Ukraina, Norge | Ukrainske soldater på trening i Norge: – Skal hjem og drepe russere

VÆRNES, TRØNDELAG (Nettavisen): I et slitent forsvarsbygg henger det norske og det ukrainske flagget side om side, mens norske instruktører fra Heimevernet forbereder seg på å ta imot en ny gruppe med ukrainske elever på mandag.

De ukrainske soldatene skal trenes opp innenfor flere forskjellige grener, blant annet sanitet, skarpskyting, lagføring og ikke minst bruk av droner.

Les også: Oleh sloss mot Russland i ni år. Nå advarer han Europa

Droner står for mesteparten av dødsfallene i Ukraina

– Droner står for rundt 70 prosent av de som blir drept og skadd langs frontlinjen i dag, sier kompanisjef Jan Henrik Jørstad til Nettavisen.

Han er sjef for kompani Hegna og Operasjon Gungne, som er operasjonen som trener opp de ukrainske soldatene.

Krigen i Ukraina er svært forskjellig fra Afghanistan og andre militære operasjoner Norge har vært involvert i de siste årene. Det er en slags kombinasjon av teknologi fra tredje og første verdenskrig samtidig.

Russland har den siste tiden begynt å bruke hester langs frontlinjen, noe Norge sluttet med i 1985.

Les også: Stormangrep på hest: – Fullstendig tilbakestående

HØYTEKNOLOGISK HEST: Russland bruker hester, esler og ponnier aktivt langs frontlinjen. Noen lastes opp med Starlink-terminaler eller utstyr til elektronisk krigføring.
Foto: Montasje (X/Twitter: @bayraktar_1love)

Høyteknologisk krig

Mens man var relativt trygg i en skyttergrav i 1916 er man i dag et enkelt mål for en FPV-drone, så for å overleve må man grave seg ned i bakken.

Mange ukrainske infanterister er utplassert langs frontlinjen i hull i bakken, jordkjellere eller lignende i over hundre dager, noen så lenge som et halvt år av gangen.

Her forsøker de å holde russerne unna etter beste evne. Stikker de hodet fram er sjansen stor for å bli drept av en russisk drone.

Grunnen til at de er så lenge langs frontlinjen er at det er helt umulig å evakuere uten å bli drept. Forsyninger kommer med droner, både luftbårne, men også droner som går langs bakken.

Det gjør evakuering av skadde svært utfordrende. Nato har en standard på at man innen en time skal frakte en skadd soldat til en operasjonssal i trygg avstand fra frontlinjen.

– Det er man ikke i nærheten av å klare i Ukraina, sier Jørstad.

Les også: Strømnettet sønderbombes: – Jeg hater virkelig Russland

Droner gjør evakuering livsfarlig

Han sier det kan gå både dager og uker før skadde soldater blir evakuert. For mange kommer evakueringen altfor sent. Skader norske soldater overlevde i Afghanistan er en dødsdom i Ukraina.

– Det er på grunn av dronefaren. Man er avhengig av dårlig vær som gjør det vanskelig for fienden å fly droner. Først da kan man forsøke å evakuere, forklarer han.

Derfor har Jørstad og kollegaene måttet tilpasse undervisningen. De ukrainske soldatene må ha kompetanse og utstyr til å drive livreddende førstehjelp langs frontlinjen, og holde de skadde soldatene i livet så lenge som mulig.

Gleb Benia (29) mistet en arm og et bein i et droneangrep langs frontlinjen. Du kan se Nettavisens reportasje om ham her:

Vil du se neste video?

Skadene soldatene pådrar seg i Ukraina er ikke så forskjellige fra andre kriger. Den store forskjellen er at det nærmest er helt umulig å gi dem god behandling på sykehus tidsnok.

De ukrainske soldatene som kommer til Norge har varierende erfaring. Noen har vært soldater siden krigens start i 2014, andre har nylig blitt mobilisert.

Erfaringen soldatene har med seg fra Ukraina gjør at også de norske instruktørene lærer nye ting. For hver kontingent med ukrainere som kommer til Norge har de med seg droneeksperter som oppdaterer de norske instruktørene på siste nytt om droneteknologi.

Les også: Russisk utvikling: – Helt ville tall

Mange forskjellige droner

– Før vi startet opp første kurs fikk våre instruktører opplæring av ukrainske spesialister. Det har skjedd veldig mye siden da, utviklingen går veldig raskt, forklarer Jørstad.

På Værnes gir de opplæring i tre forskjellige dronetyper:

• FPV-droner. Disse har en sprengladning om bord og flys inn i målet. Det kan være en russisk soldat, en stridsvogn også videre.
• Bombedroner. Større droner som slipper bomber på russerne. Kan ta ut enkeltsoldater, kjøretøy og russiske stillinger.
• Overvåkningsdroner. Disse gir soldatene oversikt over frontlinjen.

I tillegg eksperimenterer de også med fiberoptiske droner på Værnes. De aller fleste dronene som brukes i Ukraina er trådløse, noe som gjør de sårbare for elektronisk krigføring. De fiberoptiske dronene styres via en kabel like tynn som et fiskesnøre og lar seg ikke påvirke av elektronisk krigføring.

Les også: Ukrainas interne trussel: – Farligere enn Russland

Ukrainske soldater trenes opp til å drepe russere

Målet for opplæringen er klar:

– De skal hjem og drepe russere, og unngå å bli drept selv, sier Jørstad.

Han sier de har god kontakt med deler av avdelingene som har tidligere har fått opplæring på Værnes. For mange har det gått bra, andre soldater lever ikke lenger.

– Det handler litt om både flaks, uflaks og tilfeldigheter. Det er krigens natur, forteller han.

Les også: Russisk utvikling: – Helt ville tall

Forsvarsministeren mener opplæringen styrker Norge

Forsvarsminister Tore O. Sandvik er full av lovord om Operasjon Gungne, som trener opp de ukrainske soldatene. Til Nettavisen sier han at det styrker Norges operasjonelle evne, i tillegg til å trene opp ukrainske soldater.

– Samtidig skal man ikke trekke det for langt, sier Sandvik.

Han peker på at en eventuell krig mellom Russland, Nato og Norge vil være veldig annerledes.

– Droner vil ikke påvirke luftrommet på den samme måten, for vi vil ha luftdominans med større kapasiteter enn det Ukraina har, mener Sandvik, som ikke får fullrost de norske heimevernssoldatene som står bak utdanningen nok.

TOPPTUNGT BESØK: Oberst Marianne Eidem (t.v.), ordfører i Stjørdal Eli Arnstad, forsvarsminister Tore O. Sandvik og kompanisjef Jan Henrik Jørstad på opplæringssenteret på Værnes.
Foto: Tormod Malvin Sæther (Nettavisen)