– Ethvert angrep fra USA vil føre til at Teheran angriper Israel og amerikanske baser i regionen, sier lederen for den iranske nasjonalforsamlingen.
Mohammad Baqer Qalibaf kom med advarselen under et møte i nasjonalforsamlingen søndag.
Advarselen kommer etter at USAs president Donald Trump sier at USA er «klare for å hjelpe» i Iran.
«Iran ser mot FRIHET, kanskje som aldri før». USA klare for å hjelpe!!!», skriver presidenten på Truth Social lørdag.
Dette må du vite om protestene i Iran
- Hvorfor demonstrerer iranerne?
Protestene startet på markedet i Teheran der kjøpmenn stengte bodene sine i protest mot inflasjon.
Iran har store økonomiske problemer, med lite håp om vekst det kommende året.
En rekke korrupsjonsskandaler blant kjente familier og statsansatte har også skapt misnøye.
- Hvordan svarer regjeringen?
I begynnelsen av januar ba ayatolla Ali Khamenei regjeringen om å gå i samtale med demonstrantene og kue opprøret.
Som svar på protestene har regimet blant annet avlyst flyvninger, stengt telefonlinjene og sperret internett-tilgangen i landet.
I en uttalelse på nasjonal TV 9. januar hevder Khamenei at demonstrantene handler på vegne av Trump og USA.
- Hva skjer framover?
Irans utenrikspolitiske posisjon er svekket, noe som gjør den økonomiske situasjonen i landet ustabil.
Ultrakonservative Khamenei (86) er landets øverste leder. Det er fremdeles uvisst hvem som blir hans arvtaker.
Iran har mistet nære allierte etter avsettelsen av Nicolás Maduro i Venezuela og Bashar Al-Assad i Syria i fjor. Andre iranstøttede grupper i Midtøsten som Hamas og Hisbollah er også kraftig svekket.
Med færre venner i resten av verden kan det bli vanskeligere for Iran å eksportere olje til andre land.
- Er dette første gang iranerne demonstrerer mot myndighetene?
Nei.
Iran har de siste årene hatt flere omfattende protester hvor folk har uttrykt dyp misnøye med myndighetene og krevd at regimet går av.
Dette er de største demonstrasjonene i landet siden den unge kvinnen Mahsa Amini døde i 2022 i varetekt hos moralpolitiet.
Mange arrestasjoner
Politisjefen i Iran sier til statlige medier at konfrontasjonene med demonstrantene ble trappet kraftig opp lørdag kveld.
– I går kveld ble det foretatt betydelige arrestasjoner av hovedelementene bak opptøyene, som, om Gud vil, vil bli straffet etter å ha gjennomgått rettslige prosedyrer, sa Ahmad-Reza Radan til statlig TV, uten å oppgi detaljer om antall eller identiteten til de arresterte.
Landet har lagt skylden på USA og Israel for demonstrasjonene som startet i Teheran for to uker siden, og som har spredd seg til over 100 byer i landet.
Da NRK snakket med professor i midtøstenstudier ved UiO, Bjørn Olav Utvik, på lørdag, sa han følgende om de iranske påstandene:
– Vi vet jo at det er israelske agenter inne i Iran. Det har blitt åpenbart mange ganger. Og sikkert det samme for USA. Men det er klart det er helt, helt feil når regimet påstår at det er årsaken til det som skjer, sa Utvik til NRK.
Bjørn Olav Utvik
- Professor i Midtøstens historie ved UiO.
- Iran-ekspert
Foto: Universitetet i Oslo
– Dette er jo opptøyer som springer ut av enorm frustrasjon og misnøye i Iran. Både med økonomiske forhold og politiske forhold.
Mange drept
Internettet i landet nå har vært nede i over 60 timer, ifølge NetBlocks. Likevel kommer det ut informasjon om situasjonen i landet.
Menneskerettighetsgrupper har rapportert om dusinvis av døde. Tallene over hvor mange som er drept i demonstrasjonene spriker fra 60 til over 110 personer.
En iransk lege i byen Neyshabur i den nordøstlige delen av landet, forteller til CNN på en lydmelding at forholdene på sykehusene er «ekstremt kaotiske.»
– Pasientene er livredde for å skrive seg inn og bli identifisert, derfor prøver vi å informere folk og behandle dem privat på klinikkene, sier legen.
En sykehusarbeider i Teheran som BBC har snakket med, beskrev «grusomme scener», og sa at det var så mange sårede som kom inn at de ansatte ikke hadde tid til å ta CPR, og at likhuset ikke hadde plass til alle de døde.
Bekymret for fremtiden
Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen sier til NRK at organisasjonens hjelpearbeidere er svært bekymret for fremtiden til Iran.
Jan Egeland er generalsekretær i Flyktninghjelpen. Organisasjonen er en av de få som er igjen i Iran.
Foto: Christian Ziegler Remme / NRK
– Vi har vårt hovedkvarter i Teheran, som er mer eller mindre lammet av enorme demonstrasjoner og også veldig harde mottiltak fra regimet.
Egeland sier det er blitt vanskeligere å jobbe i landet.
– Men vi klarer fortsatt, som en av de få hjelpeorganisasjonene, å opprettholde virksomhet i Iran. Før var det mange hjelpeorganisasjoner der. Nå har vi noen ytterst få igjen.
Publisert
11.01.2026, kl. 09.00
Oppdatert
11.01.2026, kl. 10.25