er risset eller hugget inn i berget, er hellemalerier malt på bergflaten med for eksempel oker. De opptrer vanligsvis ved kysten, men finnes også i innlandet.

Hellemalingene er vanskelig å datere, men man regner med at de fleste er laget mellom 3000 og 7000 år siden.

Kilde: NIKU

Vis mer
Vis mindre

Dronestopp ga nytt funn

Sammen med kollega Dag-Øyvind Engtrø Solem var Gjerde på arbeid i området for å dokumentere, sikre og formidle de fra før av kjente hellemaleriene på Hunnhammar.

Da regnet satte en stopper for droneflyging, tok duoen beina fatt.

– Vi hadde på forhånd studert kart og sett på potensielle plasser der det kunne være hellemalerier. Et av områdene vi hadde pekt oss ut, var nettopp der vi endte opp, forteller han.

RINGREV: Bergkunstforsker Jan Magne Gjerde i felt på Tingvoll. Foto: Anne Braun / NIKU

Terrenget er tungt og bratt. Men bak en skrent, i et berg som så «lovende ut», skimtet de altså den røde fargen.

– Vi så antydning til noe rødt i kontrast til granitten. Da vi brukte de digitale hjelpemidlene våre, så vi med en gang at det var en fiskefigur. I tillegg var det en geometrisk figur rett nedenfor, sier Gjerde.

Scene fra steinalderen

Motivet viser en fisk – kanskje en kveite, eller kanskje en laks. Under den er det malt inn en avlang form som kan være en båt, eller kanskje et fiskegarn.

– Det er litt vanskelig å si akkurat nå. Det kan være en scene med en fisk og et nett, men det blir litt tolkning. Vi skal tilbake igjen seinere i år og studere nærmere, sier Gjerde.

JOMFRUTUR: Arkeolog Dag-Øyvind Engtrø Solem jobber med digital dokumentasjon. For han var det stort å finne bergkunst for første gang. Foto: Jan Magne Gjerde / NIKU

Basert på tidligere funn i området antar forskerne at maleriene stammer fra yngre steinalder – som gjør dem mellom 6500 og 4000 år gamle.

I dag ligger hellemaleriene høyt og bratt til, men landskapet så helt annerledes ut da de ble malt på berget.

– På grunn av landhevingen sto havet mye høyere enn i dag. Mest sannsynlig kunne de legge båtene rett nedenfor feltene og spasere bort til avsatsen der figurene er malt, forklarer Gjerde.

Digital dokumentasjon av bergkunst

  • Selv om Gjerde er dreven i å skille mellom bergkunst og linjer i stein skapt av naturen selv, er det nyttig å kunne bruke digitale hjelpemidler for å dobbeltsjekke funnet.
  • Noen figurer ser man tydelig da de er godt bevart, men ved å bruke fargeforsterkningsprogrammer som for eksempel Dstretch kan forskerne se bergkunst som ikke er synlig med det blotte øye.
  • FoU-prosjektet
    «Tingvoll -past, present, future» er et
    treårig forskningsprosjekt fra 2025 til 2027 finansiert av NIKU.
  • I tillegg
    bidrar Riksantikvaren med midler i samband med Nasjonale Oppgaver
    som NIKU utfører på vegne av Riksantikvaren som fokuserer mer på
    bevaringsaspektet av hellemaleriene.
  • Riksantikvaren
    har også bidradd med midler gjennom «Bevaringsprogrammet for Bergkunst BERG» slik
    at forvaltningen ved NTNU Vitenskapsmuseet og Møre og Romsdal fylkeskommune har kunnet samarbeide med
    NIKU i deler av prosjektet.

Vis mer
Vis mindre

«Overnaturlig» kobling

De fleste hellemaleriene i Nord-Europa ligger ved vann – innsjøer, elver eller tidligere strandlinjer. Flere av figurene i Tingvoll er så store at de må ha vært synlige fra sjøen.

– Noen av fiskefigurene er over en meter lange. Når de ble malt, har du kunnet se dem fra båten. Det gjelder også et par av de andre feltene i Tingvoll hvor det er avbildet veldig store figurer av elg, rein og hjort, forteller Gjerde.

FØR: På denne bergveggen – trygg for vær og vind under et overheng – kan man skimte rødfarge. Men for et utrent øye er det ikke lett å se hva som faktisk er avbildet. Foto: Jan Magne Gjerde/NIKU

– De har nok fungert som tegn i landskapet, der den kraftige rødfargen har stått i sterk kontrast med omgivelsene og vært synlige på lang avstand.

Tingvoll er spesielt rikt på fiskemotiver, særlig laks. Det tyder på at stedet var et godt fiskeområde.

– Jeg skal ikke si at det er hele forklaringen. Men at figurene er knyttet til en eller annen form for kommunikasjon mellom mennesket og det vi vil kalle «overnaturlige makter», er vi ganske sikre på.

