Hva skjer i 2026? Blir det en krig mellom USA og Europa?

Vi har sett sju hendelser i krystallkula vi kan vente oss i år.

Eva Stenbro

Eva Stenbro er konserntillitsvalgt i Amedia og medlem av Amerika-utvalget i Norsk PEN.

Hun har vært journalist i 30 år og hadde ansvaret for dekningen av Helse i Romerikes Blad i seks år. Stenbro er utdannet medieviter ved NTNU og har cand.mag i fagene Medievitenskap, statsvitenskap og sosiologi. Hun er også utdannet fotograf.

Hun har bodd i Norge og USA.
Stenbro er opptatt av emner som ytringsfrihet, journalistikk og personvern.

1. Donald Trump sikrer seg Grønland

I 2026 vil USA sikre seg rettighetene til å utvinne verdifulle naturressurser på Grønland. I tillegg er Grønland et viktig strategisk område for amerikanerne nå som Russland og Kina viser muskler.

Politiske analyser handler om å forutsi hva en politiker, et parti eller en regjering kommer til å gjøre i fremtiden. Som regel krever slike analyser at man har fulgt med på de man skal analysere og handlemønsteret deres over tid, men Donald Trump har gjort det enkelt for oss:

Trump sier hva han har tenkt å gjøre, og så gjør han det.

Motivene kan derimot tidvis virke uklart. I sitt dokument National Security Strategi fra november 2025 skriver Trump, sort på hvitt, at han ønsker å sikre verdifulle naturressurser i blant annet Venezuela, Panama og på Grønland. Grønland har dessuten en strategisk beliggenhet som er viktig for amerikanerne.

Europeiske ledere har i tur og orden fordømt det amerikanske inngrepet i Venezuela, men storpolitikk er ikke tuftet på moralske dyder, men på sikkerhet, forsvar og handel.

Les også: Trump med ny Grønland-melding: – Ingen tidshorisont

I en verden med stormaktsrivalisering må de mindre landene velge sine samarbeidspartnere med omhu, og USA og Trump er – på tross av alle sine feil og mangler – et bedre alternativ enn Russland og Kina. Derfor vil det bli med de verbale fordømmelsene.

Danmark og Europa mangler dessuten maktmidler for å hindre en annektering av Grønland, og trolig er det ikke ønskelig heller. En krig mellom USA og Europa er utenkelig.

Så Trump kan bare forsyne seg av Grønland, slik en trollunge raider en skål med halloweengodteri.

Kritikerne kan vise til Folkeretten og alskens traktater, men Trump har aldri brydd seg om å bli populær. Han vet at det å være fryktet gir bedre resultater enn å være godt likt.

2. Norge setter i gang utredning av atomkraftverk

Aldri før har vi hatt bruk for mer energi, og behovet vil bare øke i årene fremover. Etableringen av store datasentre i Skien, på Løten i Hamar, Oslo, Narvik, Glomfjord og Vennesla gjør at energibehovet i hele Sør-Norge øker betraktelig.

I tillegg øker forbruket i husholdningenes, noe som kan føre til et varig kraftunderskudd om få år. Det skriver Det Norske Veritas i en rapport fra 2025.

Norge står overfor et trefoldig dilemma som stadig blir mer akutt:

Å opprettholde energieksporten samtidig som man skal legge til rette for grønn industriell vekst og kutte i utslippene er en vanskelig balanseøvelse, og rapporten fra DNV anslår at Norge vil ha et netto energiunderskudd i begynnelsen av 2030-tallet.

Vindkraft er den eneste teknologien som kan skaleres raskt nok til en akseptabel kostnad for å bringe Norge tilbake til et kraftoverskudd, skriver DNV.

Samtidig er det behov for å se på energipolitikken som en del av sikkerhetspolitikken. Er det lurt å satse all energiproduksjon på ett kort?

Atomkraft er arealeffektivt og kan derfor produsere mye strøm uten å legge beslag på store områder. Å spre strømproduksjonen på flere felt vil dessuten gjøre oss mer robuste. Året 2026 blir derfor trolig det året hvor Norge setter i gang en utredning av atomkraftverk.

3. Dating for spesielt interesserte

Aldri før har flere nordmenn vært single, og aldri før har nordmenn født færre barn. Det eneste som vokser i dette segmentet, er antallet datingapper.

Mens alle som vil kan melde seg inn i apper som Tise og Hinge, utvikles det nå apper som retter seg mot et spissere marked. Nettavisen har tidligere skrevet om datingappen Unjabbet som er laget for personer som er imot vaksiner. Men det finnes flere. Appen Raya er for eksempel en egen datingapp for kjendiser og høyt profilerte mennesker, og krever en søknad og deretter en godkjenning for å bli medlem.

Les også: Lokker med kjærlighet uten vaksiner

Ordfører Zohran Mamdani i New York traff kona på appen Hinge, kunne en av familiens unge håpefulle fortelle meg. Samtidig rapporterer mange frustrerte brukere om en bruk-og-kast-mentalitet på de samme appene.

Det store spørsmålet blir derfor om single mennesker etter hvert vil forlate datingappene og heller prøve seg i den virkelige verden.

Men det krever at man tør å spørre den man liker om å få telefonnummeret når man endelig treffer en person med et potensial.

Frykten for å bli avvist ligger dypt i oss, og fram til folk tør å ta steget og sjekke opp potensielle partnere på gamlemåten vil markedet for datingapper fortsette å vokse. Og det virker som om jo smalere utvalget er, jo mer er brukerne villige til å betale for det.

