Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
I løpet av syv dager ble Venezuelas president tatt til fange av USA. Donald Trump erklærte kontroll over landet, og slengte ut trusler mot Cuba, Colombia, Mexico, Grønland, og Irans ledere. Verden har å gjøre med en Trump uten hemninger.
Så oppsiktsvekkende har åpningen av januar vært at USAs luftangrep mot Nigeria 25. desember allerede føles som fjern fortid.
Trump føler seg nå lite hemmet på hjemmebane. Internasjonalt hevder han USAs rett til å handle slik det passer ham.
Dette innebærer en kraftig opptrapping av Trumps «America First»-utenrikspolitikk.
Samtidig fortsetter presidenten å bruke tyngden sin hjemme.
De hardhendte metodene til bøllene fra Trumps Immigration and Customs Enforcement førte til at en ubevæpnet kvinne i Minneapolis ble skutt og drept, noe som utløste protester. Videoopptak har reist tvil om Trumps påstand om at hun kjørte over en ICE-agent.
Det kan diskuteres hvorvidt handlingene hans har opprinnelse i et konsistent verdensbilde. Dette er en president som følger innfallene sine og magefølelsen.
Men militær eventyrpolitikk i utlandet avleder oppmerksomheten fra svake meningsmålinger hjemme. I en alder av 79 er hyperaktiviteten også et motsvar til rykter om skrøpelighet og dårlig helse.
Likevel: Der mange i administrasjonen i hans første periode forsøkte å holde ham i tøylene, omfavner mektige skikkelser i Det hvite hus i hans andre periode presidentens dristighet og fremstiller den som strategi.

VIL HA VENEZUELANSK OLJE: Fra venstre innenriksminister Doug Burgum, visepresident JD Vance, president Donald Trump, utenriksminister Marco Rubio og energiminister Chris Wright. Foto: Bloomberg
Protestbølgen i Iran har eksplodert. Den iranske staten er i ferd med å bryte sammen, både når det gjelder valuta, priser, vann, elektrisitet og forsvar. Hvis regimet benytter vold, kan opprøret bli enda større.
Det europeisk-amerikanske forholdet i det transatlantiske alliansesystemet ligner et ekteskap på 1800-tallet. Den gangen var kvinnen overlatt til seg selv ved skilsmisse eller i krisetider. USAs president sier hva han mener, mens europeerne knapt kan gjøre noe for å hevde seg.
Frankrike har ikke klart å vedta et budsjett for 2026, og står overfor nok en runde med parlamentarisk hestehandel for å få vedtatt et budsjett innen utgangen av måneden. Budsjettfloken er symptom på et dypere problem: Et alvorlig tilfelle av kollektiv politisk udugelighet. Alle de store aktørene i fransk politikk burde skamme seg.

ANKLAGES FOR UDUGELIGHET: Élyséepalasset er den franske presidentens offisielle residens i Paris. Foto: Dreamstime