Iran

Et voldsregime står foran undergangen når soldater ikke lenger adlyder ordre. Fordi også de har familie. Kan det skje i Iran?

BRANN OG OPPRØR: Volsomme demonstrasjoner i Teheran og i andre iranske byer truer presteregimet. Foto: REUTERS / NTB

Ti-tusener demonstrerer i gatene i hovedstaden Teheran og roper «død over Khamenei» og «lenge leve sjahen». Myndighetene skrudde i helga av internett, for at demonstranter ikke lenger skulle kommunisere med hverandre, og for at de ikke lenger skulle kunne sende videoer til utlandet. 

IRAN: Uroen som har preget Iran siden 28. desember har fått dramatiske konsekvenser. Video: X. Reporter: Trond Markus Gravdal

Ansatte ved sykehus i Teheran rapporterer likevel om at de har sett hundrevis av hardt skadede som har blitt skutt i ansiktet, og presteregimet sier at demonstranter vil bli tiltalt for «forbrytelser mot Gud», som nesten automatisk innebærer dødsstraff. Demonstrasjonene og myndighetenes terror har spredd seg til 180 byer over store deler av landet. Flere enn 200 skal være drept, ifølge HRANA. Det virkelige tallet trolig er mye høyere. Hvordan kunne det ha seg?

Makta er grunnleggende korrumpert i Iran. Landet er på flere områder i ferd med å kollapse. I juni ble landet bombet av Israel, som så ut til å ha full oversikt over hvor Irans militære ledere til enhver tid befant seg, og traff disse målene med generalene på plass med stor presisjon. Presteregimet var avkledd som nakent og ynkelig, mens lederen, den 86 år gamle Ayatollah Ali Khamenei gjemte seg i en bunker. Men siden en ulykke sjelden kommer alene står landet også foran en økonomisk kollaps og et økologisk sammenbrudd, siden blant annet hovedstaden Teheran med sine nesten ni millioner innbyggere er i ferd med å gå tom for vann.

IRANS ØVERSTE LEDER: Ayatollah Ali Khamenei. Foto: KHAMENEI.IR / AFP / NTB.

Det er den perfekte storm, med sterkt økende fattigdom, galopperende arbeidsledighet, og brutal politisk undertrykkelse, som møter presteregimet. Denne gangen var det ikke revolusjonære oppviglere som startet urolighetene, det var elektronikk-forhandlere i basarene i Teheran som la ned arbeidet i protest mot uoversiktlig inflasjon som gjorde det vanskelig å drive forretning. Inflasjonen det siste året er på 47 prosent. Streiken blant el-forhandlerne startet 28. desember. Så spredte uroen seg, fra bransje til bransje, og fra by til by. Uten at den sedvanlig brutale regime-volden har greid å stanse den.

Det er livsfarlig for et voldsregime når middelklassen snur seg mot det. Og det er spesielt farlig når en hær av arbeidsledige unge menn ikke har noe annet å miste enn sine lenker. I Iran er den offisielle arbeidsledigheten på rett i underkant av 10 prosent, mens den for unge menn er på opptil 23 prosent. Dette er en gruppe som har vært lett for regimet å forlede med religiøs retorikk, men den ser nå ut til å være i fremste rekke mot regimets voldsapparat.

HER STARTET DET: Opprøret startet først blant butikkeiere på basarene i Teheran, som stengte ned butikkene sine i protest. Foto: AP Photo / Vahid Salemi / NTB.

Iran er en trykkoker, og landet har med jevne mellomrom kokt over. Sist gang var i 2022, da Mahsa Jina Amini, ei 22 år gammel kurdisk kvinne ble mishandlet til døde i moralpolitiets varetekt, fordi hun ikke hadde skjult håret sitt tilstrekkelig. Protestene var typiske for Iran. De var forårsaket av et brutalt drap, var plutselige og voldsomme. Og de var uten ledelse, og derfor lettere å slå ned. Det er typisk for de iranske bølgene med opprør. Utgangspunktet er brutale drap, stjålne valg, eller en kollapset økonomi. Alt på grunn av et religiøst, selvrekrutterende, korrumpert regime, med stadig mindre legitimitet i folket.

Men noe kan være annerledes denne gangen. Det ene er at protestene ble startet av middelklassen i basarene, det perfekte sentrum for spredning av ideer og holdningsdannelse, og ikke av studenter eller arbeidsløs ungdom. Det andre kan være at protestene har en lederskikkelse, om ikke ennå noen egentlig leder. Han heter Reza Pahlavi, er sønn av den siste sjahen Mohammad Reza Pahlavi, som ble styrtet i revolusjonen i 1979. Dagens Reza bor i Washington, og det er hans navn. demonstrantene roper. Han ba demonstrantene bruke lørdagen og søndagen til å ta kontroll over byer.

«KRONPRINS»: Reza Pahlavi er sønn av Irans siste monark. Revolusjonen i 1979 markerte slutten på over 2500 år med monarki i Iran. Pahlavi lever nå i eksil i USA. Foto: AP Photo/Thomas Padilla/NTB.

USAs president Donald Trump har truet med nye angrep mot Iran hvis myndighetene skyter mot demonstrantene. «Dere gjør best i ikke å starte å skyte, for da vil vi også begynne å skyte», sier han i sakens anledning. Og denne typisk trumpske, passe upresis trusselen, har blitt plukket opp av regimet, og brukt som bevis på at demonstrantene spiller sammen med fremmede makter, med USA, også kalt Den store satan.

Under besøket med Israels president Benjamin Netanyahu kom president Donald Trump med sterke ord mot Iran. Video: Reuters. Reporter: Mariel Sand Nwosu/Dagbladet TV

Hva skjer nå? Demonstrasjonene har spredd seg som ild i tørt gress. Og det er voldsapparatets soliditet som vil avgjøre om også Khamenei må dra i eksil, kanskje til Moskva? Soldatene i sikkerhetstjenesten har også søstre og brødre som demonstrerer, eller familie som driver butikk i basarene. Det er voldsapparatets lojalitet som vil avgjøre utfallet av denne dramatiske kampen.