I 2026 kan vi derfor se fram til egne datingapper for kunstnere, en egen app for klimaaktivister og en egen app for jegere.

Men kanskje er det nettopp dette som vil redde fremtidens pardannelser. Forskning viser at færre valg ofte fører til høyere tilfredshet og bedre beslutninger. Fenomenet kalles «The paradox of choice». Når en har for mye å velge mellom kan det lett føre til valglammelse. I tillegg er det en forventning at resultatet blir perfekt når en har mange å velge mellom. Men slik er det ikke.

Alle mennesker har feil og mangler. Spørsmålet blir heller hvilke feil og mangler man kan leve med hos en partner. Derfor er det neppe en ulempe at datingmarkedet snevres inn. Det store spørsmålet vil heller være om kjendisstatus og motstand mot vaksiner er solide nok som fundamenter i et forhold.

4. Flere pasienter får riktig diagnose

Kunstig intelligens (KI) har allerede rukket å snu opp ned på flere bransjer. I 2025 har KI bidratt til å avdekke flere personer med brystkreft, eggstokk-kreft og hjertesykdommer. Dette vil bare utvikle seg videre i 2026, til pasientenes beste.

Sist uke kunne vi lese på nettstedet Forskning at unge mennesker bruker kunstig intelligens for å håndtere psykiske plager. Lange ventelister hos psykologer, samt en demografisk gruppe som er vant til å få svar på spørsmålene sine umiddelbart, gjør at terskelen for å bruke KI blir lav.

Undersøkelser viser dessuten at ungdom opplever svarene fra kunstig intelligens som godt strukturerte, lett forståelige og empatiske.

I 2026 vil KI bidra til å sette enda flere korrekte diagnoser, noe som vil gi syke mennesker en bedre behandling og oppfølging.

Faren for overdiagnostisering er selvsagt til stede, men for de med alvorlig sykdom og som blir avdekket tidligere enn de kunne blitt, er dette et stort fremskritt. På sikt vil det bidra til at færre mennesker blir gående i lange perioder med et uavklart sykdomsbilde, noe som er positivt både for pasienten og samfunnet for øvrig.

5. Mer skolevold knyttet til innvandring

Det vil ikke skje noe med problemene knyttet til innvandring i 2026 med mindre vi får en skikkelig krise som tvinger politikerne til å handle. I Sverige måtte det et rasistisk terrorangrep mot en elever ved en skole og flere barnedrap til før politikerne endelig tok affære.

I 2025 ble det heldigvis mer akseptert å snakke om problemer som knytter seg til innvandring i Norge. Men frontene har vært harde, og slik kommer det dessverre til å fortsette i 2026. Så lenge regjeringen ikke tør å ta de grepene som er nødvendige, så vil det heller ikke skje en endring.

Les også: Norge kan utvise kriminelle utlendinger, men flyktninger er en beskyttet gruppe

Dette året vil vi oppleve mer skolevold knyttet til innvandring, og det hjelper lite at lærere og fagpersoner står fram og forteller om dette når de som sitter med makten ikke tar ballen. Gjerningspersonene er ofte mindreårige og konfliktene bortforklares med gjengkultur og kulturelle forskjeller.

6. Putin gjør som Trump

Putin har sagt at han ikke vil gi opp Ukraina, og i likhet med Donald Trump gjør Putin akkurat det han sier at han skal gjøre. Men så lenge den ukrainske hæren klarer å yte motstand er det lite som tilsier at krigen tar slutt i 2026.

Russland er svekket militært etter en lang invasjonskrig i Ukraina, men samtidig er Ukraina helt avhengig av hjelp og støtte utenfra. USA på sin side har vist liten vilje til å involvere seg i krigen. Årsaken er trolig fordi det er en annen stormakt som står på den andre siden, noe som gjør at det blir opp til Europa å avgjøre hvordan krigen ender.

Les også: Et hardt slag for Putin

Europeiske ledere har dessverre vist seg å være en utrolig seig materie, og selv om mange land etter hvert har bidratt med militært materiell til Ukraina, har det så langt ikke vært nok til å få en slutt på krigen. Selv om krigen i Ukraina har pågått siden 2014, var det først etter fullskala-invasjonen i 2022 at lederne i Europa skjønte alvoret og innså behovet for å ruste opp.

Å støtte Ukraina i tillegg til å ruste opp i eget land er imidlertid dyrt og i tillegg har det vært en generell mangel på forsvarsmateriell på markedet. Men forsvarsviljen i Ukraina er stor, og derfor vil krigen fortsette gjennom 2026 eller så lenge det ukrainske forsvaret har ressurser til å forsvare seg.

7. Dyr gjenbruksmote

Fast fashion blir avleggs i 2026. Billige akrylgensere fra Temu utgår. Derimot blir gjenbruk og re-styling av gamle klær populært, men vi snakker ikke hvilke som helst klær.

Det skal helst være kjente merker og gjerne fra det øvre sjiktet.

Det har lenge vært populært med «vintage»-klær fra franske motehus som Dior og Chanel, og markedet for brukte designervesker har vært glohett lenge.

I Norge kjøper unge kvinner brukte klær på appen Tise, og i 2026 vil dette markedet bare øke.

Har du brukte designerklær hengende i skapet er året 2026 du kan få omsatt dem, og er du ute etter bruktmote har det aldri vært mer å velge i enn akkurat nå.