Leder i Framtiden i våre hender, Tale Hungnes, mener dagens pølsebrød er en matsvinn-felle. Hun er selv trebarnsmor og har sett altfor mange pølsebrød ende sine dager i søppelkassa.

– Vi har rett og slett gitt opp pølsebrødene. Hvis du fryser dem ned igjen, smuldrer de bare opp og ender uansett i søppelet, sier Hungnes til Nettavisen.

– Kiwi, Rema og Coop tar ikke ansvar for matsvinn

En sjekk av pølsebrød hos Kiwi, Rema 1000 og Coop Extra viser at både de billigste og dyreste variantene har vært fryst. Det samme gjelder varianter av hamburgerbrød og enkelte lomper.

Produsentene advarer med liten skrift om at pølsebrødene ikke tåler å bli fryst etter tining.

– Å selge opptinte pølsebrød er veldig lønnsomt for dagligvarebutikkene og matbransjen, men det er ikke særlig lønnsomt for samfunnet å kaste så mye mat, sier lederen i Framtiden i våre hender.

– Pølsebrødene er et godt eksempel på hvordan butikkene tvinger fram matsvinn hos forbruker. Andre eksempler er 2 for 3-tilbud, store forpakninger og lokketilbud.

Ifølge tall fra Matvett og Nibio kastes det over 450.000 tonn spiselig mat i Norge hvert år. Forbrukerne står for nesten halvparten av dette svinnet.

– Det enkleste grepet for klima er at vi slutter å kaste mat, da må dagligvarebransjen slutte å lure oss til å kjøpe store pakninger vi ikke får brukt, konstaterer Hungnes.

Dagligvarebransjen er ikke enig i kritikken. Les hva de mener lenger ned i saken.

Les også: Kiwi-tilbud: Tar du feil blir det svindyrt

Dagligvarebransjen skyver ansvaret over på forbruker

Lederen i Framtiden i våre hender mener opptinte pølsebrød er et godt eksempel på at dagligvarebransjen skyver ansvaret over på forbruker.

I over åtte år har Framtiden i våre hender kjempet for en lov om matsvinn. Hugnes forteller at loven som etter planen skal trå i kraft i løpet av 2026, har møtt stor motstand i bransjen.

– Loven handler om matbransjens plikt til å ta ansvar for matsvinn. Vi vet alle at dagligvarebransjen har innflytelse over våre valg og over matindustriens produksjonsmetode.

– Derfor må pliktene til butikkjedene både være sterk nok på konsernnivå, og samtidig gjelde på butikknivå og hos den enkelte kjøpmann, sier hun.

Den nye loven pålegger blant annet dagligvarebransjen å kartlegge matsvinn i hele verdikjeden og redusere og donere spiselig overskuddsmat til veldedige formål via aktører som Matsentralen.

Målet er å kutte matsvinnet med 50 prosent innen 2030.

Les også: Reitan: – Sprekkeferdig stolt av det vi har gjort

Pølsebrød: – Forbrukerne har ikke noe valg

Forbrukerøkonom Kornelia Minsaas i Lendo er også kritisk til hvordan pølsebrødene selges i dagligvarebutikkene. Hun mener forbrukeren mister muligheten til å gjøre et godt kjøp.

– Hvis det ikke er mulig å kjøpe pølsebrødene fra frysedisken har ikke forbrukeren annet valg enn å kjøpe det som er opptint. Resten må kastes hvis man ikke rekker å spise opp, sier hun til Nettavisen.

Butikkene ville ha tjent mindre hvis pølsebrødene lå i frysedisken, mener forbrukerøkonomen.

– Matbutikkene tjener mest på at vi plukker med oss en hel pølsbrødpakke og kaster det som er til overs. Smart måte for dagligvarekjedene å tjene mer penger på, men dårlig deal for forbrukerne, som må kjøpe mer enn man trenger, konkluderer Minsaas.

Les også: Får ikke tak i tilbudsvaren: – Helt krise

Vil ha bedre merking av fryste pølsebrød

Pølsebrød er en kategori som skiller seg ut fordi de selges i samme avdeling som ferske brød, rundstykker og boller.

– Det kan gi inntrykk av at pølsebrød er ferskvare, noe det ikke er. Det må merkes bedre, så forbrukeren kan ta bevisste valg.

– Det holder ikke at produsenten skriver med liten skrift at produktet har vært fryst, sier Minsaas og understreker at forbrukerne sparer mest penger på å bake pølsebrød selv.

– Det kan fryses og tas opp enkeltvis.

Slik kommenterer dagligvarekjedene merkingen

  • Rema 1000 sier til Nettavisen at merkingen på deres egne merkevarer er kontrollert og godkjent av Varefakta for å sikre at vi alltid etterfølger gjeldende lover.
  • De fremhever også at det på både Prima pølsebrød og Mesterbakeren står to ganger at varen har vært fryst.
  • Kiwi opplyser også at også deres merking følger loven og at det er ufarlig å fryse brødene igjen, selv om kvaliteten forringes. De lover samtidig å jobbe for enda tydeligere informasjon til kundene.
  • Coop sier at de merker produktene i innholdsdeklarasjonen slik kundene er vant til. Når det står at “ varen bør ikke fryses “, handler det om kvalitet – ikke at det er helsefarlig. Noen velger derfor å fryse overskuddet likevel. Målet med ulike pakningsstørrelser er uansett at kunden skal slippe å sitte igjen med rester.

Les også: Høy «dødsrate»: Grandiosa, Freia, Tine

Rema 1000: – Vi er åpne for endring

Rema 1000 sier de er åpne for å endre måten de selger pølsebrød på i sine butikker. De opplyser at kundene kan få kjøpt fryste pølsebrød hvis de spør betjeningen.

