SKIEN (Dagbladet): – Hei, Linda heter jeg, velkommen inn!

Det er en energisk trønder som tar imot Dagbladets utsendte reporter og fotograf hjemme i leiligheten denne torsdagen. 

Linda Wedding Reitan viser veien inn i stua, og det tar ikke mange sekundene før vi skjønner at denne dama har mye på hjertet. 

– Her er jeg veldig engasjert. Dette er noe jeg virkelig brenner for, med tanke på bærekraft og alt. Det er så mange som sliter økonomisk, sier Linda. For henne er mat en prioriteringssak når alle regningene er betalt. 

På Tiktok og Instagram legger hun ut videoer for å inspirere med konkrete tips til hvordan du kan spare penger på mat, og samtidig lage god og innholdsrik mat. 

SPARETIPS: Linda Wedding Reitan deler videoer på Tiktok og Instagram om hvordan man kan spare mest på mathandelen. Video: Agusta Magnusdottir. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

System i matskapet

Mens hun insisterer på at det skal bli både vafler og kaffe før intervjuet er over, får hun også sagt at hun «hater» tanken på å kaste mat og «elsker» å motvirke matsvinn. 

Inne på kjøkkenet er tørrvarer sortert etter kategori og i gjennomsiktige bokser. Fryseboksen er på sin side full av proteinkilder, grønnsaker, bær og hjemmelaget tomatsaus i porsjonspakninger. 

– Fryseren er min sparegris, sier Linda og smiler. 

Tipsene og triksene kommer på løpende bånd mens det romsteres med vaffeljern, visp og bakebolle. 

Det skal samtidig filmes til en ny Tiktok-video, der også Dagbladet blir introdusert for både hjemmelaget blåbærsyltetøy og en ferdigpose med vaffelrøre som hadde best før-dato i 2024. 

Etter hvert begynner lukta å sive ut fra det doble vaffeljernet.

Fra barndommen av

Med en oppvekst i Trondheim på 1970-tallet, med foreldre som jobbet i Posten og i banken og søsken, startet Lindas glødende engasjement for mat allerede i barndommen. 

– Pappa kom fra bygda i Trøndelag og jobbet i Posten. Han var hjemme klokka halv tre hver dag. Mamma kom hjem seinere. Da var det alltid pappa som sto for middagen, og han var veldig flink til å lage mat. Alt ble laget og ingenting kastet. 

– Til jul ordnet pappa både sursild og tomatsild. Og en gang skulle han lage noe med lever, da så kjøkkenet ut som et slakteri. Men det var en grei fordeling, mamma tok seg av vaskinga. Det jeg har lært er at å lage god mat ikke er vanskelig, og det er heller ikke dyrt. Det er det å kjøpe ferdigmat som er dyrt, framholder Linda.

Et annet minne Linda trekker fram er da hun og flere av vennene som bodde i boligblokkene rundt, sto og så på at pappaen hennes stekte pannekaker iført Posten-uniform. 

– Han sto der og holdt på å kokkelere og kastet pannekaka opp i lufta, men så bommet han. Pannekaka, den havnet oppe på stekevifta, forteller Linda og ler. 

Begynnelsen

Det er gode minner og en omsorg for å ta vare på maten som gjør at hun i dag er innholdsskaper på sosiale medier der hun deler videoer fra kjøkkenet sitt og fra turer på matbutikken. 

Etter mange år i yrkeslivet, med en utdanning som frisør i bunn, ble Linda ufør. Derfor har det å dele innhold om ting hun brenner for blitt en kjærkommen og energigivende syssel. 

Hun deler åpenhjertig om hvordan hun tenker og hva hun gjør for å klare seg økonomisk. Et eksempel er at hun drifter bilen sin for pengene hun tjener som fritidskontakt i Skien kommune.

Det var en video som forklarte hvordan Linda skulle klare å leve på 500 kroner i matpenger i løpet av hele januar i 2022 som gjorde at det braket løs på sosiale medier. 

– Da tok det full fyr, sier Linda. 

Hun sier at det hun alltid prøver å vise fram noe konkret i stedet for å bare snakke om at du kan spare penger. Det er noe hun opplever at følgerne setter pris på. 

PRIORITERER: Linda forteller at hun heller foretrekker fryste rundstykker fremfor brød. – Når man driver husholdning til én person, er det vanskelig med brød som ikke blir spist opp, sier hun. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Få det til å gå rundt

Samtidig har hun fått en del kommentarer som uttrykker at dato-disken er forbundet med «skam» og omtales som «fattigmannsdisken». 

– I dag er det noe helt annet. Jeg opplever at flere unge stopper meg, studenter og andre, som sier at de har klart å spare til noe nettopp fordi de har fulgt rådene mine for å bruke mindre penger på mat, sier Linda. 

Videoene hun deler i sosiale medier baserer seg mye på hvordan du kan tilberede mat basert på det du allerede har i kjøkkenskapet. 

– Det har blitt en hobby å få til mye med mindre penger. Men nå gjør jeg det også for å få økonomien til å gå rundt, utdyper Linda. 

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at matvareprisen hadde en årsvekst på 5,7 prosent i fjor. Til sammenlikning økte matvareprisen 5,2 prosent i 2024. 

Svært høye priser på eksempelvis kaffe og kakao ga et prissjokk på sjokolade og kaffevarer i fjor, med en prisvekst på 15,2 prosent.

