– Jeg planla ikke å skrive en bok til. Men så kjente jeg at jeg hadde den samme følelsen jeg fikk da jeg skrev «Sjarmen med tarmen», at jeg hadde noe jeg ville si til verden. 

Giulia Enders (35) sitter i en hotellobby i Oslo sentrum. Det er ti år siden sist hun var i Norge for å snakke med norske journalister. Da var hun fortsatt medisinstudent, og ble nærmest et fenomen over natta etter at den populærvitenskapelige og humoristiske boka «Sjarmen med tarmen» kom ut. 

Hun satt på «Skavlan», og andre talkshow, snakket om avføring, og sjarmerte en hel verden. 

Boka ble en internasjonal bestselger, og har solgt over åtte millioner eksemplarer verden over, 200 000 av dem i Norge. 

I NORGE: Giulia Enders er for tida på bokturné verden over. Hennes nye bok kom ut i Tyskland i september. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

– Blir skreket til deg fra alle kanter

Siden da har hun gjort ferdig medisinstudiene, og har i flere år jobbet som lege på et sykehus i Tyskland som er spesialisert på mage- og tarmproblemer. 

Da hun fikk denne følelsen hun nå snakker om, om at hun igjen hadde noe hun ville si til verden, begynte hun først å skrive samtidig som hun jobbet på sykehuset. Det skjønte hun fort at ikke gikk. Hun trengte tid. 

Fire år seinere er boka klar. Den har fått navnet «Organisk – Hva det egentlig betyr å lytte til kroppen». 

– Verden har blitt så mye mer høylytt enn den var for ti år siden. Nå føles det som om det blir skreket til deg fra alle kanter, med så mye informasjon. Øynene våre fanger opp fra rundt 60 000 til 200 000 ord i løpet av en dag, ikke som vi bevisst leser, men som vi likevel tar inn – det er omtrent en tredjedel eller halvparten av hele Ringenes Herre, sier hun, og fortsetter:

– Med denne boka ønsker jeg en annen følelse. Jeg vil at det skal føles som om man går gjennom skogen, men at du samtidig går gjennom din egen kropp. 

Giulia Enders (35)

  • Forfatter og lege med bakgrunn fra mikrobiologisk forskning, indremedisin og fordøyelsessykdommer. 
  • I 2015 ga hun ut boka «Sjarmen med tarmen», som har solgt over 8 millioner eksemplarer verden over. I Norge har den solgt over 200 000. 

Vis mer
Vis mindre

– Galskap

Enders mener det er nettopp det vi må bli flinkere til: Å gå gjennom egen kropp, og lytte til det den forteller oss. 

– Er det ikke absurd hvor mye vi vet om andre ting enn nettopp kroppen vår? Vi tilbringer et helt livsløp i den kroppen vi har, og likevel vet vi mer om hvordan Trumps penis muligens ser ut enn vi gjør om oss selv. Vi vet egentlig ikke hvordan et menneske fungerer. Det er galskap slik jeg ser det, sier hun. 

Som lege på sykehuset ble hun møtt med pasienter som lå for døden, som plutselig så kroppen sin på en ny måte. 

– Det var utrolig trist å se hvordan de innså hvilken verdi kroppen har. At de i alle år hadde villet forandret det som egentlig fungerte helt optimalt. Jeg håper å kunne bidra til at folk ser denne verdien tidligere i livet, sier Enders. 

– Men hvordan kan vi egentlig lytte mer til hva kroppen forteller oss? 

– Jeg liker å pusle puslespill. Når man først har alle brikkene foran seg, så tenker man «herregud, hvordan skal jeg få til dette?» Men med en gang man vet hva man leter etter, så blir det lettere. Sånn tenker jeg det er med kroppen også: Man trenger informasjon for å kunne lete etter noe eller forstå noe, sier hun, og fortsetter:

– Så kan man begynne å kjenne etter. Er pusten min veldig rask, eller er den langsom og dyp? Er skuldrene mine høye, er kjeven min avslappet? Det er veldig enkelt. 

– Men kan det ikke bli litt for mye lytting til hva kroppen sier? 

– Nei, det synes jeg ikke, men problemet oppstår om man bare lytter etter det som er feil. Hvis man bare tenker på alle sykdommene og lidelsene og alt som kan gå galt, sier hun, og fortsetter:

– Å ha en samtale med noen som bare vil korrigere deg, er en forferdelig samtale å ha. Det er det samme med alt som har med kroppen å gjøre, hvis den eneste grunnen til at du lytter er for å finne noe galt eller for å korrigere eller fikse den, så blir det ikke noe hyggelig. Man må forstå kroppen, ha et godt forhold til den, og lytte til den. 

VÆR SNILL MED KROPPEN: Oppfordrer lege og forfatter Giulia Enders. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

– Var helt nummen

Mens hun arbeidet med boka fikk hun selv kjenne på hvordan kroppen kan gi innsikt og forståelse da bestemoren hennes døde, som hun hadde et veldig tett forhold til. 

– Da jeg var liten brukte jeg mye tid på å tenke på at hun skulle dø. Jeg kunne gråte bare ved å tenke på det, det var veldig intenst for meg. Men da hun faktisk døde, reagerte jeg ikke sånn som jeg hadde trodd, sier hun. 

I stedet for å gråte og ha en kraftig sorgreaksjon, følte hun ingenting. 

– Jeg var helt nummen. Og det irriterte meg. Når vi mennesker ikke føler det vi tror vi bør føle i en gitt situasjon, kan det bli veldig vanskelig for oss, sier hun. 

Det var først da hun flere uker seinere hadde en pasient som hadde et sår som ikke ville gro, at hun fikk sorgreaksjonen. 

– Jeg satt ved skrivebordet mitt og leste om sår, og så begynte jeg plutselig å gråte. Det å forstå hvordan huden fungerer, at det er vev som blir revet opp og må få en skorpe over seg for beskyttelse, en slags nummen skorpe, at det er enormt mye under såret som hjelper det til å gro, sier hun, og fortsetter:

– Den innsikten gjorde at jeg plutselig kunne slippe taket og gråte. Og da innså jeg at hvis dette hjalp meg, så finnes det kanskje flere slike innsikter å holde fast i i kroppen. 

– Ignorerer det fysiske aspektet

– For du mener at vi ikke kan snakke om hodet alene, men alltid må se hodet og kroppen i en sammenheng? 

– Ja, det er helt latterlig hvordan vi ignorerer det kroppslige. Politikere skryter av at de bare sover fire timer, flyr hit og dit og håndhilser på 5000 folk og flyr tilbake igjen og ikke sover i det hele tatt. Det er som om de er stolte av det. Det er helt forferdelig å tenke på at de menneskene som tar de viktigste beslutningene for oss er søvndepriverte og stresset mens de gjør det, sier hun.  

Hun fortsetter: 

– Vi ignorerer det fysiske aspektet. Jeg tror at det å få det fysiske tilbake inn i diskusjoner vi har, faktisk kan gjøre det som har blitt veldig abstrakt og kognitivt mye klarere.