CONTINENTAL HOTEL, OSLO (Nettavisen): Nok en gang har Trump skapt sjokkbølger i Europa med sitt angrep på Venezuela og sine trusler om å ta Grønland.
Uroen i verden kan være dårlig nytt for kronekursen.
Torsten Slok, sjeføkonomen i Apollo Global Management, tror at slik situasjonen er nå, med høy oljeproduksjon i USA og mer olje på vei fra Venezuela, skal oljeprisen ned.
– Som en følge av det både tror og mener jeg at den norske kronen vil fortsette å svekke seg, noe som tross alt vil være nyttig for norsk økonomi, sier Slok til Nettavisen.
Advarer mot dansk kronegrep
I Norge har kronen skapt hodebry i flere år. Fra tid til annen diskuterer man muligheten for å knytte kronen mot euroen.
Han understreker at læreboken er veldig tydelig på at det er fornuftig for Norge å ha en flytende valutakurs.
– Argumentet for at Norge ikke binder kronen til euroen, er at landet er så avhengig av oljeprisen. Fra sentralbankens perspektiv er det nødvendig at valutakursen kan tilpasse seg i takt med svingningene i oljemarkedet.
Selv om det er krevende for forretningsplanleggingen, fungerer det som en nødvendig støtdemper mot økonomiske sjokk.
– Hvis det for eksempel kommer mye mer olje på markedet fra Venezuela, vil prisene falle. Da er det en fordel at Norges Bank kan la valutakursen justere seg for å dempe effekten på økonomien.
Men her i Norge bekymrer vi oss. Beskjeden fra NHO-sjef Ole Erik Almlid på NHOs årskonferanse denne uken var at norske bedrifter oppfatter Norge som dårligst i norden på forskning og innovasjon, vekstselskaper, konkurransekraft og skattesystem.
Administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon Ole Erik Almlid.
Foto: Heiko Junge
Almlid frykter vi holder på å tape konkurransen i nord.
– Summen av dette er urovekkende. Kanskje ikke for neste år, men de langsiktige utfordringene vi står i som krever mer innovasjonskraft, som etterlyser politikere som tør å tenke langsiktig, sa NHO-sjefen.
Les saken her: Fikk skrekk-svar: Norge er dårligst i Norden
– Mindre friksjon i Danmark
I 2025 kom også Norge med en egen versjon av .
Slok er klar på at det kreves en endring i hvordan vi investerer i innovasjon.
– Det er helt klart at mange av tiltakene i Draghi-rapporten er helt nødvendige i både Norge, Danmark og Sverige for å få opp vekstratene og skape mer konkurransedyktige økonomier.
Noe Danmark har, som skiller seg vesentlig fra Norge og Sverige, er det man kaller «flexicurity». Det er en arbeidsmodell hvor arbeidsgivere skal tilpasse seg markedets behov, uten store kostnader forbundet med oppsigelser.
Det er dermed en modell der det er enkelt å ansette, men også enkelt å si opp folk.
– Arbeidsmarkedet der er dermed mer smidig og preget av mindre friksjon enn i mange andre land, forteller Slok.
Les også: Aksje eksploderer etter Trump-trussel
Tror Norge vil bli en industrivinner
En kontroversiell industri som mange mener Norge skal satse på fremover er datasentre. Frykten er at Norge skal sitte igjen med få arbeidsplasser og lite verdi, samtidig som datasentrene har slukt energi og ødelagt lokalsamfunn.
Hvis det er sånn at man etter hvert kan kjøre språkmodeller som Gemini eller ChatGPT lokalt på telefonen, uten å måtte gå veien om skyen, tror Slok at behovet for ekstern datakraft og datasentre generelt sett vil falle.
– Jeg mener likevel at det viktigste i denne sammenhengen ikke er selve utbyggingen av datasentre, men verdsettelsen av de største teknologiselskapene. De såkalte «». Spørsmålet er om de faktisk klarer å levere på de inntjeningsforventningene som nå er priset inn i markedet, sier han.
Men den anerkjente økonomen tror Norge vil gjøre storeslem i denne industrien.
– Det som gjør Norge veldig spesielt, er tilgangen på energi. Jeg tror faktisk at Norge vil bli en vinner når det gjelder datasentre, nettopp fordi energi er så lett tilgjengelig. Dette er et stort problem mange steder i USA og i andre land, ettersom datasentre krever enorme mengder kraft, sier Slok.