– Rema 1000 har jobbet med å redusere matsvinn siden vi ble etablert. I praksis handler dette om gode bestillings- og rulleringsrutiner i butikk, kontinuerlig forbedring av bestillingssystemene, systematisk nedprising av varer med kort holdbarhet og donasjon av overskuddsmat, sier Emilie Våge, leder for samfunnsansvar og bærekraft hos Reitan Retail.

De påpeker at de var med på å etablere Matsentralen, og at de i 2024 bidro med rundt to millioner måltider gjennom dette samarbeidet.

– Hvordan vil Rema 1000 møte kritikken om at dere skyver ansvaret for matsvinn over på forbruker?

– Matkasteloven handler om matsvinn i egen drift, og det ansvaret tar vi. Samtidig jobber vi også for å redusere matsvinn etter at varen har forlatt butikken, blant annet gjennom bedre emballasjeløsninger og ved å optimalisere pakningsstørrelser slik at de treffer kundenes faktiske behov bedre.

– Hvordan vurderer Rema 1000 sitt ansvar når det gjelder matsvinn?

– Rema 1000 er positive til matkasteloven, som i stor grad samstemmer med bransjeavtalen mot matsvinn vi underskrev i 2017.

– Loven vil stille krav til at dagligvarebransjen skal jobbe systematisk for å redusere og dokumentere matsvinn i egen drift, og dette er noe vi har gjort i mange år. Siden 2015 har vi redusert matsvinnet i egen drift med rundt 40 prosent, sier Rema 1000.

Dagligvarekjeden sier at de på egne merkevarer tilbyr pølsebrød i både 8- og 12-pakning, slik at kundene kan tilpasse sitt behov.

– Samtidig er vi åpne for å justere både pakningsstørrelser og hylleplassering dersom vi ser at kundebehovene endrer seg. Per i dag har vi fått få tilbakemeldinger på dette.

– Pølsebrød tines i butikk og har normalt 14 dagers holdbarhet etter opptining. Det viktigste hensynet er at kundene forventer pølsebrød som er klare til bruk når de kommer hjem. For kunder som ønsker det, er det også mulig å spørre betjeningen om pølsebrød som fortsatt er fryst, dersom dette er tilgjengelig på lager.

Coop: – Mangler fryseplass

Kommunikasjonsdirektør i Coop, Harald Kristiansen, avviser at de skyver ansvaret over på kunden. Han forklarer at logistikken krever tining i butikk.

– Spesielt om sommeren skal enorme volumer ut i butikkene, og der er det rett og slett ikke frysekapasitet. Når varen leveres fryst, kan butikken ha kontroll på matsvinn ved å ta fram det de trenger etter behov, sier Kristiansen.

– Er ikke dette å skyve ansvaret for matsvinn over på forbrukeren som sitter igjen med pølsebrød som må kastes og i mange tilfeller går i stykker ved innfrysing?

– Nei, vi tar et felles ansvar både for å redusere vårt og kundenes matsvinn. Vi har ferske varer kundene kan fryse ned, fryste pølsebrød kan også fryses igjen om man ønsker. Pakningsstørrelsen er også tilpasset pakningsstørrelsene på pølser.

Han legger til at Coop har redusert sitt matsvinn med 20 prosent på ett år, og mener kundene fint kan fryse brødene på nytt om de ønsker det. Nettavisen fant imidlertid ingen ferske pølsebrød (som ikke har vært fryst) i Coop-butikken vi besøkte.

Les resten av Coops tilsvar i boksen under:

– Vi tar det å alvor

Coop sier de tar matsvinn på alvor, både på egne vegne og for kundene som eier oss.

Harald Kristiansen, kommunikasjonsdirektør i Coop understreker at:

– Aldri har Coop-butikkene kastet mindre mat enn i 2025. Faktisk er andelen matsvinn redusert med over 20 prosent på et år. I tillegg så jobber vi med produktutvikling for å gi kundene lang holdbarhet og ulike pakningsstørrelser for å tilpasse kundenes ulike behov.

De understreker at de selger både 10‑pakning og 6‑pakning pølsebrød, tilpasset antall pølser i de ulike pakkene.

– I tillegg selger vi frosne pølsebrød som tines i butikk, disse har lang holdbarhet for å redusere matsvinnet.

Kiwi: – Kundene ønsker ikke mindre pølsebrødpakninger

– Pølsebrødene våre kan i praksis fryses etter opptining, men vi anbefaler det ikke, da kvaliteten og smaken ikke nødvendigvis vil være like god, sier Nora Mile Helgesen, kommunikasjonssjef i Kiwi og påpeker at pølsebrødene til Kiwi ikke er datomerket som fryst vare.

– Hvorfor kan dere ikke bare selge de fryst slik at kunden kan bestemme selv?

– Forskjellen på pølsebrød og fryste produkter som rundstykker, er at sistnevnte gjerne stekes hjemme og får en sprø skorpe. Pølsebrød er noe kundene ofte vil kunne spise med en gang, uten at de trenger å stekes.

– Vårt mål er alltid å tilby kundene våre de ferskeste og beste varene, sier Helgesen.

Helgesen forteller at Kiwi jobber hele tiden for at det skal kastes minst mulig mat, både i butikkene våre og hjemme hos kundene.

– Derfor har vi i Kiwi aldri kvantumsrabatt, som 3 for 2, på mat.

Kiwi fremhever at de fleste spiser mer enn én pølse, og gjerne sammen med andre.

– Vår minste pakning har derfor seks pølsebrød. Vi har faktisk ikke fått noen tilbakemeldinger på at kundene våre ønsker færre pølsebrød i pakningen. Vi har derimot fått flere innspill på at noen ønsker flere pølsebrød i posen, slik at det kan matche antall grillpølser som ofte består av ti stykker, sier Helgesen.