Deretter følger økningen på sukkerholdige varer, inkludert godteri, sjokolade og syltetøy, på 9,9 prosent. I 2024 var veksten der 6,3 prosent, ifølge SSB.

Brød- og kornprodukter og kjøtt økte med henholdsvis 3,5 og 4,1 prosent. Frukt og grønnsaker økte med 4,2 og 4,4 prosent.

Januar-prosjekt 

Linda gikk inn i det nye året med et mål om å bruke 13 kroner dagen i matpenger fram til midten av januar. En grunn var at hun ved årsslutt fikk kjøpt seks kilo grønnsaker til 177 kroner – alt ved å lete i dato-disken i alle sine lokale matbutikker. 

Dato-disken er hennes «go-to-løsning» som hun alltid sjekker for å finne gode kupp. Her finner man matvarer som er satt ned alt fra 30 til 70 prosent på grunn av kort holdbarhetsdato. Også hos sin lokale Asia-matbutikk finner hun fullt brukbare varer til en rimeligere pris. 

Hele tida vurderer Linda om det hun kjøper er noe hun kan bruke med én gang, eller om det må puttes i fryseren. 

Hun råder også til å sammenlikne matvarer på butikken, og heller velge de rimeligere alternativene som First Price og Xtra. 

RABATT: Linda passer alltid på å sjekke og aktivere kupongene fra Coop. De tar ofte utgangspunkt i varer man pleier å kjøpe. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Konseptet om å få til mer for mindre begynte for mange år siden i Trondheim da Linda ble introdusert for dato-disken. 

– Før i tida kunne man gå på Bunnpris i Trondheim og få en kilo med biff gratis, mimrer hun.

Selv om Linda beskriver prisutviklingen på matvarer som «helt tullete», har hun fortsatt å bruke dato-disken for alt den er verdt. 

– Klare meg med det jeg har

– Prosjektet om å leve på 13 kroner dagen i matpenger var noe jeg fant på etter jul, fordi jeg var blakk. Det har vært jul og det er tøft, sier Linda. 

Hun innrømmer at hun har blitt nødt til å gjøre om litt på opplegget. 

– Det er brukt opp. Men altså sult er det jo ikke. Jeg prøver å klare meg med det jeg har. Og hvis det blir krise, har jeg alltid noen tomflasker. Nå har jeg regnet ut at det blir ti middager for hundre kroner, sier Linda. 

Det klarer hun ved å basere seg på det hun har i kjøkkenskapet og fryseboksen. Linda sverger til en pose lapskausblanding, som kan brukes til det meste. I tillegg kan man på egen hånd fryse ned grønnsaker – trikset er da å kutte dem opp i biter først. 

DATO-DISK: Hver gang hun er innom matbutikken passer Linda på å sjekke disken med nedsatte varer. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Ifølge Linda kan du fryse ned alle grønnsaker, bortsett fra potet. Er den imidlertid varmebehandlet, eksempelvis forvellet eller gjort om til potetmos, kan den fryses.

Tidligere i år tok Linda en gjennomgang av fryseskapet hun har i boden, der fant hun «ei hel høne». Den har blitt kilden til flere middager, der alt omgjøres til en hønsegryte som fryses ned porsjonsvis etter å ha blitt kjølt ned. 

Når man tar opp en pakke fra frysen, kan man spe ut med eksempelvis kokosmelk under oppvarmingen, råder Linda.  

Sjekk skapet hjemme

Det konkrete trikset som går igjen hos Linda er å alltid vite hva som finnes i matskapet hjemme før man går på butikken. 

– Mange tenker for komplisert. Det du må gjøre er å rydde i skapet hjemme først, så kan du gå og handle. Det handler om å planlegge, skrive liste, hva du liker å spise, hvilke råvarer/basisvarer du har tilgjengelig.

– Når det gjelder proteinholdige matvarer, kjøper jeg alltid store kvanta som jeg kan dele opp og fryse ned, sier Linda. 

Hun trekker fram ett eksempel: 

– Hvis man som meg, en person, kjøper én kjøttdeigpakke på 400 gram. Da kan jeg dele den i fire og vakuumpakke bitene før jeg slenger dem i fryseren. 

Et annet eksempel er å vakuumpakke én og én kotelett som man putter i fryseboksen. Da kan man bare ta opp etter hvert som man trenger det, råder hun.

Én gang i året går turen til Sverige for å fylle opp lageret. Da tar hun ferja over til Strømstad, men handler heller på Svinesund der hun finner de laveste prisene. Hun er medlem i alle kundeklubber som finnes, og med medlemskap hos Color Line, sparer hun også penger på ferjebilletten. 

Selv om planlegging går på automatikk for Linda, passer hun på å skrive liste og gjøre de nødvendige forberedelsene i forkant. Å dra på spontanhandling i Sverige, det skjer ikke. 

– Egentlig hadde det beste vært om man kan gjøre én storhandling en gang i måneden. Og heller supplere én gang i uka med det man trenger påfyll av, eksempelvis melk, råder Linda. 

Smakstest

En god stund seinere, etter en solid og grundig gjennomgang av Lindas uuttømmelige liste med mattips, har sannhetens time kommet. 

Vaflene, med utgangspunkt i posen med best før-dato i 2024, skal smakes på. 

– Dette ser jo veldig godt ut, sier Dagbladets fotograf. 

Og fasiten? 

Jo, det både smakte og så ut slik vafler med hjemmelaget blåbærsyltetøy skal gjøre.