ETTER: Med moderne teknikk kommer fortida til syne – for mellom 5000 og 8000 år siden malte et menneske et stort bilde av elg og hjortedyr. Foto: Jan Magne Gjerde/NIKU

Basert på funn ved andre hellemalingslokaliteter – spesielt i Finland – er det også trolig at det har blitt utført ritualer.

– Det er også sannsynlig at folk reiste til disse stedene for å utføre ritualer eller kommunisere med o«vernaturlige makter».

Kampen mot naturen

Noen av feltene ligger under overheng eller bergheller og har vært beskyttet mot vær og vind. Andre har overlevd fordi fuktigheten i berget har dannet en tynn hinne som på norsk kalles bergferniss.

Bergfernissen dannes ved at vann på en måte løser opp silikatholdige mineraler og etterlater en tynn hinne – nærmest som en slags naturlig lakk som beskytter malinga under.

Men naturen jobber imot.

Berget forvitrer over tid, og en viktig årsak til nedbrytingen er frostsprengning. Når temperaturen svinger rundt frysepunktet, utvider og sprenger vannet i bergsprekker og hulrom under maleriene.

STUPBRATT: Det er ikke vanskelig å forstå at arbeidsforholdene ikke alltid er lette når man jobber med bergkunst. Foto: Dag-Øyvind Engtrø Solem / NIKU

– Vi ser en tendens til at klimaendringene gir mange flere frost- og tinehendelser i løpet av året. Der du før hadde én eller to slike hendelser i løpet av vinteren, får vi nå kanskje femti. Det akselererer forvitringen, sier Gjerde.

For å bremse tapet av hellemalerier, samarbeider NIKU i deler av prosjektet med eksperter fra Potsdam i Tyskland, samt NTNU og Møre og Romsdal fylkeskommune.

– En av de viktigste tingene vi kan gjøre i dag for å bevare maleriene, er å dokumentere dem veldig godt. Da har vi i det minste en registrering av hva som faktisk var der.

Hemmelig funnsted

En ting er den naturlige faktoren når det kommer til trusler mot hellemalerier og helleristninger. Noe ganske annet – og ofte mer alvorlig – er den menneskelige faktoren.

Gjerde vil ikke avsløre hvor det nye feltet befinner seg fordi folk ofte vil ut og lete selv. Han har sett mange eksempler på at nysgjerrige besøkende gjør mer skade enn de aner.

– Folk vil gjerne ha det beste bildet. Så begynner de å rive bort mose eller lav, og det kan gjøre stor skade. Ofte ser vi at folk har klatret opp på berget for å få et bedre bilde, tar på det og fjerner ting.

HÆRVERK: Her er det rissa kraftig inn i berget til venstre for en av menneskefigurene i dette hellemaleriet fra Porsanger i Finnmark. Under den kraftige, hvite innrissinga kan du se rød farge. Partiet med det omtrent «usynlige» hellemalinga er ødelagt. Foto: Jan Magne Gjerde / NIKU

Andre utfører det Gjerde omtaler som hærverk.

– De risser inn egne initialer, datoer for når de var der og kanskje hjerter i selve figurene.

– Ødelagt for alltid

Han forteller at enkelte har gått så langt at de har prøvd å ta med seg ting fra hellemaleriet.

– Det er veldig trist, og det er et stort problem både i Norge og globalt. En liten innrissing, så er det ødelagt for alltid.

ØDELAGT: Ved et av de mest unike bergkunstfeltene i Nord-Europa er «Hakke Hakkespett» rissa kraftig inn i berget i Tysfjord i Nordland. Foto: Jan Magne Gjerde / NIKU

Selv om hærverk på bergkunst er straffbart i henhold til kulturminneloven, blir sakene sjelden fulgt opp.

– Det anmeldes flere tilfeller i året, men de fleste blir henlagt. Selv når folk har innrømmet det. Det er synd, sier Gjerde.

Han har en klar oppfordring til alle som vil se bergkunst på nært hold:

– Bruk øynene, og ikke ta på. Det er så enkelt som det: Ikke røre, bare se.

Skjulte skatter

Nå skal de nye feltene dokumenteres grundig, og så skal fylkeskommunen vurdere om det skal gjøres kjent hvor de befinner seg.

Gjerde håper at NIKU kan få finansiering i årene framover til å fortsette arbeidet ved Tingvoll for å avdekke mer av fortidas unike kunst og dokumentere den, slik at den kan bevares for framtidige generasjoner.

Og skulle du oppdage noe du tror kan være et ukjent hellemaleri, ber han deg melde fra til NIKU, Sametinget, landsdelsmuseum eller fylkeskommunen.

For selv om en del allerede er funnet, er det fortsatt mye som ligger skjult under mose og lav.

– Vi har ikke engang sett toppen av isfjellet.